(Dette er ledd i en serie der jeg presenterer tanker underveis i mitt forskningsprosjekt om resepsjonen av Catilina. For en innledning til temaet, se f?rste blogginnlegg, Catilinaria I)
I min utforskning av Catilinas resepsjon har jeg kun funnet én film om Catilina, filmen Catilina av Mario Caserini fra 1910 eller 1912 (forskjellige kilder gir ulik dato). Filmen har i tillegg hittil vist seg umulig ? oppdrive. Her i London har jeg bl.a engasjert en av dagens eksperter p? romere p? film, Maria Wyke, i jakten, men uten hell. Da jeg presenterte mine funn p? en gjesteforelesning i Bristol, kom en av publikummerne imidlertid med en interessant opplysning. Han mente ? huske en litter?r Catilinafilm-innspilling i en av den britiske filosofen og forfatteren Iris Murdochs romaner. Og sannelig, i hennes debutroman Under the net (1954) foreg?r et helt kapittel (kap. 12) i et filmstudio under en filminnspilling av en film om Catilina.
Antikk eller moderne agitasjon?
Murdochs roman blir ofte betegnet som en lettere komisk pikareskroman og handlingen er umulig ? oppsummere med f? ord. I hovedsak dreier det seg om den unge skribenten Jakes jakt p? sin gamle venn Hugo som ledd i ? komme seg videre i livet. Dette f?rer ham ut p? ville eventyr som bl. a involverer kidnapping av en filmstjernehund ved navn Mr Mars. Midt i denne jakten (dvs. i kap. 12) befinner hans gamle venn seg i et filmstudio i syd London under en innspilling av en film om Catilina- Filmen er annonsert som At last! The truth about Catiline. Jake kommer seg inn p? settet som er en pappversjon av antikkens Roma midt i det han (og leserne) tror er en flammende tale av Catilina foran den romerske plebs. Det viser seg imidlertid at talen er en reell og samtidig politisk tale som holdes av Jakes venn Lefty, lederen for The New Independent Socialist Party, foran alle de romerske statistene. Det hele blir avbrutt av at en gruppe fra The United Nationalists g?r til angrep. Hugo og Jake redder Lefty ved ? lage en liten eksplosjon som f?r kulissene til ? kollapse. Til slutt kommer politiet. Jake slipper unna ved ? la filmstjernehunden Mr Mars spille syk – hvem nekter vel en hundeeier med syk hund som m? til veterin?ren ? slippe forbi politisperringene?
Iris Murdoch var sv?rt vel bevandret i antikken. Hun startet sine universitetsstudier i Oxford med klassiske studier f?r hun viet seg til filosofien og hadde ogs? en aff?re med antikkhistorikeren Arnoldo Momigliano. I romanen kommer hun med et ?penbart sleivspark til klassiske kolleger n?r den fiktive forh?ndsomtalen skryter av at de har hatt ?no less than three ancient historians on the payroll?. Og omtalen av fremstillingen av Catilinas hustru, Aurelia Orestilla, r?per n?r kjennskap til kildene. Men episoden er ogs? en god kommentar til Catilinaresepsjonen.
Jake vandrer rundt som i en slags dr?m mellom de romerske kulissene, men etter hvert som han h?rer mer og mer av hva den flammende taleren som st?r p? toppen av en kjerre sier til den begeistrede plebsen, er det noe som skurrer:
Some of the words which it was uttering began now to find their way to my ears. It said: ?And that comrades is the way to get rid of the capitalist system. I don?t say it?s the only way, but I do say it?s the best way?. I stopped. For all I knew Marxism might rapidly be transforming the study of ancient history; all the same this sounded rather odd. Then in a flash I realized that the speaker was not Catiline but Lefty.
Jake har fors?vidt rett i at marxismen ogs? til tider har inntatt antikkens historie og lesningen av Catilina. For eksempel skrev Marx?venn Edward Spencer Beesly en lang artikkel om Catilina der han hevdet at Catilina var en type revolusjon?r og at hans konspirasjon ble fremprovosert av Cicero. Beesly gj?r dette helt eksplisitt, men Jakes sammenblanding gj?r dette mer implisitt og allment. Det Jake tar for ? v?re en antikk fiktiv tale, viser seg alts? ? v?re en moderne reell tale. Slagordene p? plakatene er ikke romerske innskrifter ment for settet, men reelle politiske plakater. Her viser Murdoch frem hvordan det antikke og moderne kan v?re til forveksling likt og hvordan det antikke materialet kan fylles med moderne politisk mening. I den senere analysen av Leftys tale, er det som om Jake analyserer en antikk tale etter alle kunstens regler selv om han n? vet at det er Lefty. Skj?nt episoden viser ogs? hvordan sammenblandingen kan skurre.
Kollaps i kulissene
For ? slippe unna slagsm?let og ? redde Lefty sprenger Hugo deler av settet slik at Roma kollapser og det hele blir liggende i rykende ruiner. Men hva er det som faller? Er det det antikke Roma? Fiksjonen Roma? Catilinas og/eller Leftys prosjekt? Eller er det tidsavstanden? Samtidig som fiksjonen er ?penbar – vi vet at det er et filmsett, ?plastic and Essex board? - og Jake gj?r mye ut av kameraene og lyssettingen, gikk Jake en stund rundt i en slags dr?mmeaktig virkelighet og trodde han h?rte den antikke Catilina. Eller er kollapsen snarere et fors?k p? ? splitte de to niv?ene - vise at det ikke g?r?
For meg blir Murdochs kapittel i Catilinaresepsjonen et godt eksempel p? ambivalensen mellom identitet og forskjell som alltid er tilstede i resepsjonen, men av og til kollapser som i en eksplosjon.
Kanskje gj?r jeg for mye ut av denne ene scenen i Murdochs roman, men Murdoch er definitivt en l?rd forfatter med mange lag som gjerne utfordrer sine lesere. Scenen var neppe en kommentar til Catilinas manglende n?rv?r p? lerretet. Romanen er heller ikke hittil filmet. Skj?nt akkurat denne scenen er kanskje ikke s? oppmuntrende for en fremtidig filmprodusent heller ...
Logg inn for ? kommentere