Robert Harris? trilogi om Cicero, en fiktiv biografi f?rt i pennen av Ciceros sekret?r Tiro, har g?tt sin seiersgang rundt verden. H?sten 2017 ble denne overf?rt til scenen og spilt som avslutningen p? Royal Shakespeare Company?s “Roman season” p? The Swan theatre i Stratford-upon-Avon. De som trodde at de hadde g?tt glipp av det har imidlertid n? en ny sjanse: Stykket er satt opp p? The Gielgud theatre i London og g?r frem til 8. September.
(Dette blogginnlegget er del av en serie om mitt p?g?ende prosjekt om den romerske rebellen Catilina. For mer bakgrunn om Catilina og prosjektet , se Catilinaria I eller den engelske prosjektpresentasjonen p? bloggen til The Institute of Classical Studies.)
Fra roman til scene
Romantrilogien er gjort om til seks dramaer fordelt p? to forestillinger av Mike Poulton under tittelen Imperium. The Cicero plays. Til sammen er dette hele 7 timer teater. Er man riktig ivrig kan man faktisk se begge forestillingene p? en l?rdag.
Poulton har konsentrert seg om Ciceros “kamper” mot sine forskjellige motstandere: Catilina, Clodius, Marcus Antonius og Caesar. Og Cicero viser b?de sine styrker og svakheter gjennom disse kampene. De tre f?rste skuespillene har f?tt tittelen Conspirator, mens de tre siste heter Dictator. Den f?rste delen dreier seg f?lgelig mest om Catilina og Ciceros fors?k p? ? bevare republikken, mens den andre tar for seg Caesars samling av makten og republikkens slutt. Skj?nt Caesar fremtrer mer og mer som Ciceros egentlige hovedmotstander ogs? i den f?rste delen.
Noe av det beste med Robert Harris?trilogi er hans sans for det politiske. Romantrilogien er p? mange m?ter en politisk thriller. Harris er interessert i det politiske maktspillet. Harris har da ogs? bakgrunn som politisk journalist og r?dgiver for New Labour. Catilina-bindet, Lustrum, er sogar dedikert til Labour-politikeren Peter Mandelson. Men romanene er langt fra versjoner av britisk politikk i toga. I et intervju I programheftet uttaler da ogs? Harris at hovedmotivasjonen for ? skrive om Roma var ? finne “a way of writing about politics that was universalised”. At det politiske maktspillet er helt sentralt ogs? i dramaversjonen fremkommer tydlig i den overordnede tittelen: imperium(makt). Og det er ogs? de generelle politiske betraktningene som virker som de treffer publikum i salen.
Dette politiske spillet kommer i kildene s?rlig frem i taler – v?re seg politiske taler eller rettstaler - som jo er performative tekster. Shakespeares romerdramaer er likeledes ikke minst ber?mte for sine taler (tenk p? “Friends, Romans, Countrymen”). I del I er det nettopp i de litt lengre talepartiene stykket fungerer spesielt godt. I forlengelsen av en Shakespeare season kunne man kanskje forventet flere lengre talepartier. Jeg synes nok at en del av beskj?ringen av romanene gikk p? bekostning av det ganske subtile og kompliserte politiske spillet og under fremf?ringen ble det litt mye hyl og skrik fremfor ordduell. Men det har kanskje mer med fremf?ringen enn dramatiseringen ? gj?re (dramaversjonen er for?vrig utgitt som egen bok).
Catilina som omdreiningspunkt
Jeg var selvsagt aller mest opptatt av fremstillingen av Catilina da jeg s? stykket. Plottet er strammet betydelig inn i forhold til romantrilogien og Catilinas konspirasjon har f?tt en prominent plass som det dramatiske omdreiningspunktet i hele del 1 som jo ogs? har f?tt tittelen Conspirator (hvis man kom til stykket uten forkunnskaper kunne man jo ut fra tittelen nesten trodd at konspirat?ren var hovedpersonen eller at det var Cicero som var konspirat?r).
Neten hele f?rste bok om Ciceros vei til makten er str?ket. Stykket ?pner med at man finner liket til det som angivelig var menneskeofferet brukt i Catilinas ed (s?rlig utbrodert i de senere kildene) natten f?r Ciceros inaugurasjon som consul og hans vei dit fortelles kun I enkelte tilbakeblikk av sekret?ren Tiro. Som i romanen opptrer Tiro som forteller og gir publikum nyttig bakgrunn og st?r for overgangene. I det f?rste stykket bygger konflikten seg opp. I det andre stykket topper den seg opp med Catilinas valgnederlag og Ciceros tale mot ham i senatet. Og p? slutten er det Catilinas hode som bringes til Cicero (ikke belagt i kildene, men ikke helt usannsynlig jf. Pompeius?skjebne). I del tre, er det igjen en rituell foranledning, denne gang Clodius?skjending av Bona dea-festivalen. N?r Cicero nekter ? forsvare ham, f?r han en fiende for livet og Clodius bruker den ukonstitusjonelle henrettelsen av konspirat?rene for ? f? sendt Cicero i eksil. Hele del I avsluttes med et fantastisk tabl? der Clodius og hans mobb roper ut ?Welcome to Rome!?. Snarere enn fortellingen om Ciceros ?finest hour?, blir Catilinaaff?ren her begynnelsen p? slutten i en slags ?rise and fall?-modell.
Fremstillingen av Cicero er, som i romanen, sv?rt god og fremf?ringen er en imponerende skuespillerprestasjon av Richard McCabe. Han kommer frem med b?de styrker og svakheter, men man ender opp med en viss sympati for denne noe pomp?se og selvopptatte politikeren som til slutt spilles utover sidelinjen. Men selv om Cicero fremstilles relativt nyansert og i Catilinaaff?ren i f?lge Poulton/Harris ikke bare spiller med rene kort – noen av bevisene viser seg i denne versjonen ? v?re fabrikert – er Catilina fremstilt som en sjablongmessig skurk. For meg blir det vanskelig ? se hvordan han faktisk kunne f? folk med seg – noe han jo fikk. Det er lite ? se av de kvalitetene som kildene faktisk tilskriver ham (Cicero, Pro Caelio12 og Sallust 5). Hans taler blir r?ft ropt ut og han g?r raskt over i h?ndgemeng. Sallust skriver imidlertid at han hadde mer enn nok av veltalenhet – det var klokskap han manglet (satis eloquentiae, sapientiae parum). Catilinas mer sofistikerte bakgrunn som nobel blir definitivt ikke gjort noe vesen av. Han fremst?r mer som en brutal br?leape.
Sammenlignet med de ?vrige teaterstykkene om Catilina der det ofte gj?res mye ut av kvinnerollene, er kvinnerollene i Harris/Poultons versjon forbausende beskjedne. For oss er det n?rliggende ? tenke p? Ibsens Catilina, der Aurelia og vestalinnen Furia spiller en sv?rt fremtredende rolle, men allerede i den tidlige teatertradisjonen er det flere st?rre kvinneroller skrevet inn. Curius?elskerinne Furia som hos Sallust er den som g?r til Cicero, er hos Harris/Poultry blitt en nerv?s og underdanig slavinne ved navn Camilla. Clodius?s?ster Clodia blir fremstilt som en sexgal “babe” totalt uinteressert i politikk – i sterk motsetning til hvordan hun opptrer hos Steven Saylor i togakrim?en The Venus Throw– og hvordan hun er en akt?r som er viktig ? sverte for Cicero i hans forsvar av Caelius (jf. talen Pro Caelio).
Moderne (til h?yre): Pompeius a la Trump. Her skuespilleren Christopher Saul.
Begge illustrasjoner hentet fra teaterets nettsider.
Fremmed og moderne
Scenografien er sober og legger vekt p? romersk murstein og mosaikk. Dette er ?penbart f?r Augustus etterlot seg en by av marmor. Paletten kan minne litt om Fellini eller TV-serien Rome – her g?r det i r?dt og purpursjatteringer. Karakterene har en slags generiske eksotiske kostymer i duse farger og n?r de er i senatet markeres det ved enkle sm? ekstra hvite skjerf. I det hele tatt er det noen fantastisk vakre tabl?er og en slags diskret tidl?s fremmedhet over det hele. Vestalinnene er aldeles nydelige og n?r Caesar opptrer som pontifex maximus er han nesten som en pave.
Da Harris?romaner kom ut lette journalister og anmeldere etter samtidige paralleller, men noks? forgjeves utover det mer generiske. Det mest spesifikke man den gang pekte p? var Pompeius’ kamp for ekstraordin?r makt for ? f? bukt med sj?r?verne som kunne sees som en parallell til tiden etter 11/9. Panikk for piratene og argumentasjon langs linjen ”er du ikke med oss er du mot oss” blir et viktig ledd i samlingen av makt p? f?rre hender, et avvik fra normale lover og et skritt i retning republikkens fall. Det er faktisk karakteren Pompeius som ogs? i teaterversjonen minner oss om v?r egen tid. Denne gangen er det imidlertid ikke bare et hint. Han er utstyrt med en usannsynlig h?rfasong og Ciceros replikk i det Pompeius heroisk vender hjem fra ?sten, er ?For the love of the gods, Tiro, don?t laugh at the hair?. Og litt senere sier han om Pompeius: ?I doubt he could do much damage. He has all those qualities which I value most in political opponents – no imagination, no intellect, no cunning, no oratorical skills. I wonder who he?ll choose as his running mate? His hairdresser perhaps? Or maybe just hair?? I motsetning til den mer prinsipielle og historisk forankrede parallellen om ekstraordin?re fullmakter i en krisesituasjon i romanen, er parallellen til Trump overtydelig, uhistorisk og rett og slett d?rlig smak. Jeg tenkte at dette kanskje var noe skuespillerne hadde lagt inn n? (skriver dette rett etter Trumps m?te med Nord Koreas leder), men den gang ei: Begge replikkene fant jeg i manus. Heldigvis er det lite av slike feiltrinn i resten av stykket og fremstillingen av Cicero er vel verdt det i deg selv. Jeg har i alle fall bestilt billett til del II.
Logg inn for ? kommentere