Norge er en kaffet?rst nasjon. Nordmenn drikker faktisk nesten mest kaffe i verden, bare sl?tt av Finland n?r det gjelder kaffeforbruk i forhold til folketallet. Kaffe gj?r oss opplagte p? jobben og er v?r fremste sosiale drikk.
Ville Norge simpelthen stoppe opp uten den svarte substansen?
Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig, begge fra Sosialantropologisk institutt, leder 
serien Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Tema for fjerde episode er kaffe. Barista og kaffeimport?r Tim Wendelboe og sosialantropolog Runar D?ving er gjester.
D?ving er professor ved H?yskolen Kristiania og har forska p? forbruksm?nstre. Han mener nordmenn f?rst og fremst f?r et sosialt problem om de ikke drikker kaffe.
- Vi har massevis av ord knytta til kaffe i det norske spr?k, ord for situasjoner hvor kaffe inng?r som et obligatorisk element. De som liker kaffe tenker kanskje ikke s? mye p? det, men man blir invitert p? kaffe hele tida. I offentlige sammenhenger er det kanskje greit ? si nei takk til en kaffekopp, men i mindre, private sammenhenger kan det ikke ? drikke kaffe v?re et reelt problem, sier D?ving.
- I Norge trakter vi ogs? vanligvis kaffen, da konsumerer vi mer. En espresso, som er vanligere i andre land, gir mindre mengde. Kaffetrakteren er ofte det mest sentrale stedet p? en arbeidsplass, sier han.
Avholdsbevegelsens betydning
Den norske kirke og arbeiderbevegelsen m? ikke undervurderes n?r det kommer til etableringa av norske kaffevaner, mener Tim Wendelboe.
- Alkoholforbruket i Norge var sv?rt h?yt f?r kaffen kom. Kirka starta med kirkekaffe, og det finnes jo enn?. Jeg er fra B?rums verk, og jeg husker vi blei fortalt at p? jernverket blei arbeiderne betalt med alkohol, fordi da stakk de ikke av. Dette var tendenser arbeiderbevegelsen ville motkjempe og heller erstatte med kaffe, sier han.
En annen grunn til at vi drikker s? mye kaffe i Norge, er if?lge Wendelboe et underskudd p? dollar etter krigen.
- Vi bytta kaffe mot klippfisk med Brasil, s? vi slapp unna den indonesiske kaffen som vi egentlig hadde r?d til ? kj?pe, sier han.
I dag er kaffe blitt helt sentral for det sosiale samspillet her p? berget, if?lge Hylland Eriksen.
- Kaffe er en substans beskjeden nok til at vi kan dele den med fremmede. Det er uforpliktende ? stikke og ta en kopp kaffe, sier han.
Del av moderniteten
Ei kaffeb?nne er kanskje liten, men den kan v?re et bilde p? noe s? stort som globalisering, if?lge Thomas Hylland Eriksen. Kaffe kommer opprinnelig fra ?st-Afrika: Etiopia, muligens Jemen p? den andre siden av R?dehavet. Kaffe kom til Europa relativt seint, via Italia og Tyrkia. P? 1600-tallet var det flere etablerte kaffehus som bare blei viktigere i l?pet av 1700-tallet, hevder antropologen.
- De fikk en demokratisk funksjon. Folk kom sammen for ? diskutere filosofi eller litteratur eller politiske sp?rsm?l. Og det viktigste var at de var edru og klare i toppen. Tidlig var det ogs? s?nn at det befant seg aviser p? disse stedene, sier han.
- Kaffehus har v?rt en siviliserende institusjon i europeisk historie, sier Hylland Eriksen.
Kvinnene fikk ogs? ny arena med kaffehusenes inntog, if?lge Runar D?ving.
- Kaffehusene har absolutt spilt en viktig rolle i likestillinga, sier han.
Koloniale m?nstre
B?de kakao og kaffe blei i f?lge Runar D?ving etter hvert vikla inn i koloniale m?nstre. De st?rste kaffeprodusentene er i dag Brasil og Colombia. Nesten 40 prosent av kaffen vi importerer i Norge kommer fra Brasil.
- Varene ledsaga hverandre. Det blei seilt slaver over Atlanteren fra Afrika, og med skipene tilbake kom det bomull, tobakk, kaffe og sukker, sier Thomas Hylland Eriksen.
Runar D?ving p?peker at presset for ? ?ke konsum av sukker blei knytta til kakao og kaffe.
- Det er ikke sikkert det er en direkte sammenheng der, men at kolonialismen, trekanthandelen og slaveriet er en del av kaffehistorien er ganske klart, sier han.
Kaffesnobb
If?lge Tim Wendelboe fungerer kaffehandel p? kommersiell basis p? bakgrunn av liknende premisser som i slavetida, hvor man skal betale minst mulig for best mulig vare. Som kaffeimport?r kj?per Wendelboe kaffe fra etisk sertifiserte g?rder som driver i liten skala i Latin-Amerika.
- Prisene p? kommersiell kaffe settes p? bakgrunn av tilbud og ettersp?rsel, p? b?rsen. Den eneste som ikke f?r lov til ? p?virke prisen, er bonden. Per dags dato er prisen for r?kaffe den samme som p? 1970-tallet. Det vil si at bonden har samme l?nn som p? 70-tallet, sier han.
- Konsekvensen av at det er s? billig er at den colombianske farmeren aldri vil kunne komme til ? kj?pe seg en bil, sj?l om han jobber tolv timer om dagen, seks dager i uka, sier Thomas Hylland Eriksen.
Han mener at en st?rre kvalitetsbevissthet rundt kaffe vil f?re til ?kt aksept for h?yere priser, noe som igjen vil smitte over p? produksjonsbetingelsene.
- Jeg er en kaffesnobb. Jeg kj?per dyr kaffe og maler den sj?l. Det er jeg stolt av, sier han.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet, produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
- Hvorfor har Sverige og Norge h?ndtert pandemien s? ulikt? H?r sosiolog Cathrine Holst og statsviter Jostein Askim i episode 35.
- B?r vi snakke mer om det norske klassesamfunnet? H?r sosiolog Maren Toft i episode 36.