? nikke til en rytme, eller vogge i takt med musikken, kan kjennes som det skjer av seg selv n?r en sang str?mmer ut av h?yttalerne. Men har du pr?vd ? la v?re? N? har forskere funnet ut at det faktisk er umulig ? st? helt stille til musikk.
– Ingen har klart det s? langt, sier Alexander Refsum Jensenius.
Jensenius er professor i musikkvitenskap, og forsker sammen med Victor Evaristo Gonzalez Sanchez, postdoktor i biomekanikk og Agata Zelechowska, stipendiat i musikkpsykologi, p? menneskers mikrobevegelser.
Millimeterbevegelser
Hvordan vi beveger oss til musikk i dans, er noe forskere har v?rt opptatt av lenge. De bittesm?, ufrivillige bevegelsene kroppen gj?r til musikk n?r du egentlig st?r i ro, har ikke v?rt systematisk utforsket. F?r n?.
– Vi har v?rt opptatt av hvordan musikk p?virker oss. Hvor stille klarer vi egentlig ? st?, og hva skjer n?r vi virkelig pr?ver ? st? helt i ro? sp?r Jensenius.
Forskerne har unders?kt dette gjennom en rekke eksperimenter. De har til og med arrangert NM i stillstand, hvor vinnerne alts? ble de som beveget seg minst. Etter fire norgesmesterskap er resultatet klart: alle beveger seg generelt litt mer n?r de h?rer musikk.
– Det viser seg ogs? at folk st?r stille veldig likt. Gjennomsnittlig svaier hodet ditt 7 millimeter per sekund, n?r du virkelig pr?ver ? st? i ro. Det er ogs? veldig liten variasjon, standardavviket er p? bare noen millimeter, sier Jensenius.
Norgesrekorden tilh?rer deltageren som kun svaiet 3,9 millimeter per sekund.
– Det er fascinerende ? se at det er s? likt, og at kj?nn, h?yde og alder ikke ser ut til ? p?virke resultatet. Alle st?r ogs? jevnt stille. Man kunne kanskje tro at man blir sliten og beveger seg mer etter hvert, eller omvendt, men det er helt line?rt.
Dansemusikk beveger mest
Hva slags musikk du setter p?, avgj?r hvor stille du klarer ? st?. Forskerne har testet ut forskjellig musikk, og musikken som er skapt for ? danses til hadde helt klart st?rst effekt.
– Dansefot er jo et velkjent fenomen, men vi er vel de f?rste som viser at folk faktisk begynner ? bevege seg til musikk, selv n?r de fors?ker ? st? stille, sier Jensenius.
Elektronisk dansemusikk, ogs? kjent som EDM, s? ut til ? p?virke mikrobevegelsene mest, og forskerne valgte derfor ? konsentrere seg om denne sjangeren. Musikkens puls, som musikkforskerne kaller det, er avgj?rende.
– Puls er helt sentralt. Den kroppslige pulsen, den du typisk vil klappe eller marsjere etter, er 120 taktslag per minutt (BPM). Mye dansemusikk har et litt raskere tempo, noe som gj?r at vi trigges.
Detaljene skaper energi
Musikk med jevn puls, uavhengig av om det er EDM eller klassisk musikk, f?r deg til ? bevege deg like mye – eller lite – gjennom l?ta.
– Hvis du derimot h?rer p? norsk folkemusikk, som har en skjevere puls, ser vi ikke de samme utslagene p? folks mikrobevegelser. Vi testet ogs? med klassisk indisk musikk, som har en mye lenger underliggende puls. Sammenlignet med stillhet, var det ingen stor forskjell i bevegelsene.
Hvor kompleks musikken er, avgj?r ogs? hvor mye man beveger seg.
– Vi testet ogs? hvordan ulik rytmisk kompleksitet virker, fra metronom, via enkel til mer dynamisk og avansert musikk.
– Metronomen f?r deg til ? bevege deg mer enn stillhet. Det viser at en puls i bunn er viktig. Men jo mer kompleks musikken er, jo flere ting sl?r ut.
N?r du danser til EDM-musikk, er det detaljene som skaper energi. L?ta bygger seg opp, l?ftes og brytes. P? dansegulvet gj?r det at vi beveger oss med mer og mer energi.
– Det samme gjelder under stillstand, hvor musikken f?r oss til ? svaie, enten vi vil eller ei.
Mer bevegelse med hodetelefoner
Hvilken musikk du h?rer p? avgj?r hvor mye du beveger deg, men ogs? hvordan du lytter.
– N?r du spiller musikk fra h?yttalere, f?r du lyden fysisk mot deg. Det kan du kjenne foran en stor h?yttaler p? konsert. Man kunne derfor tenkt seg av hvis vi spilte musikken ?behagelig? h?yt med subwoofer, ville effekten bli at folk flyttet litt p? seg, sier Jensenius.
Forskerne fant ut at det var f? som hadde forsket p? forskjellen ved ? lytte til samme musikk fra h?yttaler og gjennom hodetelefoner.
– Man kan tenke seg at med hodetelefoner stenger vi ute sanseuttrykk, og at de derfor f?r deg til ? bevege deg, fordi du lukker deg inne i egen boble – fysisk og psykisk.
Dette viste seg ? stemme.
– Hodetelefonene gj?r at du beveger deg mest. Effekten av ? miste en sans og lukke seg inne, beveget mye mer enn den fysiske bevegelse fra h?yttaleren.
? stenge ute andre sanseinntrykk ved ? lukke ?ynene, hadde ogs? effekt p? evnen til ? st? i ro.
– Vi s? at man beveget seg gjennomsnittlig 2 millimeter mer per sekund med lukkede ?yne, sier Refsum Jensenius.
Empati viktigere enn kroppskontroll
At noen er entusiastiske dansel?ver, mens andre knapt klarer ? bevege p? stive hofter, er velkjent. Men kan hvordan du er, bety noe for hvordan musikk p?virker mikrobevegelsene dine?
– N?r det gjelder dans, s? vil kroppskontroll og forholdet ditt til musikk bety noe. Samtidig er de ?h?pl?se? og ?toned?ve? mye bedre enn de tror selv. Min erfaring er at folk danser helt fint, hvis de f?r frihet og ingen ser p? dem. Og det er ikke s? rart. Du klarer knapt g? p? gaten, eller snakke og lytte til andre, uten rytmesans. Livet er en dans – bokstavelig talt! sier Jensenius.
Men n?r det er snakk om mikrobevegelser, spiller det ingen rolle om du vanligvis er en stjerne p? dansegulvet. Alexander Refsum Jensenius og kollegaene unders?kte hvor mye testdeltagerne danset eller spilte instrumenter til vanlig, og fant at det ikke ga noe utslag p? mikrobevegelsene.
Det som derimot har betydning, er hvilken personlighetstype du har. Med stipendiat i musikkpsykologi Agata Zelechowska i spissen, gjorde forskerteamet personlighetstester f?r de ba folk pr?ve ? st? i ro.
– Det eneste tydelige funnet, er at personene som scorer h?yt p? emosjonell respons, alts? empati, beveger seg mer enn andre. Det stemmer ogs? med noen f? andre studier, og bekrefter teorier om at de med h?yere grad av empati speiler andre mennesker mer og forholder seg mer til omgivelsene, sier Jensenius.
Resultatene fra forskningsprosjektet har ogs? blitt brukt til kunst. I installasjonen Sverm-Resonans spiller gitarer av seg selv ved hjelp av mikrobevegelser. Les mer og se video fra installasjonen p? Ultima 2017.
Alexander Refsum Jensenius er professor ved Institutt for musikkvitenskap og nestleder for RITMO – Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo. Han arbeider med musikk, bevegelse og teknologi, og har lang erfaring med 澳门葡京手机版app下载 p? tvers av vitenskapelige disipliner, samt mellom kunstnerisk og vitenskapelig forskning.
MICRO Menneskelig mikrobevegelse i musikkpersepsjon og interaksjon, er et forskningsprosjekt som unders?ker hvordan musikk p?virker mikrobevegelser – de ?rsm? bevegelsene vi ser n?r vi st?r stille. Prosjektet finansieres av Norges 澳门葡京手机版app下载sr?d og avsluttes i 2020.
Vil du f? oppdateringer om forskning fra Det humanistiske fakultet p? e-post en gang i m?neden? Abonner p? v?rt nyhetsbrev!