Making Monsters er en antologi som blander fiksjon og forskning. Med antikke monstre som utgangspunkt inviterte de uavhengige publisistene i Future Fire i 澳门葡京手机版app下载 med Institute of Classical Studies i London b?de forfattere og forskere til komme med bidrag som skulle belyse antikke monstre. De arrangerte ogs? en konferanse med utgangspunkt i sp?rsm?let ?Why do we need monsters?? Resultatet er en bok som viser b?de i teori og praksis at antikkens monstre fortsatt engasjerer og er gode ? tenke med.
Boken er utgitt av det uavhengige forlaget Future fire. De har tidligere utgitt flere b?ker i krysningsfeltet mellom science fiction, fantasy og klassisk mytologi. Dette er i utgangspunktet ikke den typen litteratur jeg har v?rt mest opptatt av, men da jeg i v?r fortalte en kollega at jeg hadde jobbet en del med den en?yde kyklopen Polyfemos i forbindelse med min utforsking av pastoralen som genre, ble jeg lokket til ? skrive etterordet til denne nye boken. Og jeg angrer definitivt ikke! Ved ? lese gjennom essayene, novellene og diktene i denne antologien ble det sv?rt klart for meg at antikkens monstre er interessante ikke bare for oss som holder p? antikken og den klassiske tradisjonen, men ogs? produktive for h?yst levende skribenter. Og det ? se p? hvordan folk anvender monstre og spekulere over hvorfor de trengs belyser viktige sider b?de ved antikken og resepsjonen.
Medusa: #Metoo-offer sl?r tilbake
Et sl?ende trekk ved de ikke-akademiske bidragene til boken er at sv?rt mange av dem er politiske. Utforskingen av klassiske monstre ber?rer bl.a. sp?rsm?l som immigrasjon, milj? og behandling av psykisk syke. Ikke minst inng?r monstrene i klart feministiske prosjekter. Vi m?ter opptil flere sirener, Medusaer og Kirker. Disse damene fremst?r med sine historier som mindre monstr?se, men ikke n?dvendigvis mindre kraftfulle. Den kanskje sterkeste novellen, "Heart of stone" - skrevet av en mann, Tom Johnston – handler om et offer for seksuelt misbruk p? en katolsk barneskole som finner styrke i Medusamyten – ja, etter hvert f?r hun tilgang til Medusas spesielle krefter.
De mest kjente fortellingene om Medusa kretser rundt hvordan Perseus overvant denne kvinnen med slangeh?r som forvandlet alt som s? p? henne til stein ved ? bruke sitt skjold som speil og s? hugge hodet av henne. Et hode som i ettertid havnet p? Athenes aegide til skrekk og advarsel. I denne novellen – som i andre kunstverk i tiden – trekkes ogs? Medusas forhistorie frem i lyset. Dette er typisk en fortelling som er kjent gjennom den romerske dikteren Ovids Metamorfoser (4.753-803). Metamorfosene er som kjent et verk som tar for seg mytologiske forvandlinger, men sin vane tro er det ikke n?dvendigvis de mest opplagte forvandlingene Ovid trekker frem. Og han viser seg som den kj?rlighetsdikteren han er ogs? her. I fortellingen om Medusa, er det hennes forvandling fra vakker pike med spesielt vakkert h?r som blir forf?rt av Poseidon i Athenes tempel. N?r Athene oppdager dette straffer hun ikke Poseidon, men Medusa. Og hun forvandler henne til det monsteret hun senere ble kjent som, kvinnen med slangeh?ret. Og hennes hode havner alts? senere p? Athenes aigide. Denne versjonen av myten stiller definitivt monsteret Medusa i et annet lys. For ikke ? snakke om Athene.
Helter og monstre
Som Liz Gloyn p?peker i blogginnlegget ?On heros and monsters? - del av reklamekampanjen for Making monsters - har gjenfortellingene og kunsten ofte fokusert p? ?yeblikket der helten overvinner monsteret. Det gjelder ?yeblikket der Thesevs overvinner Minotauren, Herakles overvinner et eller annet monster, eller – som vi ser i Cellinis skulptur nedenfor – ?yeblikket der Perseus hugger hodet av Medusa. I f?lge Gloyn er det imidlertid typisk for det 21. ?rhundret at disse momentene nedtones og at man ser historien mer fra monsterets perspektiv. Ja, monstrene blir nesten sympatiske og menneskelige og har ofte et subversivt potensial. Dette stemmer definitivt med bruken av monsteret Medusa i Johnstons nevnte novelle. Det stemmer ogs? p? et vis med bruken av Medusa i en av den feministiske kanons mest ber?mte tekster, "Medusas latter" (?Le rire de la Meduse?, 1975), av Helene Cixous. Gloyn kobler dette bl.a. til fokus p? mangfold og forskjell, utfordring av normaliteten.
Skj?nt bildet er definitivt ikke entydig. I Mary Beards pamflett Women & Power (tidligere omtalt p? denne bloggen) trekker Beard frem hvordan sterke kvinner som Hilary Clinton og Angela Merkel stadig blir fremstilt som Medusa av sine motstandere. Og her er det nettopp ?yeblikket der Medusa overvinnes som er mest interessant.
Monstrenes kraft
Snarere enn ? fortvile over at monstrene ikke lar seg redusere til trender eller det til en hver tid politisk korrekte, er dette et eksempel p? hvordan de klassiske monstrene kan brukes og tolkes p? mange m?ter, og hvordan de nettopp g?r utenp? lettvinte fors?k p? ? begrense deres kraft. Som Holly-Anne Eilander skriver i et dikt i bokens Making monsters: ?I am more than what you make of me?.
B?de boken Making monsters og disse eksemplene viser videre hvordan monstrene fortsatt er levende. Selv ble jeg nylig sl?tt av artisten Bj?rks selvfremstilling p? sitt siste albu Utopia. Kanskje ikke noe klassisk forbilde her, men definitivt monstr?s.
PS
Den nye boken kommer med en tilh?rende gratis fargebok, s? v?r s? god: lag ditt eget monster.
PPS
Future fire kj?rer for tiden en omfattende digital reklamekampanje. I denne inng?r bl.a. et mikrointervju p? Facebook med undertegnede.
Logg inn for ? kommentere