8. november (1. time): Fra ingenting til overalt - en reise i informatikkens historie - Del II

Oppsummering skrevet av Morten D?hlen:

Mens f?rste del, litt forenklet, handlet om dr?mmen om ? lage en maskin som kunne regne, handler denne delen selvf?lgelig om den digitale revolusjon verden har opplevd de siste 50 ?rene.

Historien om de siste 50 ?rene er s? stor og omfattende at det kan skrives tusenvis av sider og den inneholder et hav av store og sm? oppfinnelser og fremskritt. Her skal jeg kun ta for meg ett perspektiv, nemlig datamaskinens (eller datasystemenes)  ?kende betydning for samfunnsutviklingen. Jeg begynner rundt 1960.

For 50 ?r siden fantes det noen f? datamaskiner og de var kun for spesielt interesserte, og de tjente kun forskningen gjennom at de ble brukt til beregninger som ikke kunne utf?res med blyant og papir. Disse maskinene var f? og store (fylte hele rom). I dag finnes milliarder av datamaskiner og brorparten av maskinene er bitte sm?.

Betydning for kunnskapsutviklingen i samfunnet

Fra 1960 og utover begynte datamaskinene ? f? stor betydning for kunnskapsutviklingen i samfunnet, herunder utvikling av vitenskapene. I dag er datasystemene helt avgj?rende for vitenskapelig fremskritt innen sv?rt mange fagfelt og stadig flere fagfelt er avhengig av datamaskinens kraft i arbeidet for ? skape ny erkjennelse.

?konomisk betydning

Selv om det var till?p til kommersiell bruk av datamaskiner og at datamaskiner utf?rte noen viktige oppgaver i samfunnet ogs? f?r 1970, var det f?rst p? 1970-tallet at datamaskiner fikk sitt ?konomiske gjennombrudd. Datamaskiner ble masseprodusert og kj?pt for ? utf?re viktige oppgaver. Etter hvert kom PCene, Internett ble folkeliggjort gjennom WWW, telekommunikasjon og IT smeltet sammen, vi er tr?dl?st p? nett med v?re smarte dingser, og i dag er Internett (med alle sine applikasjoner) selve navet i den ?konomiske utviklingen.

Politisk betydning

Det er vanskelig ? tidfeste n?r politikerne i stort omfang oppdaget betydningen av datamaskinen/datasystemene. Av og til kan man lure p? om politikerne fortsatt ikke har tatt inn over seg hva som har skjedd de siste 50 ?rene, men min vurdering er at noe fundamentalt skjedde p? 1980-tallet. P? den tiden dukket det opp flere tunge politiske dokumenter der man pekte p? betydningen av datamaskinen/datasystemene, og politiske beslutninger medf?rte kraftige ?kninger i bevilgningene til informasjonsteknologi over store deler av verden. Dette skjedde ogs? i Norge, som f.eks. i 1985 valgte ? bruke n?rmere 100 millioner kroner til innkj?p av en superdatamaskin. Dette var mye penger i 1985. I dag er IKT-utviklingen en viktig del av politikken og norske politikere er i disse dager i ferd med ? utvikle en ¡°Digital Agenda for Norge¡±?

Kulturell og sosial betydning

De seneste tilskuddene i form av betydning for samfunnsutviklingen handler om at informasjonsteknologien ogs? har f?tt stor betydning for kulturell og sosial utvikling. Mediene har for lengst flyttet fra papir til nett (selv om papiravisene fortsatt er med oss), m?teplassene florerer i cyberspace (sosiale medier), all informasjon vi trenger er et par tastetrykk unna uansett hvor vi er, osv. De seneste tall fra Statistisk sentralbyr? viser at 93% av alle norske husstander er koblet til Internett, og for befolkningen under 67 ?r er andelen hele 98%. Utfordringen har blitt de f? som ikke er ¡°p?¡±.

Dette var definivt en kort og litt upresis versjon av IT-utviklingen de siste 50 ?rene. Vi kan imidlertid og uten tvil sl? fast at datamaskiner/datasystemer finnes overalt og at de betyr sv?rt mye for det samfunnet vi lever i!