I fortida sto norske fattigfolk i suppek?. Mange kjenner Christian Kroghs ber?mte maleri av kvinner og barn som kjemper om et stykke br?d i Kristiania p? slutten av 1800-tallet. Men som mange av de europeiske landene kom Norge ut av andre verdenskrig med en vesentlig st?rre ?konomisk likhet, og i l?pet av Arbeiderparti-?ra p? 1950-tallet blei likheten til sj?lve b?rebjelka for den sosialdemokratiske konstruksjonen, slik vi kjenner den i dag.
Fra og med 1980-tallet har ulikheten ?kt. Er det igjen p? tide ? snakke om Norge som et klassesamfunn?
- Klasse er ikke n?dvendigvis langt framme i bevisstheten til folk i dag. Klasse er et strukturelt og overgripende fenomen, samtidig som det styrer mye av hvordan vi er sammen, sier Maren Toft.
Hun er postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og har forska p? norske klasseforskjeller. Toft mener den norske etterkrigshistorien er ei fortelling om kollektiv klassereise.
- Vi er et land som har reist oss, vi har hatt stor ?konomisk vekst, vi har gjort bruk av v?re naturressurser og berika oss, og det har kommet alle til gode. Vi har bygd opp en velferdsstat med universelle rettigheter, og vi har et utdanningssystem som er demokratisk orientert, sier hun.
Men sj?l om ulikhetene p? noen omr?der er relativt sett mindre enn andre land, betyr ikke det at klasseulikhetene i Norge b?r ufarliggj?res, mener Toft.
- P? noen omr?der er det absolutt ganske store forskjeller i det norske samfunnet, og det gjelder spesielt fordelinga av formue og konsentrasjon av formue blant de aller rikeste, sier Toft.
Nettverk er et klassesp?rsm?l
Klasse er tema for tredje episode av Sm? steder, store sp?rsm?l, en podkast fra Universitetsplassen med Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig som programledere, begge fra Sosialantropologisk institutt.
I podkasten understreker Hylland Eriksen betydninga 
av ? kjenne mange mennesker litt, s?kalt ?tynne? b?nd. Som en del av Alna-prosjektet forska antropologen p? beboerne i omr?det Furuset, en del av Groruddalen nord?st i Oslo. Et av hovedfunnene var at de med minoritetsbakgrunn hadde mange tynne b?nd. Men relasjonene var ikke del av et nettverk som minoritetene kunne utnytte til egen vinning.
- De mangla nettverk for ? komme inn i kulturlivet, eller noen av middelklasseyrkene de hadde et ?nske om ? lykkes i. Dette gjelder nok for arbeiderklassen generelt: Det er ikke f?rre tynne b?nd, men andre tynne b?nd enn folk med middelklassebakgrunn, sier Hylland Eriksen.
Hardt arbeid
I den forbindelse trekker St?le Wig inn Jonas Gahr St?re. Wig er forfatter av den uautoriserte biografien om Arbeiderparti-lederen, Seierherren (2014).
- St?re vokste opp p? Oslos vestkant og var s?nn av en skipsmegler. Han tok et bevisst valg om ? tre inn i Arbeiderpartiet framfor H?yre, som var det naturlige valget i hans milj?, sier Wig.
Han mener det oppsto en myte om St?re at han gikk mot str?mmen. ”Jeg har ikke f?tt noe gratis”, har St?re uttalt i et intervju med Dagbladet.
- Men i virkeligheten var det tunge str?mninger i familien og i St?res klassebakgrunn som ga ham en fordel p? arbeidsmarkedet. Det kan virke som om overklassen ofte forteller en historie om seg sj?l som kanskje ikke helt stemmer, sier Wig.
If?lge Toft eksisterer en kulturell forestilling om at det er mer rettferdig at ulik tilgang p? makt og privilegier i samfunnet er basert p? hardt arbeid, enn hvis man arver penger eller f?r tilgang p? fordeler som andre ikke har tilgang p?.
- Det er en legitimeringsstrategi som jeg tror resonnerer med de aller fleste av oss, sier hun.
?kende forskjeller
Hvordan st?r det s? til med klasseforskjellene i Norge? Maren Toft understreker at det er vanskelig ? gi et overordna svar p? hvor vi er p? vei, fordi ulike tendenser peker i ulike retninger. Men hun sl?r fast at de rikere blitt rikere, ogs? i Norge.
- Generelt har vi en sammenpressa l?nnsstruktur som f?rer til noks? sm? forskjeller i inntekter, men ser du p? betydninga av velst?ende foreldre, g?r det norske samfunnet i retning av mer ulikhet, sier Toft.
St?le Wig undrer seg over hvorfor vi ikke da mobiliserer mer p? bakgrunn av klasse i politikken.
- Sj?l om klasse finnes i verden, strukturerer v?re muligheter og kan spille inn p? hvordan vi har det sammen, forst?r vi ikke livet i klassetermer, sier Toft.
- For at klasse skal finnes for oss m? klasse skapes gjennom symbolsk arbeid, som den franske sosiologen Pierre Bourdieu ville sagt. Politikere og talspersoner i offentligheten mobiliserer spr?ket med tanke p? hvordan konflikter i samfunnet forst?s, sier hun.
Wig poengterer at det dermed ligger et ubrukt potensial i politikken, hvis politikere begynner ? snakke om klasse.
- Det eksisterer jo forskjeller der ute, sier han.
Klasse i seg sj?l er komplekst, if?lge Toft, det finnes ingen ?quick fix?.
- Men jeg tror det at vi snakker om det, i seg sj?l vil hjelpe p? klasseforskjellene, sier hun.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet, produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
- Hvorfor har Sverige og Norge h?ndtert pandemien s? ulikt? H?r sosiolog Cathrine Holst og statsviter Jostein Askim i episode 35.
- Hva er egentlig pandemiens pris? H?r ?konom Steinar Holden og VG-kommentator Astrid Meland i episode 34.