HIS2332 – Vitenskap og politisk kultur i Europa og Nord-Amerika, med vekt p? det 20. ?rhundre
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Ideen om politisk basert vitenskapelig kunnskap og forst?else har v?rt viktig for samfunnsutviklingen i moderne tid. Emnet kaster lys over forholdet mellom vitenskap og politisk kultur i framveksten av v?rt samfunn. Hvordan har vitenskapen p?virket kunnskapsgrunnlaget for og innflytelsesforholdene i politikken? Hvordan har den formet virkelighetsoppfatninger og ideologier som har satt rammer for politisk tenkning og handling? Og omvendt: Hvordan har politikk innvirket p? vitenskap?
Litteraturen belyser dels vitenskapen som grunnlag for forst?else av politiske problemer og for politisk handling og ekspertgruppers rolle som b?rere av vitenskapelig kunnskap i politikken, dels sammenhenger mellom vitenskap og politiske ”overideologier” - vitenskap og politisk rasjonalitet og vitenskap og demokrati. Et tredje perspektiv er hvordan vitenskap tas i bruk som ”instrument” av det politiske system. Vitenskapen har v?rt internasjonal, men samtidig hatt sine nasjonale og lokale varianter. Emnet trekker derfor inn b?de norske, europeiske og nordamerikanske forhold. Utviklingen vil bli fulgt fram til v?r egen tid.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:
Hva l?rer du?
Studentene skal f? innsikt i hvordan vitenskapen har vokst fram som samfunnsformende faktor i det moderne samfunn og i den historiske utviklingen av forholdet mellom vitenskap og politisk kultur. De skal ha oversikt over hvordan litteraturen behandler ulike temaer nevnt under ”innhold”. De skal kunne redegj?re for forfatternes syn p? de sp?rsm?lene som reises og kunne plassere fenomener og viktige synspunkter p? dem i en st?rre samfunnsmessig og intellektuell sammenheng. Gjennom undervisning, diskusjon, oppgaveskriving og egenstudier skal studentene utvikle evnen til selvstendighet i forhold til stoffet. Det er et m?l ? opp?ve evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og akademisk framstilling.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppn?dd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjente obligatoriske aktiviteter i emnet er gyldige det semesteret de avlegges og de to p?f?lgende semester.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av fagl?rer og bed?mmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.