(Dette er ledd i en serie der jeg presenterer tanker underveis i mitt forskningsprosjekt om resepsjonen av Catilina. For en innledning til temaet, se f?rste blogginnlegg, Catilinaria I)
De til dels sv?rt fantasifulle YouTube versjonene som presenterer Catilina-episoden er innbyrdes sv?rt forskjellig. Mens noen har flyttet rivaliseringen mellom Cicero og Catilina til kampen om ? bli borgermester i London (se bildet) har andre gjort om dramaet til en "rap-battle". Mens noen bruker moderne dresser har har andre badek?per. Ogs? genremessig varierer de: fra sm? dramaer til musikal, tegneserie, animasjon og intervju. I kvalitet varierer de fra proff moderne reportasje til sv?rt hjemmelaget.
Selv om Catilina fremst?r som en tydelig skurk i de fleste av disse s? vidt jeg har kunnet se s? langt, er det ofte sv?rt s? u?rb?dige fremstillinger vi f?r av Cicero. Og der hvor fremstillingene er mer svart hvitt, er fremstillingene ofte s? klisjemessige at de i seg selv virker mistenkelige – f.eks. den amerikanske kampanjevideon for Cicero der Cicero gj?r spenstige armhevinger og smiler foran kameraet, mens Catilina er daff og sparker de fattige. Noen kommenterer ogs? eksplisitt kildenes ensidighet, f.eks. i den nevnte rap-versjonen uttaler Cicero arrogant til slutt:
Now you?re lying alone in your grave,
while I can write history as ever I crave.
Ikke minst viser disse videoene frem at dagens skoleelever kan v?re u?rb?dige og ha det morsomt i sin omgang med klassikerne. Mitt poeng her er imidlertid ikke noen fullstendig analyse av disse videosnuttene (det kan jeg muligens komme tilbake til), men p?pekningen av skolens rolle i disse, Catilinas tilstedev?relse p? pensum og Catilina-historiens appell til ungdommer.
Pensum og pedagogikk
Felles for de fleste av disse YouTube-innslagene er at de er skolearbeider eller utf?rt av unge (til dels sv?rt unge mennesker – h?y kvisefaktor i filmene). Mange er eksplisitt fremstilt som elevarbeider eller innslag i skolekonkurranser. Dette er langt fra nytt. Jeg vil hevde at de st?r i en lang tradisjon - fra antikkens deklamasjons?velser via jesuittenes drama til dagens YouTube-versjoner og henger tydelig sammen med skolens helt essensielle rolle i resepsjonen av Catilina ettersom kjernetekstene for v?r kjennskap til episoden, Sallusts Bellum Catilinae og Ciceros taler mot Catilina har v?rt skolepensum nesten s? lenge de har eksistert.
I skolen leste man ikke bare tekstene. De ble memorert og bearbeidet p? forskjellig vis. Et viktig element i de antikke skolene var s?kalte deklamasjons?velser – en slags retorisk rollespill - der elevene skulle holde fiktive taler. Allerede den antikke Cicero-kommentatoren Asconius vitner om at Catilinastoffet ble brukt til slike. Enda mer direkte dramatisk var jesuittenes pedagogiske metode. De lot elevene sette opp scener fra bibelen og antikkens historie som ledd i oppl?ringen. Flere av de f?rste moderne Catilinadramaene vi kjenner til er nettopp hentet fra jesuittene. Dessverre er det ofte ikke mer enn rolleliste og synopsis bevart. Men ogs? flere av de mer ber?mte og bevarte Catilinadramaene kan sies ? ha sitt opphav hos jesuittene. Forfatterne bak de to mest ber?mte 1700-talls dramaene om Catilina, henholdsvis Prosper Jolyot Crébillon (Catilina, 1748) og selveste Voltaire (Rome sauvée ou Catilina, 1752) hadde begge sin utdanningsbakgrunn fra jesuittene.
Ogs? hos v?r egen Ibsen er det en klar kobling til skolesf?ren. Han skriver i sitt forord til andreutgaven om hvordan han selv med disse tekstene p? kveldstid i det han skulle g? opp til eksamen artium. Heller ikke han hadde kommet i kontakt med dem og vel heller neppe latt seg inspirere av akkurat denne episoden fra romersk historie dersom ikke Cicero og Sallust hadde v?rt p? hans skolepensum.
?Catilina was not only a hero – he was me?
Her om dagen kom jeg over en minneverdig skildring av fremf?ringen av et skoledrama p? en amerikansk pikeskole p? 1920-tallet i kapittelet ?Figures in the clock? i forfatteren og kritikeren Mary McCarthys selvbiografi, Memories of a Catholic Childhood (1957). N?r McCarthy skal hjelpe sin s?nn med latinleksene faller en lapp ut av McCarthys skolegrammatikk midt i deres jakt p? vokativ. Dette viser seg ? v?re listen over utstyret til McCarthys kostyme for latinklubbens fremf?ring av dramaet i fem akter hennes latinl?rer hadde sydd sammen av Ciceros og Catilinas taler (sistnevnte fremstilt hos Sallust). McCarthy husker episoden som om det var i g?r og forteller vittig og levende om fremf?ringen. Hun er ikke n?dig overfor latinl?reren, Miss Gowrie, som bl.a. valgte ? bruke hele Ciceros f?rste tale (31 min.). ?How far, at length, Mis Gowrie, could you abuse their patience??. Selv spiller hun Catilina med stor overbevisning. ?Catiline was not only a hero – he was me?. (Litt p? samme m?te som det ble sagt at da Voltaire spilte Cicero i sitt eget stykke Rome sauvée, s? var det i f?lge kritikerne vanskelig ? skille Voltaire fra Cicero). Hun g?r inn for gjennom sin rollefremf?ring ? reversere historien og gjenreise Catilinas ?re. Og Catilina fikk mer applaus enn Cicero.
Den eldre McCarthy kommenterer senere at hun n? mener Catilina var en gangster. I det hun reflekterer over dette beskriver hun seg selv og latinl?reren som ?wooden weather figures in a German clock, one which steps out while the other swings back into the works, as response to atmospheric pressures? i det deres sympatier alternerer mellom Catilina og Caesar i gymnas?rene. Denne metaforen, som hun ogs? bruker som kapitteloverskrift, kan gjerne brukes om resepsjonen av de romerske historiske figurene generelt. Men engasjementet og innlevelsen som McCarthy oppviste er typisk for ungdom. (Hun kaller det selv ?childish rebelliousness?). Fremf?ringen viser til et subversivt potensial i det tilsynelatende sv?rt s? ensidige kildematerialet (jeg skal komme sterkt tilbake til reformistiske lesninger av Catilina) - akkurat som flere av YouTubeversjonenes karikaturer p? sitt vis bidrar til ? vise frem ensidigheten i kildene og dermed ?pner opp for at det kan finnes en mindre svart/hvitt-versjon.
Logg inn for ? kommentere