Debatten har p?g?tt i flere ?r – og fortsetter: B?r skolen legge bort b?kene og heller satse p? digitale l?sninger – eller b?r det meste fortsette som f?r?? Gj?r nettbrett og pc-er at elevene l?rer mer og bedre – eller er det heller tvert imot?
Svar trengs, for utbredelsen av digitale enheter i norske klasserom g?r lynraskt.
– Daglig bruk av nettbrett n?r fordoblet seg fra 2015 til 2019. Flere og flere elever stadig lenger ned i klassetrinnene har n? f?tt sin egen digitale enhet, som regel et nettbrett, p?peker professor ?ystein Gilje. Gilje er faglig leder for FIKS – 澳门葡京手机版app下载, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen, en enhet p? Universitetet i Oslo som samler informasjon om den digitale utbredelsen – i frav?r av nasjonal styring eller oversikt.
– I skole?ret 2020/21 har ?tte av ti elever n? sin egen iPad, pc eller Cromebook, forteller han.
Unyansert debatt
Professor ?istein Anmarkrud p? Institutt for spesialpedagogikk, UiO, har forsket p? leseforst?else og lesing av sammensatte tekster i mange ?r. Han synes debatten om hva digitaliseringen gj?r med elevenes l?ring og lesing, er for dogmatisk og svart-hvitt.
– Jeg etterlyser en mer nyansert diskusjon om n?r og hvor mye nettbrett og andre digitale verkt?y b?r brukes i undervisningen, og hvor tidlig i skolel?pet teknologien b?r komme, sier han.
Han viser til at digitaliseringen av skolen har g?tt mye raskere enn forskningen p? feltet.
– Derfor ligger den forskningsbaserte kunnskapen som skolen trenger, bak den pedagogiske praksisen, erkjenner han.
– Selv om de grunnleggende lesetekniske prosessene trolig er de samme enten elevene leser p? skjerm eller p? papir, viser flere nye studier at forst?elsen hos elevene blir bedre n?r lesingen skjer p? papir, p?peker Anmarkrud, og viser til sin kollega, professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia – som er en sentral europeisk forsker p? feltet. Han 澳门葡京手机版app下载er med flere forskere p? UiO.
Elevene forst?r mindre
Salmerón har gjennomf?rt en rekke studier de siste ?rene for ? finne ut hva som bidrar til ? ?ke eller redusere elevenes leseforst?else – enten det er p? papir eller skjerm.
"Studien v?r viser at jo mer bruk av digitale hjelpemidler i disse timene, dess lavere er leseforst?elsen."?
Den nyeste analysen som Salmerón og forskerkollegene hans har gjennomf?rt, er basert p? sv?re mengder data fra amerikanske skoler, n?rmere bestemt resultater fra lesetester p? 4. og 8. trinn over mange ?r. – Datasettet er representativt og tillater oss ? generalisere analysene v?re til ? gjelde alle elever p? disse trinnene i USA, opplyser han.
Forskernes konklusjoner er klare: ? lese p? skjerm er mindre gunstig n?r grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal ?ves inn – vokabulartrening, leseflyt, avkoding – som jo nettopp er de sidene ved lesing som er aller viktigst p? de laveste klassetrinnene.
– Studien v?r viser at jo mer bruk av digitale hjelpemidler i disse timene, dess lavere er leseforst?elsen. Det samme resultatet fikk vi da de m?lte l?rernes bruk av digitale verkt?y i praksis?velser, som leseflyt. Jo mer disse verkt?yene ble benyttet, dess lavere er forst?elsen hos elevene, forteller Salmerón.
Det er blant de yngste elevene at den uheldige virkningen av ? lese p? skjerm er st?rst. Den negative sammenhengen mellom skjerm og leseforst?else er betydelig st?rre i 4. klasse enn i 8. klasse.
?– Det tyder p? at jo lenger ned i klassetrinnene og jo mer grunnleggende ferdigheter som skal ?ves inn, dess st?rre er de negative virkningene av ? lese p? skjerm, p?peker den spanske forskeren.
Men digitale verkt?y kan ogs? bidra til bedre l?ring:
– N?r de digitale hjelpemidlene brukes til informasjonsinnhenting og prosjektarbeid, er forholdet motsatt: Da ser vi en tydelig positiv sammenheng b?de p? 4. og 8. trinn, poengterer han.
?Ikke kast de trykte b?kene dine?
Salmerón viser til at forskning inntil nylig ikke har kunnet gi entydige svar p? om elever forst?r best n?r de leser p? papir eller skjerm. For noen ?r siden fikk imidlertid han og forskergruppen han leder, tilgang til databaser fra store land med lesepr?ver gjennom mange ?r. N?rmere bestemt 54 studier og mer enn 170 000 deltakere.
Analysen de gjennomf?rte p? grunnlag av det store datamaterialet, munnet ut i artikkelen: ?Don’t throw away your printbooks. A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension? fra 2018. For f?rste gang l? n? en solid studie p? bordet som kunne gi svar p? om mediet i seg selv, enten det er papir eller skjerm, kan ha noe ? si for forst?elsen.
Unders?kelsen omfattet lesing av tekster som ser like ut p? papir og p? skjerm – alts? line?re tekster uten lenker, multimedia og bilder, og som derfor ‘bare’ skal leses. Kan mediet da spille noen rolle?
Ja. Forskerne s? tydelig at mediet har betydning. Barn forst?r bedre n?r de leser p? papir enn n?r de leser p? skjerm. Fordelen med ? lese p? papir er spesielt stor n?r elevene leser lengre fagtekster og n?r lesetiden er begrenset, konkluderte forskerne. N?r elevene leser fortellende tekster derimot, fant de ingen forskjell mellom papir og skjerm.
Digitalt innf?dte?
Barn og ungdom i dag omtales gjerne som ‘digitalt innf?dte’ – omgitt som de er av digitale enheter n?rmest fra f?dselen. De tidligste studiene forskerne har med i analysen sin, er 20 ?r gamle og omfatter elever som er vokst opp med papirb?ker som sitt prim?re lesemedium.
Forskerne antok at de ville se mindre forskjell i elevenes leseforst?else mellom papir og skjerm jo nyere studiene var. All den teknologierfaringen som de yngre generasjonene har, skulle v?re nok til ? utligne eventuelle negative virkninger av skjermlesing – og dermed gj?re dem like gode, eller bedre i stand til ? forst? det de leser p? skjerm sammenliknet med papir.
Men noen ganger viser det seg at ?velse ikke gj?r mester: En blir ikke flinkere til ? forst? det en leser p? skjerm bare fordi en gj?r det mye. Forskerne fant nemlig ut at de negative effektene av lesing p? skjerm sammenliknet med papir ikke har minket, men tvert imot ?kt de siste 20 ?rene, uavhengig av aldersgruppe og tidligere erfaring med digitale medier.
Dette mener Salmerón b?r f? konsekvenser:
– ? sikre elever skoleb?ker og tekster p? papir kan v?re en effektiv m?te ? forbedre leseforst?elsen p?. Men siden innf?ringen av digitale enheter i skolen synes uunng?elig, m? det gj?res en innsats for ? trene elever i ? lese p? skjerm, og da er det n?dvendig ? utvikle effektive, digitale l?ringsomgivelser, understreker han.
Mangler forskning
Selv om Ladislao Salmerón selv har bidratt med mange nye forskningsresultater, etterlyser han likevel mer kunnskap og peker p? behovet for s?kalte randomiserte kontrollerte tester.
– Selv om slike unders?kelser ikke er like vanlig i utdanningsforskning som i helseforskning – der noen grupper f?r en gitt behandling og andre tjener som kontrollgrupper og det er tilfeldig hvem som havner hvor – finnes det noen studier p? innf?ringen av ny teknologi i skolen som n?rmer seg et slikt opplegg. De tegner et heller negativt bilde, erkjenner han.
– Her er ett eksempel: I ?rene 2009–2016 fulgte noen av mine kolleger hundrevis av skoler i Spania i forbindelse med det s?kalte ??n laptop per barn-programmet?. De sammenliknet skolene som ble med i programmet med skolene som valgte ? st? utenfor. De fant ut at elevene som fikk utdelt hver sin laptop, gjennomg?ende presterte d?rligere i flere fag, som spr?k og matematikk, sammenliknet med elevene p? skolene som ikke ble med i programmet, forteller forskeren.
Flinke jenter taper mest
I Norge finnes det kun ett par forskere som har testet leseforst?else p? papir versus skjerm gjennom ? benytte randomisering. Professor Anne Mangen og f?rsteamanuensis Hildegunn St?le p? Nasjonalt senter for leseoppl?ring og leseforskning i Stavanger har, sammen med Knut Schwippert ved Universitetet i Hamburg, testet leseferdighet blant elever p? 5. trinn. Forskerne utnyttet en mulighet som oppstod i 2015, da Nasjonal kartleggingspr?ve i lesing gikk fra ? v?re p? papir til ? bli digital.
Forskerne utviklet to sammenliknbare versjoner av en leseforst?elsespr?ve (A og B), og ga elevene den ene versjonen p? papir, den andre p? skjerm. ?
– Halve klasser gjorde test A digitalt, mens den andre halvparten gjorde test A p? papir – for deretter ? bytte til test B uka etterp?. P? andre skoler var ordningen omvendt, forteller hun.
Mangen er tilfreds med at hele 1139 elever var med i unders?kelsen, og at forskerne klarte ? f? til et eksperimentelt design med randomisering p? klasseniv?.
– Det var tilfeldig hvilke av elevene innenfor hver klasse som tok den ene versjonen f?r den andre. Og det var tilfeldig hvilke elever som tok pr?ven p? papir f?rst og skjerm etterp?.
"Det ? v?re en god leser p? skjerm – i det ligger det at du faktisk ogs? er en god leser p? papir."
Resultatene viser at elever p? alle ferdighetsniv? i gjennomsnitt presterte bedre p? den papirbaserte leseforst?elsestesten enn p? den digitale versjonen. Noen av resultatene overrasket forskerne:
– Vi trodde at gutter skulle prestere bedre i den digitale testen enn i testen p? papir, men det gjorde de ikke. Derimot viste det seg at de h?yest presterende jentene, alts? de flinkeste leserne, tapte mest p? den digitale versjonen – sammenliknet med papirversjonen.
Overflatisk lesing
– Hvorfor er leseforst?elsen d?rligere p? skjerm?
– 澳门葡京手机版app下载en kan ikke gi noen entydige svar, men det er lov ? spekulere, sier Salmerón, og peker p? at det mest sannsynlig er snakk om et helt sett av faktorer som p?virker elevenes lesing og l?ring.
– Vi kan for eksempel tenke oss at elever betrakter nettbrett og pc-er mer som spillenheter enn som l?ringsverkt?y. Vi vet dessuten at en del programmer tar mye oppmerksomhet bort fra l?ringsform?l. Og vi har ogs? grunn til ? tro at elever mangler trening i ? takle kravene som digitale tekster stiller.
?istein Anmarkrud viser til den s?kalte ‘shallow processing-hypotensen’ som en mulig forklaring p? forskjellen i leseforst?else mellom digitale og papirtekster. Digitale tekster har noen kvaliteter som gj?r at leseren ofte forblir p? et mer overflatisk niv? – b?de perseptuelt og kognitivt.
– N? som vi bruker skjermen nesten hele tiden, venner vi oss til ? lese kjapt og lite grundig – vi skroller oss gjennom avisartikler, sjekker innom sosiale medier og f?r med oss en videosnutt. Denne overflatiske prosesseringen tar vi kanskje med oss n?r vi leser lange tekster p? nett, p?peker han.
Anne Mangen er spesielt opptatt av den kroppslige dimensjonen ved lesing, og minner om at vi har en annen fysisk tilgang til tekstens utstrekning n?r vi leser i en bok enn p? en skjerm.
– Vi har st?rre oppmerksomhet n?r vi holder det vi leser i hendene. Vi merker det selv, at en mekanisme sl?r inn og skjerper fokuset. Vi bruker fingrene aktivt, blar fra side til side p? en annen m?te enn n?r vi sitter foran en skjerm. Vi f?r en fysisk opplevelse av hvor langt vi er kommet. P? en skjerm er all slik informasjon visuell og har dermed ikke samme fysiske forankring som trykte medier. Det kan bidra til at skjermlesingen blir mer overflatisk, tror hun.?
L?rerne trenger oppl?ring
For ? styrke leseforst?elsen peker ?istein Anmarkrud p? l?rernes kompetanse, og understreker at lokale skoleledere ikke kan fylle klasserom med nettbrett og pc-er og samtidig tro at best mulig bruk og best mulig l?ring skal skje av seg selv.
– Skjermen er en utmerket m?te ? l?re mye p?, men ogs? en utmerket m?te til ikke ? l?re noe som helst. Mye avhenger av den pedagogiske bruken – som igjen avhenger av bevissthet og kunnskap hos l?reren, poengterer Anmarkrud.
Han viser til at noen kommuner har gode opplegg for etter- og videreutdanning, mens andre mangler dette helt.
– Den nyeste Monitor-unders?kelsen viser at den viktigste kilden til digital kompetanse blant norske l?rere i 2019 er pr?ving og feiling, etterfulgt av selvstudium og veiledning fra kolleger. Mer formalisert og systematisk skolering forekommer derimot sjelden, konstaterer han.
Langlesing er viktig
Anne Mangen p?peker at digitale tekster gir en spesiell mulighet til ? tilpasse dem etter den enkelte elevens behov. – N?r de er utformet med tanke p? leseren, kan digitale tekster virke positivt p? elevenes forst?else og motivasjon, sier hun. ?
"Forelesere i humanistiske fag skj?rer n? ned p? pensum og legger isteden opp enklere tekster, og noen bytter ogs? ut skriftlig materiale med podkast og video, fordi studentene rett og slett ikke greier ? lese like lange og krevende tekster som f?r."
– Men det ? v?re en god leser p? skjerm – i det ligger det at du faktisk ogs? er en god leser p? papir. Den internasjonale leserunders?kelsen PIRLS: Progress in Reading Literacy Study, viser at det er leseferdighetene p? papir som st?tter opp under gode leseferdigheter og leseforst?else p? skjerm – og ikke omvendt.
Forskeren anbefaler l?rere ? bruke papirtekster n?r elevene skal lese for ? l?re. ? lese lengre, sammenhengende tekster er en sv?rt viktig del av lesing – og samtidig minst kompatibel med skjerm.
– N?r vi vet fra stadig mer forskning de seinere ?rene, at det er nettopp er denne typen lesing som er viktigst for ? utvikle gode leseferdigheter og leseforst?else, da er det uheldig at stadig mer av lesingen i klasserommet skjer p? digitale flater, mener hun.
Studentene sliter
Forskeren viser til at utholdenhet er viktig, og at den ikke trenes ved ? lese p? skjerm. Langlesing har hatt d?rlige k?r i norsk skole, og mange norske elever sliter n? med ? lese en lengre tekst, som en roman.
– Min amerikanske kollega, lingvistikk-professor Naomi Baron og jeg har gjennomf?rt en studie der vi ser samme tendens ogs? i h?yere utdanning. Forelesere i humanistiske fag skj?rer n? ned p? pensum og legger isteden opp enklere tekster, og noen bytter ogs? ut skriftlig materiale med podkast og video, fordi studentene rett og slett ikke greier ? lese like lange og krevende tekster som f?r.?
Spennende artikkel. Hvordan kan jeg f?lge med p? utvikling av forskning i dette feltet??
P? forh?nd takk,
Tommaso
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.