Den romerske s?kalte konspirat?ren Catilina (108-62) er en av de mest kjente anti-heltene vi har fra antikken. Fortellingen om hans fors?k p? statskupp i Ciceros konsulat (?r 63 f. Kr.) etter ? ha tapt nok et konsulvalg planla han i f?lge kildene ? myrde consulen og g? til angrep p? Roma. Den s?kalte catilinariske sammensvergelse er en av de best dokumenterte episoder vi har fra antikken. Ja, n?r det hele spisser seg til kan vi f?lge hendelsene dag for dag. Men kildene til episoden er sv?rt s? ensidige.
Kildene til Catilina
Mannen bak den ene hovedkilden, talene mot Catilina, var Cicero, Catilinas hovedmotstander. Hans fire taler mot Catilina er hans ?v?pen? i denne kampen. De to f?rste av disse talene kan man lese p? norsk i Klassisk talekunst. Cicero fikk senere tittelen landsfader (pater patriae) fordi han reddet staten fra Catilina (skj?nt han ble ogs? senere sendt i eksil av sine motstandere for m?ten han straffet konspirat?rene p?, men det er en annen historie). Cicero bruker i sine skrifter sin seier over Catilina for alt den er verdt og som en krumtapp i definisjonen av sin egen konsulgjerning.
Den andre hovedkilden er Sallust og hans relativt korte historiske monografi skrevet ca. 20 ?r etter hendelsene, Bellum Catilinae eller De coniuratione Catilinae (oversatt av Egil Kraggerud i Catilina og Ibsen). Her fortelles historien om Catilinas sammensvergelse rammet inn av en teori om om det romerske rikets moralske nedoverbakke. Catilina blir dermed det ultimate symptom p? alt som er galt. Skj?nt Catilina er en noe mer nyansert karakter her enn hos Cicero – han f?r bl.a. holde to ganske gode taler og hele fortellingen slutter med hans heltemodige d?d.
B?de Cicero og Sallusts skrifter ble raskt skolepensum. Ciceros catilinariske taler ble regnet som retoriske mesterverk og Sallusts monografi var akkurat passe lang og akkurat passe moralsk. Navnet Catilina ble relativt tidlig brukt som eksempel p? en erkeskurk. I ?ttende bok av Aeneiden plasserer Vergil en skjelvende Catilina hengende fra en klippe foran furiene i midten av Aeneas?skjold.
Skurk eller helt?
Men hva var Catilinas motivasjon? Og var han virkelig s? skurkete som Sallust og Cicero skal ha ham til? Han fikk folk med seg og selv Cicero innr?mmer – selvsagt i en annen sammenheng, dvs. i det han skal forsvare sin protesjé Marcus Caelius Rufus i talen Pro Caelio - at Catilina hadde sine kvaliteter og at selv gode menn fulgte ham. Sannheten om Catilina kommer vi nok aldri til, og det er heller ikke den som er mitt anliggende. Men hans resepsjonshistorie er mangslungen og interessant.
Vi har ved siden av Ibsen store navn som Ben Jonson, Voltaire og Salieri som lot seg inspirerer av historien. Vi har en skoletradisjon med deklamasjons?velser og skoleteater som fortsatt blomstrer p? YouTube. Vi har en politisk bruk av Catilina b?de som skremmebilde og ideal og som st?tte for b?de h?yre- og venstreside. Ja, for selv om Catilina oftest blir brukt som skurk – sogar en Hitlerfigur - s? finnes det unntak. Skj?nt man kan undre seg over at det ikke er flere subversive stemmer. Hvorfor kalte Rosa Luxemburg og co. sin gruppe for Spartcusforbund (etter lederen for slaveoppr?ret) og ikke Catilina, som en moderne stemme har lurt p?. Eller er dette kanskje ikke s? rart gitt m?ten Cicero styrte resepsjonen? Som Ibsens Catilina sier etter ? ha h?rt Cicero i senatet:
Et annet sp?rsm?l er hvorfor Catilina aldri slo an p? film? Mens Catilinas dramatiske historie er popul?r nettopp i drama - v?re seg jesuittenes skoleforestillinger eller p? YouTube, har han ikke vist seg s? popul?r p? film. Jeg har bare funnet referanse til en enslig italiensk film fra 1910 og den har forel?pig vist seg umulig ? fremskaffe. Vi har imidlertid en god del romaner og i det siste har Catilina blitt popul?r innen togakrimgenren – da typisk som ?g?ten Catilina?. Og Catilina spiller selvsagt ogs? en viktig rolle i Robert Harris?popul?re trilogi om Cicero, som n? ogs? har blitt til teater.
Resepsjonen av Catilina kan ikke minst f? oss til ? tenke gjennom hvordan vi forholder oss til antikkens historieskriving, antikkens eksemplaritet og hvordan antikke karakterer brukes i moderne ideologiske eller estetiske prosjekter. Et blikk p? Catilina-resepsjonen kan ogs? f? oss til ? se mangfoldet av muligheter (og umuligheter) i fortolkningen av det antikke materialet.
Et forskningsprosjekt tar form
Det er nettopp Catilinas resepsjon jeg ser n?rmere p? i min forskningstermin og som jeg forh?pentligvis skal gi noen smakebiter fra p? denne bloggen. Emnet er enormt og hittil er det forbausende lite gjort p? feltet. Da jeg skrev innledningen til en bok om antikkresepsjon p? norsk, Antikken i ettertiden, var det naturlig for meg ? bruke Ibsens Catilina som eksempel, men da jeg skulle forankre denne i den st?rre tradisjonen - finne boken eller artikkelen om Catilinaresepsjonen - fant jeg den simpelthen ikke. Typisk s? mangler det et oppslag om Catilina i den ellers s? utmerkede oppslagsverket fra Harvard University Press, The Classical Tradition. Da jeg spurte en av redakt?rene hvorfor Catilina manglet, visste han ikke, men foreslo at jeg kanskje burde gj?re noe med saken.
Man kan sp?rre seg hvorfor det relativt sett er gjort s? lite p? Catilinas resepsjon? En forklaringsmodell er kildenes – og s?rlig Ciceros – enorme retoriske seier. En annen er det faktum at feltet er s? stort at det er vanskelig ? favne. En tredje forklaringsmodell er at det noen store navn til tross ofte har v?rt ungdom eller amat?rer som har kastet seg over Catilina og at resepsjonen dermed preges av mye juvenilia eller dilettanteri. Skj?nt det siste gj?r jo ikke resepsjonen n?dvendigvis mindre interessant. Snarere tvert imot. Og i og med at hovedkildene til aff?ren, Sallusts og Ciceros tekster, har st?tt s? sterkt i skolen er Catilinaresepsjonen direkte preget av lesningen av disse tekstene og ikke bare sjablongmessige gjenfortellinger.
Forel?pig er jeg i en slags kartleggings- eller sommerfuglfase der jeg fors?ker ? finne ut hva som finnes og hvilken bit jeg skal kaste meg over. Ikke minst er det viktig ? finne materiale som jeg kun har tilgang til mens jeg er i London (skj?nt med dagens digitalisering er det mindre viktig). ? hoppe slik er p? ett vis frustrerende – man f?r ikke fordypet seg i noe. P? den annen side er det sv?rt berikende. Man blir klar over problemstillinger og fremstillinger som kaster lys over hverandre n?r man leser p? tvers av tid og genre. F. eks. satt jeg en dag med en helt fersk bok om konspirasjonsfortellinger i antikken som bl.a. argumenterer for at kvinner er fremtredende i disse. Det kaster et ekstra lys over de moderne dramaene om Catilina der en av de store variablene er nettopp bruken av kvinner.
Forel?pig er planen ? bruke dette semesteret p? ? skaffe meg en viss oversikt. Jeg skal ogs? legge frem mine forel?pige tanker for kolleger i England p? diverse seminarer. Videre, er planen ? legge ut en bibliografi p? nett som stadig kan suppleres og ? arrangere en st?rre workshop om temaet.
P? denne bloggen vil jeg benytte anledningen til ? rapportere fra noen av mine funn underveis. I forbindelse med et foredrag p? Institute of Classical Studies I London laget jeg ogs? en engelsk bloggpresentasjon av prosjektet.
Logg inn for ? kommentere