Latiner i London

Mens man i Norge ofte f?ler seg som litt av en sjelden fugl n?r man holder p? med antikken, er det ingen i England som lurer p? hvorfor i all verden man har valgt ”classics”. Her er det fremf?ring av antikke dramaer p? universitetene, relevante seminarer ? g? p? hver dag og fantastiske bibliotek. Men antikken er ogs? aktuell utenfor universitetet: bokhandlenes bestselgere handler gjerne om antikken og professorer i ”classics” er kjendiser. Akkurat n? er Cambridge professor Mary Beards lille bok om Women & Power – i lys av #metoo-kampanjen dessverre altfor aktuell -  i vinduet og ved disken i alle bokhandler. 

I London er det mer enn arkitekturen som minner om antikken. Her hovedbygningen til University College London (UCL) hvor jeg dette semesteret er visiting fellow.

Denne v?ren tilbringer jeg min forskningstermin som visiting fellow ved Department of Greek and Latin ved University College London. Planen er dels ? oppdatere seg p? det som r?rer seg innenfor det klassiske feltet internasjonalt og dels ? f? tid til egen forskning om resepsjonen av Catilina – Romas erkeskurk i f?lge de fleste kilder. I denne bloggen skal jeg forh?pentligvis komme med noen smakebiter fra begge disse prosjektene.

Bibliotekene

Hittil har jeg konsentrert meg mer om nettverksbygging og generell orientering, enn forskning.  Dvs. jeg har langt p? vei lagt grunnen for mye av arbeidet med min egen forskning – la meg kalle det infrastruktur. Jeg har nemlig f?tt bibliotekskort til de viktigste relevante bibliotekene her i London – b?de det antikkvitenskapelige biblioteket til Institute of Classical Studies, The Warburg Institute sitt bibliotek som s?rlig omfatter den klassiske tradisjon og British Library som har det meste.

Fordelen med de to f?rste bibliotekene er at de har ?pne hyller slik at man selv kan vandre rundt p? skattejakt – kanskje er boken ved siden av den lette etter superrelevant for deg. Warburg-biblioteket har tatt denne ideen helt ut gjennom sitt helt egne hyllemarkeringssystem. Dette biblioteket grunnlagt av kunst- og kulturhistorikeren Aby Warburg i Hamburg og senere (1933) flyttet til London, gjenspeiler nemlig denne spesielle forskerens interesser ikke bare i samlingen, men ogs? i organiseringen av den. Warburg var opptatt av en tverrfaglig tiln?rming til den antikke tradisjon. Alle b?kene er fordelt i fire brede kategorier med hver sin etasje: ”Image”, ”word”, orientation ” (religion og filosofi) og ”action” (historie). Og innenfor disse er de ofte organisert tematisk. F.eks. kan man finne temaer som "resepsjonenen av den trojanske sagnkrets" osv. B?kene er selvsagt utstyrt med hyllemarkeringsnumre, men disse er sv?rt omfattende (kan v?re 50 b?ker innen samme nummer). Dette er selvsagt irriterende dersom man leter etter en helt spesiell bok, men supert dersom man ?nsker ? f? oversikt over et felt. I dette sv?rt vennlige biblioteket kan man dermed g? p? en lettere ledet skattejakt i dagesvis. 

Bokhandlene

Jeg nevnte bokhandlene i ingressen. For tiden er det s?rlig tre klassiske innslag som dominerer. Det ene er promovering av en serie hendige sm? b?ker med Cicero-utdrag ansett spesielt relevante for v?r tid (i Princeton university press?serie Ancient wisdom for modern times) i Waterstones i Bloomsbury under overskriften antikke selvhjelpsb?ker. Her finner man et utvalg av Ciceros tankegods samlet mellom to permer i et hendig lommeformat og med titler som  ”How to run a country” og ”How to grow old”  i tillegg til den i denne bloggen tidligere omtalte valgkamppamfletten til Ciceros bror, ”How to win an election”.

Det andre antikkelementet i bokhandlene her er en relativt ny historisk roman, Confessions of the young Nero av Margaret George (som tidligere har skrevet om bl.a. Cleopatra og Elizabeth I). Jeg har akkurat startet, mulig noen rapporter kommer senere. Forel?pig litt rart ? lese om det uskyldige barnet Nero. 

#antikken too

Det uten tvil kommersielt mest popul?re - og dessverre aktuelle - klassiskinnslaget n?r man tr?ler rundt i London er Mary Beards lille bok Women & Power som ligger strategisk plassert p? flere steder i samtlige bokhandler  jeg har v?rt i og av The Guardians kommentator allerede er utropt som en feministisk klassiker. Jeg har observert flere lese den p? undergrunnen (formatet er velegnet) og da vakten p? Warburg biblioteket sjekket innholdet i sekken min p? veien ut i g?r kommenterte han at dette ikke var det f?rste eksemplaret han hadde funnet i sin jobb.

Boken er basert p? to foredrag Beard holdt. Hennes hovedargument er at man ikke enkelt kan putte kvinner inn i en maktstruktur som hun hevder allerede er kodet som mannlig. Snarere m? vi redefinere definisjonene av b?de makt og ledelse. I dette arbeidet mener hun antikken er god ? tenke med. For det f?rste for ? gjennomskue de mannlige m?nstrene og deres r?tter. Her bruker hun mye plass p? den antikke retorikken der en god retoriker nettopp var en vir bonus dicendi peritus (god mann kyndig i ? tale). Beard (og mange med henne) hevder at vir  (mann) her ikke skal leses som person, men kobles til kj?nn og ideer om maskulinitet. Noe man kan finne st?tte for n?r man ser b?de i l?reb?kene – f.eks. i r?d om stemmeleie – og i talene (en vanlig sverteteknikk er ? anklage motstanderen for umandig oppf?rsel). For det andre – og mer oppmuntrende -, mener hun at man f.eks. hos Ovid og andre antikke forfattere ogs? kan finne eksempler p? kvinnelig makt som ikke f?lger de mannlige reglene. F.eks.. i Ovids fortelling av myten om Filomela som etter en voldtekt f?r kuttet av tungen, men vever sin historie slik at alle kan se hva hennes svoger har gjort mot henne (Ovid, Metamorfoser, 6.438-619). 

Filomela vever sin egen voldteksthistorie. En engelsk versjon av Ovids fortelling om Filomela.
Filomela vever sin egen historie. Burne Jones tresnitt 1896.

 

Et annet eksempel er anekdoten om Marcus Antonius kone, Fulvia, som etter Ciceros d?d (Cicero hadde holdt de mest van?rende taler over Antonius, de s?kalte filippiske) angivelig stakk sine h?rn?ler inn i hodet hans der det hang til spott og spe p? forum. Beards metaforiske r?d er ? fors?ke ? finne noen moderne h?rn?ler.

Dette kan virke drastisk og mange vil nok ikke n?dvendigvis v?re enig med henne, men Beard er ikke en som skriver og snakker med sm? bokstaver og hun kaller boken et manifest. For meg var den sv?rt tankevekkende og fikk meg til ? se enkelte ting klarere. Selv om jeg nok tenker at vi har kommet lenger i Norge enn man har i England m? jeg innr?mme at jeg gjenkjenner mer i boken hennes enn jeg skulle ?nske at jeg gjorde. Beard er imidlertid n?ye p? ? understreke at hun ikke n?dvendigvis mener antikken kan gi oss enkle l?rdommer for idag. Men hennes lille lettleste bok er et godt eksempel p? hvordan man kan bruke antikken for ? l?fte blikket litt opp i v?r selvopptatte tid og kanskje se hvor mye av v?rt tankegods kommer fra og dermed v?re bedre rustet til identifisere og takle sider ved dagens samfunn.

Klassiske kjendiser: Jeg vil bli Mary Beard n?r jeg blir stor!

Det er imidlertid ikke bare Mary Beards bok som vekker interesse, hun er selv blitt et ikon. Samme dag som jeg startet ? skrive dette blogginnlegget hadde The Guardian en tre siders artikkel om Mary Beard under overskriften "The cult of Mary Beard". Hun er ikke lenger bare kanskje verdens mest kjente klassiskprofessor og antikkformidler (se f.eks. hennes Roma-serie p? BBC), men har ogs? blitt en akademisk rollemodell. B?de hennes r?ffe og mildt sagt uformelle og uredde stil, hennes stadig kritiske og nysgjerrige holdning - aldri selvtilfreds og alltid ?pen for diskusjon - og hennes eget karrierel?p som tobarns mor og hennes n? sv?rt s? offentlige figur som middelaldrende kvinne blir fremhevet som paradigmatiske. Selv om hun ogs? har f?tt mye kritikk  og enkelte avisanmeldere mente hun burde holde seg og sine skjelett tenner langt unna TV-skjermen, leses hun med interesse ikke bare av typiske Guardian lesere. Hennes solide kunnskaper om antikken respekteres i alle leire. Avisen forteller om nesten "boyband" tilstander da Mary Beard ble oppdaget av en skoleklasse p? tur. Det er ogs? laget egne T-skjorter med emblemet "When I grow up I want to be Mary Beard" (angivelig basert p? et dikt).

Gitt Beards eksentrisitet er det nesten konkurranse i ? fortelle Mary Beard-historier. Avslutter derfor denne bloggen med min Mary Beard historie. Da jeg var postdoc (eller Rome scholar, som det het) ved det Britiske instituttet i Roma (British school at Rome) i ?r 2000 kom Mary Beard p? bes?k for ? holde en gjesteforelesning. Da jeg kom inn i rommet trodde jeg imidlertid at en "baglady" hadde g?tt feil og satt seg ved kateteret. Der satt en uflidd dame med gr?tt h?r, to store plastposer og bena p? bordet. Jeg tenkte: "dette blir pinlig. Noen m? kaste henne ut". Men dette var alts? Mary Beard som fikk en sv?rt dannet introduksjon av direkt?ren og etterp? holdt et glitrende innlegg. HUn har definitivt ikke pr?vd ? tilpasse seg maktstrukturer eller ? finne en akseptabel femininitet. P? mange m?ter kan man si at hun nettopp har klart det hun anbefaler andre kvinner ? gj?re i Women & Power, dvs. plukket opp de metaforiske h?rn?lene. 

 

 

Emneord: Retorikk, Feminisme, Bibliotek, antikkforskning
Publisert 30. jan. 2018 15:44 - Sist endret 3. jan. 2019 09:05

Logg inn for ? kommentere