I planetrammen sitter du som observat?r p? en satellitt som er plassert i n?rheten av en planet som g?r i bane rundt et sort hull. Avstanden fra det sorte hullet til planeten er 1AU. Satellitten beveger seg ikke i forhold til planeten og f?lger den rundt det sorte hullet uten ? g? rundt planeten. Du ser et romskip uten motor passere deg med en radiell hastighet p?vei inn mot det sorte hullet. Det registreres at romskipet har en hastighet \(v\) n?r det passerer deg p? satellitten. Skipet har bl? lykter som blinker i alle retninger med en fast rytme, sett fra romskipets ramme.
I romskiprammen sitter du inne i det fallende skipet og ser satellitten passere deg. Satellitten har r?de lykter som blinker i alle retninger med en fast rytme og frekvens, sett fra satellittens ramme.
Massen til det sorte hullet: \(1.42\cdot 10^7M_\odot\), fart til det fallende romskipet \(v = 0.103c\) ved avstand 1AU, fallende skipet sender ut lys hvert \(\omega_s = 37.1375\) [s], satellitten gir ut et signal hvert \(\omega_p = 64.3175\) [s].
Faktumet at planeten g?r i bane rundt det sorte hullet betyr at den er innefor dens tyngdefelt. Observat?ren som sitter p? satellitten vil dermed regnes som en skallobservat?r. Romskipet som er i fritt fall faller inn mot det sorte hullet og er dermed n?dt til ? bruke egentid og Lorentz geometri for ? kalkulere parametre. Observat?ren i romskipet er dermed en frittfall observat?r.
Disse to observat?rene bruker forskjellige geometrier. Skallobservat?ren i satellitten bruker skall koordinater \((r_{shell}, t_{shell})\) og fritt fall observat?ren opplever alt fra sitt eget referansesystem, dermed vil dens posisjon alltid v?re \((0,0)\).
Tuslingen roper Askeladden ut av tankegangen sin: "Kua er borte!"