– Jeg er interessert i ? l?re om hva som f?rer til at folk blir syke og hvordan vi kan forebygge sykdom og bevare god helse. Det er sv?rt viktig ? styrke folkehelsen for ? sikre en b?rekraftig helsetjeneste, sier Benestad. Hun studerer p? masterprogrammet Folkehelsevitenskap og epidemiologi p? Universitetet i Oslo.
– I v?r klasse er vi en god miks av mange ulike bakgrunner som er bra n?r man jobber med folkehelsearbeid for ? f? en helhetlig tiln?rming. Med ulike bakgrunner har vi ofte ulike perspektiver og l?sninger, og l?rer mye av hverandre, sier hun.
En master i folkehelsevitenskap og epidemiologi passer for alle som er interessert i folkehelsearbeid og forskning. En relevant bakgrunn innen helse som for eksempel sykepleier, ern?ring, samfunnsfag eller lignende vil kanskje v?re en fordel, men er ikke et krav. Uavhengig av hvilken retning man velger, s? gir denne mastergraden en kompetanse som samfunnsrelevant, og etterspurt i b?de offentlig og privat sektor.
Selv om Benestad har bachelor i folkehelsearbeid fra tidligere mener hun at helse skapes f?rst og fremst i samfunnet. Derfor er masteren aktuell for b?de de med og uten helsebakgrunn. Det viktigste er ? ha en interesse for temaet, v?re engasjert og l?revillig.
Godt studiemilj? og l?ringsmilj?
– Studiene er l?rerike og givende med dyktige forelesere som har god kunnskap og forst?else for tema og er engasjerte, det gj?r det ogs? mer spennende ? lytte og l?re. I tillegg har vi valgemner hvert semester, som gj?r at vi til dels velger studiefokuset selv. Jeg har s? langt f?tt en dypere forst?else av folkehelseutfordringene og h?ndteringene av de i Norge og etiske problemstillinger i helsearbeidet.
– Studiemilj?et er helt fantastisk. Vi er relativt f? studenter, med rundt 40 studenter til sammen, og 20 p? hver studieretning. At vi er s?pass f? gj?r at alle blir godt kjent, og bidrar til et veldig inkluderende milj? b?de i og utenfor forelesningene.
Benestad forteller at Universitetet i Oslo legger stor vekt p? et godt l?ringsmilj?, noe studentene setter pris p?.
– Det har v?rt en del gruppearbeid gjennom emnene, som gj?r at det har v?rt naturlig ? bryte isen ogs? for de som er litt mer sjenerte. Klassen v?r best?r av utrolig engasjerte og flinke studenter, med flere ulike bakgrunner som bidrar til god samtaler med forskjellige perspektiver p? hvert tema. Det faglige milj?et er sterkt. Vi har utrolig dyktige forelesere og gjesteforelesere som gir gode samtaler rundt emnene, sier Benestad.
Spennende og tverrfaglige diskusjoner
Studiet er variert og best?r b?de av individuelt arbeid og gruppearbeid. Studentene og Benestad er n? i sitt andre av fire semesteret, og har hittil hatt introduksjonsemner innen folkehelsearbeid, epidemiologi, b?rekraft, etikk, pedagogikk, og forskningsmetoder.
– Vi har ogs? valgfag hvor vi studenter har valgt noe ulikt ut ifra v?re interesser, her har jeg valgt ? fokusere p? etikk, digitalisering og medikalisering, mens andre studenter har valgt ? ha fokus p? noe helt annet, for eksempel global helse, sier hun.
I tillegg har studentene blokkfag, da har de kun et emne av gangen og eksamen, f?r neste emne begynner.
– Vi har ogs? en masteroppgave som vi s? sm?tt har begynt med. I slutten av f?rste semester fikk vi bes?k av ansatte fra institutt for helse og samfunn og eksterne akt?rer p? en ?mastermatch? som presenterte ulike veiledere og prosjekter vi kan ha mulighet til ? 澳门葡京手机版app下载e med p? masteroppgaven v?r.
Hvorfor er folkehelse viktig for samfunnet – og hva kan man jobbe med?
– Jeg tror de fleste med interesse for folkehelse, epidemiologi, og samfunn kan ha nytte av denne masteren, uansett bakgrunn, forklarer Benestad.
En master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir mulighet til ? jobbe med folkehelse og samfunn, og l?re om hvordan vi kan anvende kunnskapen om folkehelsearbeid, epidemiologi og b?rekraftige helsetjenester i praksis for ? fremme helse og forebygge sykdom.
Det er flere grunner til at folkehelse er viktig for samfunnet utdyper Benestad.
- Folkehelse er viktig for samfunnet, og skjer i alle deler av samfunnet og sektorer, ikke bare i helsesektoren. Ved at flere l?rer om tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom, kan vi redusere belastningen p? helsetjenestene og forbedre livskvaliteten i befolkningen.
- Folkehelse er viktig fordi det bidrar til ? unng? at folk blir syke i utgangspunktet, det handler om ha fokuset ikke bare p? ? reparere, men forebygge. Mange av dagens store folkehelseutfordringer er i stor grad livsstilsrelatert, og kan gjennom tidlig satsing forebygge en stor del av disse sykdommene.
- Folkehelsearbeid er ogs? mer kostnadseffektivt enn behandling. Folkehelsearbeidet handler ikke bare om ? unng? psykisk og fysisk sykdom, men ogs? ? bidra til at alle i befolkningen har samme muligheten til ? oppn? god livskvalitet. En god helse er viktig for et b?rekraftig samfunn, og skapes der vi er, p? skolen, arbeidsplassen og i n?rmilj?et.
Hva ?nsker du ? jobbe med etter studiene?
– Etter studiene ?nsker jeg ? jobbe med ? styrke og videreutvikle folkehelsearbeidet i samfunnet. Jeg er s?rlig interessert i hvordan vi kan gj?re helsefremmende livsstil til en naturlig del av hverdagen til folk flest, slik at flere kan oppleve god helse og livskvalitet.
Et viktig fokus for Benestad er ? bidra til bedre helsekompetanse i befolkningen, slik at flere f?r kunnskap og muligheter til ? ta valg som fremmer helse og livskvalitet.
– ? ha et helsefremmede fokus i samfunnet tenker jeg er sv?rt viktig slik at alle har tilgang p? samme informasjon, og kan ta sunne valg for egen helse. B?de privat, i skolen, p? arbeidsplassen og fritiden.
Samtidig ?nsker Benestad ? jobbe for en mer b?rekraftig helsetjeneste, hvor ressursene brukes p? en m?te som sikrer god pasientbehandling, uten at helsepersonell og ressurser blir overbelastet. For ? oppn? dette mener hun det er avgj?rende med en sterkere satsing p? forebygging og tidlig innsats.
– Jobbmulighetene innen dette er mange, og jeg har ikke landet helt p? hva jeg ?nsker. Men en jobb som folkehelser?dgiver i fylke eller kommune synes jeg h?res utrolig spennende ut. I kommune eller fylke kan man jobbe som folkehelsekoordinator eller r?dgiver, frivillige organisasjoner, skole, forskning og utviklingsarbeid, eller i helseforvaltningen som departement, direktorat eller institutt, eller med forebyggende arbeid i ulike sektorer. Jeg har ogs? stor tro p? at det i fremtiden vil ?pnes opp for flere jobbmuligheter, sier hun.
Les mer
Ta en master i folkehelsevitenskap og epidemiologi
Jeg valgte epidemiologi for ? forst? kvantitativ helseanalyse i et folkehelseperspektiv