7.1 Gjeldende rammer for arbeidstid
Rammer for arbeidstid er gitt i arbeidsmilj?loven og supplert av bestemmelser i statens hovedtariffavtaler.
Begrepet "arbeidstid" er definert slik i arbeidsmilj?lovens § 10-1 (lovdata.no):
Med arbeidstid menes den tiden arbeidstakeren st?r til disposisjon for arbeidsgiveren.
Uttrykket "til disposisjon" skal forst?s slik at det forutsetter at arbeidstaker er tilgjengelig for arbeidsgiver for ? utf?re oppgaver i henhold til arbeidskontrakten. Reisetid til og fra arbeidsstedet inng?r dermed ikke i arbeidstiden.
7.1.1 Tariffbestemt normalarbeidstid
Normalarbeidstid er regulert gjennom hovedtariffavtalenes § 7.
Ordin?r arbeidstid i staten er 37,5 timer netto - dvs aktiv arbeidstid - pr uke. Spisepause p? 30 minutter pr dag kommer i tillegg, slik at normal ukentlig tilstedev?relsesplikt er totalt 40 timer. Arbeidstiden skal i den utstrekning det er mulig legges i tidsrommet mellom kl. 07.00 og 17.00 og fordeles p? fem dager pr uke.
Individuelle arbeidstidsordninger kan organiseres p? ulike m?ter. Aktuelle alternativer kan v?re:
- jevnt fordelt arbeidstid, dvs fremm?te og avslutning til regelmessig tidspunkt
- forskj?vet arbeidstid, ut over bl.a. daglig ramme kl. 07.00-17.00
- gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid, dvs at man i perioder jobber mye mot mindre i andre perioder
- fleksitidsavtale, dvs at arbeidstaker selv kan variere daglig og ukentlig fremm?te
Arbeidsgiver avgj?r i kraft av styringsretten om det er behov for ordning med forskj?vet arbeidstid. Arbeid til ulike tider p? d?gnet vil imidlertid kreve arbeidsplaner som skal dr?ftes med tjenestemannsorganisasjonene, jf hovedavtalens § 18 nr. 1 g og § 22 ne 2.. Arbeidsplanen skal vise hvilke dager, uker og m?neder arbeidstakeren gjennom ?ret har lengre og kortere arbeidstid.
7.1.2 Rammer for arbeidstid ved UiO
Ved UiO er det forskjell p? arbeidstid for teknisk/administrativt og ?vrig personale.
Universitetets teknisk/administrative personale f?lger arbeidstiden for sentraladministrasjonen i staten (departementene), som har 37,5 timer pr uke inkludert spisepause. Arbeidstidsordningen inneb?rer sommer/vintertid, med arbeidstid kl 08.00 -15.00 fra 15. mai til 14. september og kl. 08.00 – 15.45 fra 15. september til 14. mai.
Ansatte i teknisk/administrative stillinger (inkl bibliotekarstillinger) ved UiO har dermed i snitt 37,5 timer ukentlig tilstedev?relsesplikt, fordelt med arbeidstid p? 35 timer pr uke i perioden 15. mai -14. september og 38,75 timer pr uke fra 15. september -14. mai. Spisepausen for administrativt personale er 20 minutter, jf departementenes reglement for personalforvaltningen § 18 pkt 2, og er inkludert i arbeidstiden.
Andre universitetsansatte har ordin?r statlig normalarbeidstid, dvs 37,5 timer aktiv arbeidstid pr uke hele ?ret. I tillegg kommer spisepause p? 30 minutter pr dag, slik at total tilstedev?relsesplikt er 40 timer pr uke. Dette gjelder ansatte i vitenskapelige-, undervisnings- og universitetsbibliotekarstillinger.
Forskjellen i arbeidstid for de ulike stillingsgruppene har historiske ?rsaker. Tidligere hadde alle spisepause inkludert i arbeidstiden. I protokoll av 11. mars 1980 fra forhandlinger mellom fagdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene ble det avtalt at "For arbeidstakere som er ansatt i mer enn halv post i stillinger ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms?, samt ved Norges Handelsh?gskole, skal spisepausen inkluderes i arbeidstiden". Dette ble imidlertid endret ved arbeidstidsnedsettelsen i 1987, da arbeidstiden ble redusert fra 40 til 37,5 timer pr uke. Departementet (dav?rende Arbeids- og administrasjonsdepartementet) presiserte i brev av 26. mai 1998 at den nevnte protokollen av 11. mars 1980 ikke gir adgang til ytterligere nedkorting av arbeidstid, og viste til at arbeidstakere som f?r 1987 hadde spisepausen medregnet i arbeidstiden skulle ikke ha noen reduksjon av arbeidstiden fra 40 til 37,5 timer pr uke dersom disse hadde tilfredsstillende spiserom og fritt kunne forlate arbeidsstedet i pausene. Dersom man valgte ? endre 40 timer til 37,5 timer for disse, ville spisepausen ikke v?re inkludert i arbeidstiden, men komme i tillegg til 37,5 timer pr uke.
N?r det gjelder lengde p? spisepause, s? forutsetter arbeidsmilj?lovens § 10-9 at "Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time." Er daglig arbeidstid 8 timer eller mer skal pausen v?re p? minst ? time. Som hovedregel skal arbeidstakeren fritt kunne forlate arbeidsstedet i spisepausen. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom skal pausen regnes som del av arbeidstiden. Det medf?rer i s? fall at pliktig tilstedev?relse pr uke reduseres til 37,5 timer, inklusiv spisepause. Siden daglig arbeidstid da blir under 8 timer, gjelder imidlertid ikke lovens krav om at arbeidet skal avbrytes med minst 1/2 times avbrudd, og pausen kan eksempelvis reduseres til 20 minutter.
Ved inng?else av hver enkelt arbeidskontrakt ved UiO fastsettes det arbeidsplan.
7.1.3 Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene
Vitenskapelig personale
澳门葡京手机版app下载 krever stor grad av individuell frihet i arbeidsorganisering, som ikke lar seg forene med rigid regulering av arbeidstid. Stillinger med stor andel forskning anses derfor som ”s?rlig uavhengige” b?de i arbeidsmilj?lovens og hovedtariffavtalenes forstand. Som direkte virkning av at stillingene er s?rlig uavhengige kommer alminnelig arbeidstidsregime ikke til anvendelse. N?rmere utdyping er gitt i UiOs administrative retningslinjer for Regulering av arbeidstid for ansatte i vitenskapelig stilling ved UiO.
F?lgende stillingskategorier ved UiO anses normalt ? v?re i ”s?rlig uavhengig” stilling, jf arbeidsmilj?lovens § 10-12, annet ledd og hovedtariffavtalenes § 13 nr 4:
- Amanuensis SKO 1010
- F?rsteamanuensis SKO 1011
- Professor SKO 1013
- Professor SKO 1404
- Forsker SKO 1109
- Forsker SKO 1110
- Forsker SKO 1183
- Post.doc SKO 1532
- Stipendiat SKO 1017 og SKO 1378
- Spesialistkandidat SKO 1476
Med mindre arbeidsgiver skriftlig bekrefter at konkret arbeidstaker ikke omfattes, er alle ansatte i ovennevnte stillingsgrupper rettslig sett ? anse som s?rlig uavhengige.
I prinsippet skal det foretas en individuell vurdering av om arbeidstakere faller inn under begrepet ”s?rlig uavhengig”. Det er imidlertid ikke til hinder for at arbeidstakere med samme type oppgaver kan vurderes samlet. I grensetilfeller skal vurdering foretas ut fra typiske kjennetegn ved den aktuelle stillingskategori. Det individuelle elementet vil da knytte seg til variasjoner i faktisk situasjon for den enkelte arbeidstaker, sett opp mot typekriterier for stillingskategorien.
For ansatte i stillinger som f?rstelektor, lektor, instrukt?rtannlege, spesialtannlege og vitenskapelig assistent vil oppgavenes art og arbeidsorganisering kunne variere. Om den enkelte arbeidstaker i disse stillingene faller inn under det rettslige begrepet ”s?rlig uavhengig” m? derfor vurderes av lokal leder ut fra de konkrete omstendigheter.
Kriterier for vurdering er nedfelt i retningslinjene for regulering av arbeidstid for ansatte i vitenskapelig stilling ved UiO. Hovedprinsippet er at dersom overvekten av arbeidet styres av arbeidstakeren selv, s? tilsier det at vedkommende er s?rlig uavhengig i rettslig forstand, og dermed unntatt fra ordin?re arbeidstidsbestemmelser.
Lederstillinger
F?lgende arbeidstakere ved UiO omfattes som hovedregel av begrepet "ledende stilling" i arbeidsmilj?lovens § 10-12, f?rste ledd og hovedtariffavtalenes § 13 nr 4:
- rektorat
- universitetsdirekt?r og assisterende universitetsdirekt?r
- dekaner og prodekaner
- museumsdirekt?rer
- instituttledere
- fakultetsdirekt?rer, bibliotekdirekt?r, avdelingsdirekt?rer I LOS
Arbeidsmilj?lovens forarbeider (Ot.prp nr 41 -1975-76) forutsetter at ”ledende stilling” har en overordnet funksjon, og at dette gjelder arbeidstakere ”som har et st?rre ansvar eller som i s?rlig grad kan treffe avgj?relser, og som selv m? vurdere og avgj?re behovet for egen arbeidsinnsats”. UiOs innfallsvinkel er videre at dette gjelder de ”som i arbeidsgivers sted leder virksomheten”, jf arbeidsmilj?lovens § 1-8, dvs opptrer p? vegne av UiO som arbeidsgiver. Unntaksvis kan det ogs? v?re andre ledere enn de nevnt over som kan falle inn under det rettslige begrepet ”ledende stilling”. Det m? evt vurderes av lokal leder ut fra de konkrete omstendigheter. Kjennetegn p? at arbeidstaker faller inn under begrepet kan v?re at vedkommende:
- har stor grad av selvstendighet i forhold til ? avgj?re hvordan og til hvilken tid egne og enhetens arbeidsoppgaver organiseres og gjennomf?res.
- har ledelse av underordnede medarbeidere, og myndighet til ? delegere til andre, fordele oppgaver og kontrollere utf?relsen av arbeidet
- opptrer p? vegne av arbeidsgiver, tilsvarende eksempelvis slik instituttleder innenfor sitt institutt opptrer p? vegne av dekan
- har overordnet, strategisk ansvar og myndighet
Rettsvirkninger
Rettsvirkninger av ? v?re i "s?rlig uavhengig" eller ”ledende stilling” f?lger b?de av arbeidsmilj?loven og hovedtariffavtalene. Arbeidsmilj?lovens skranker for omfang og plassering av arbeidstid gjelder ikke for disse arbeidstakerne, og heller ikke kravet i lovens § 10-7 om oversikt over faktisk arbeidet tid. Hovedtariffavtalenes rammer for arbeidstid vil derimot gjelde, uavhengig av om arbeidstaker er unntatt fra arbeidsmilj?lovens bestemmelser. Arbeidstaker kan dermed eksempelvis begrense aktiv arbeidstid til 37,5 timer pr. uke i 100% stilling, jf hovedtariffavtalenes § 7 nr. 1.
Arbeidstakere i ledende og s?rlig uavhengig stilling har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgj?ring, siden de selv i stor grad styrer sin arbeidstid. Unntaksvis kan de likevel med hjemmel i hovedtariffavtalenes §13 nr 4 bokstav c kompenseres for overtid inntil 300 timer i kalender?ret. Vilk?r er at overtidsarbeidet er p?lagt av overordnet leder, som ogs? m? kunne utf?re n?dvendig kontroll.
7.2 Fleksibel arbeidstid
Ved fleksitidsavtale kan arbeidstakeren selv variere daglig og ukentlig arbeidstid. Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode, som ved periodens slutt skal vise et tiln?rmet nullregnskap.
Arbeidsmilj?lovens § 10-2, tredje ledd sl?r fast at "Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomf?res uten vesentlig ulempe for virksomheten." Alle arbeidstakere har dermed krav p? individuell avtale om slik ordning, med mindre det vil medf?re problemer for drift av virksomheten.
Vilk?r for ? benytte fleksibel arbeidstid er at arbeidstakerne er underlagt detaljert fremm?teregistrering av tilstedev?relse, slik at arbeidsgiver gis mulighet for kontroll med at skrankene for arbeidstid overholdes. Ved UiO registrerer arbeidstakeren selv tidspunkt for arbeidsdagens start og slutt i selvbetjeningsportalen.
Staten og hovedsammenslutningene har inng?tt en s?ravtale om fleksibel arbeidstid. UiO har innenfor den avtalen innf?rt kollektiv fleksitidsordning for teknisk-administrativt personale, som gir mulighet til ? regulere pluss- og minustimer over en lengre periode.
Deltidsansatte kan unntas fra fleksitidsordning, dersom vedkommende for eksempel er ansatt p? deltid for ? dekke bestemte dager eller bestemt del av arbeidsdagen.
7.2.1 Kjernetid og ytre arbeidstid
For arbeidstakere som kommer inn under den kollektive avtalen om fleksitid er kjernetiden – dvs det tidsrom hvor alle m? v?re til stede - fra kl. 09.00 til kl. 14.30 hele ?ret.
Den ytre arbeidstid - dvs det tidsrom hvor arbeidstidens begynnelse og slutt kan variere fra dag til dag - er fra kl. 06.00 til 09.00 og fra kl. 14.30 til 21.00 mandag til fredag hele ?ret. Det er ikke anledning til ? opparbeide plusstimer utenom ytre arbeidstid.
Det kan ikke arbeides mer enn 12 timer pr dag eller 48 timer pr uke. Etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan det arbeides fleksitid ogs? p? fril?rdager med inntil 5 timer mellom kl. 07.00 og 18.00.
7.2.2 Avregning
For UiOs arbeidstakere under den kollektive fleksitidsavtalen er ordin?r avregningsperiode 1. januar til 31. desember.
Merk: P? grunn av koronapandemien er avregningstidpunktet for fleksitid blitt flyttet fra 1.1.2021 til 31.8.2021.
Uttak av plusstid i avregningsperioden skal godkjennes av arbeidsgiver p? forh?nd i hvert enkelt tilfelle. ?nsker arbeidstakeren ? ta ut fleksitid som fridager er maksimalgrensen 24 dager som kan tas ut som 24 hele dager eller 48 halve dager.
Det kan overf?res 50 plusstimer eller 10 minustimer til neste avregningsperiode.
Ved utl?pet av avregningsperioden blir plusstid utover 50 timer str?ket uten kompensasjon. Tid utover 10 minustimer medf?rer trekk i l?nn. Arbeidstakeren kan imidlertid overf?re overtidstimer til fleksitidsregnskapet dersom vedkommende ellers ville bli trukket i l?nn for minustimer. Avspasserte timer etter overtid kommer for ?vrig i tillegg til fritid etter fleksitidsavtalen.
Arbeidsgiver skal legge til rette for at opparbeidet plusstid kan tas ut som avspasering. Senest fire m?neder f?r avregningsperiodens utl?p skal arbeidsgiver og arbeidstager sammen planlegge hvordan opparbeidet plusstid skal avvikles.
Sporadiske korttidsfrav?r til lege/tannlegebes?k o.l i arbeidstiden skal normalt ikke registreres i fleksitidsregnskapet. Ved hyppige frav?r grunnet behandlinger hos lege o.l kan arbeidsgiver imidlertid bestemme at tjenestefri m? tas som fleksitid eller evt velferdspermisjon.
7.3 Overtid
Bestemmelser om overtid er nedfelt i hovedtariffavtalenes § 13, jf arbeidsmilj?loven § 10-6 (lovdata.no).
Hovedtariffavtalenes § 13 nr 1 krever at:
Overtidsarbeid skal v?re p?lagt og kontrollerbart og begrenses i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmilj?loven.
Arbeidsmilj?loven tar forbehold om at:
arbeid utover avtalt arbeidstid m? ikke gjennomf?res uten at det foreligger et s?rlig og tidsavgrenset behov for det,
jf § 10-6, f?rste ledd.
Gjennomg?ende vilk?r er alts? at:
- overtid bare kan p?legges ved ekstraordin?re behov, dvs kan ikke benyttes til ? dekke permanent behov for arbeidskraft.
- overtid skal v?re eksplisitt p?lagt av leder, som ogs? m? kunne kontrollere og bekrefte at overtidsarbeidet er utf?rt.
Overtidsarbeid skal bare utf?res etter direkte p?legg fra overordnet leder i hvert enkelt tilfelle, og skal begrenses til ekstraordin?re situasjoner som uventet arbeidspress, sesongmessige svigninger og lignende.
Innenfor lov- og avtalefestede rammer har arbeidstakere plikt til ? arbeide overtid n?r det p?legges av arbeidsgiver. Form?let med lovbestemmelsene er imidlertid ? beskytte arbeidstakerne mot helseskadelig eller sosialt uheldig ekstraarbeid, og arbeidsgiver plikter ? frita arbeidstaker fra overtidsarbeid dersom det foreligger helsemessige eller vektige sosiale grunner.
Arbeidstaker som utf?rer overtid m? selv registrere tidspunkt for overtidsarbeidets start og slutt i selvbetjeningsportalen.
7.3.1 Grenser for overtid
Bestemmelser om lengden av overtidsarbeid fremg?r av arbeidsmilj?lovens § 10-6 (lovdata.no).
Overtidsarbeid skal ikke overstige 10 timer i l?pet av 7 dager, 25 timer i l?pet av 4 sammenhengende uker og 200 timer i ?ret. Grensene kan evt utvides etter avtale med tjenestemannsorganisasjonene eller etter godkjenning fra Arbeidstilsynet, innenfor rammer angitt i arbeidsmilj?lovens § 10-6.
Overtidsarbeid i arbeidsmilj?lovens forstand er arbeid utover alminnelig arbeidstid p? 40 timer pr uke, mens hovedtariffavtalene i staten opererer med normalarbeidstid p? 37,5 timer pr uke. Arbeidstakere med 37,5 timers uke kan derfor p?legges overtid i tillegg til det som utgj?r forskjellen mellom 37,5 og 40 timers arbeidsuke. Dette inneb?rer likevel ikke en generell utvidet ramme pr ?r. I statens personalh?ndbok er det tatt forbehold om at:
Er det uker hvor arbeidstakeren ikke arbeider mer enn ordin?r arbeidstid (37,5 timer), s? vil vedkommende ikke ”spare opp” eller ”ha til gode” 2,5 timer pr uke for disse uker. Det antall timer p? ?rsbasis som disse 2,5 timene utgj?r, vil derfor v?re avhengig av hvor mange uker det arbeides overtid.
Differansen mellom 40 og 37,5 timer kan dermed eventuelt bare utnyttes p? ukebasis, og m? dessuten avregnes i forhold til praktisering av sommer/vintertid.
Arbeidstakere som rettslig sett er i "s?rlig uavhengig stilling" er unntatt fra ordin?re rammer for overtid, jf hovedtariffavtalenes §13 nr. 4. Dette vil gjelde for mange arbeidstakere ansatt i vitenskapelige stillinger. Disseeidstakerne har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgj?ring, siden de selv i stor grad styrer sin arbeidstid. Unntaksvis kan "s?rlig uavhengige" likevel med hjemmel i hovedtariffavtalenes §13 nr 4 bokstav c kompenseres for overtid inntil 300 timer i kalender?ret. Vilk?r er at overtidsarbeidet er p?lagt av leder, som ogs? m? kunne utf?re n?dvendig kontroll. Det avgj?rende er alts? at arbeidstakeren har en leder med reell mulighet til ? bed?mme det faktiske behovet for overtid, samt til ? kontrollere og bekrefte utf?relsen av overtidsarbeidet. N?rmere utdyping er gitt i UiOs administrative retningslinjer for Regulering av arbeidstid for ansatte i vitenskapelig stilling ved UiO.
7.3.2 Godtgj?ring
Se regler for godtgj?ring av overtid.
Det utbetales ikke overtidsgodtgj?ring ved deltakelse p? kurs som tjenestemannen har s?kt om ? f? g? p?. Er kursdeltakelsen beordret, m? eventuell overtid beregnes for den tid arbeidstakeren er i faktisk arbeid. Det inneb?rer at alminnelig arbeidstid og alle pauser m? v?re trukket fra f?r overtid beregnes.
UiO er én institusjon, og rammene for overtid gjelder derfor uavhengig av om arbeidstaker jobber p? tvers av interne organisatoriske grenser. Satser for overtidskompensasjon kommer dermed ogs? til anvendelse n?r arbeidstakeren p?legges ekstraoppdrag ut over alminnelig arbeidsplikt ved andre UiO-enheter enn eget tjenestested.
