HIS2352 – Jakten p? det norske: Norsk nasjonalisme og nasjonsbygging ca 1770-1945
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Nasjonalisme har hatt et voldsomt oppsving i v?r del av verden de siste femten ?rene. Mest tydelig er dette i det tidligere Sovjetunionen og p? Balkan.
Men hvordan er det med Norge? Man f?r lett inntrykk av at de eneste som vil kalle seg nasjonalister i Norge i dag er nynazister, rasister og h?yreekstreme. Ikke desto mindre har nasjonalisme spilt en uhyre viktig rolle i norsk historie de siste 200 ?r. Henrik Wergeland var nasjonalist, Ivar Aasen var nasjonalist, Bj?rnstjerne Bj?rnson var nasjonalist - og Vidkun Quisling var nasjonalist.
I dette emnet vil vi se n?rmere p? den norske formen for nasjonalisme. Meningen er ? studere s?rtrekkene ved nasjonalisme p? norsk. Vi vil ogs? se p? hvordan den norske nasjonale identiteten ble utviklet p? 1800-tallet og 1900-tallet, og p? forholdet mellom nasjonal identitet og nasjonalisme. Dessuten vil vi se p? ulike str?mninger i norsk nasjonal tradisjon - i spennet fra Wergeland til Quisling. Endelig vil det v?re meningen ? se norsk nasjonalisme i europeisk sammenheng.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men kan ogs? kombineres med:
- HIS2351 – Fra stormen p? Bastillen til Det tredje rike: Nasjonal identitet og nasjonalisme i Europa ca 1780-1945 (nedlagt), som har fokus p? europeisk nasjonalisme og som behandler nasjonalismen i ulike land i et komparativt perspektiv.
Hva l?rer du?
Studentene skal ha god kjennskap til hovedlinjer i norsk nasjonalisme og nasjonal identitetsutvikling fra slutten av 1700-tallet til annen verdenskrig. De skal v?re bevisst s?rtrekk i norsk nasjonal tradisjon, sammenlignet med nasjonale tradisjoner i andre europeiske land. De skal ogs? ha innblikk i teoretiske begreper som nasjon, etnisitet, nasjonal identitet og nasjonalisme. Det blir lagt vekt p? at studentene kan lese med kritikk, tenke selvstendig og uttrykke seg klart gjennom skriftlig fremstilling og argumentasjon.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppn?dd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Alle studentene f?r tilbud om ? levere en oppgave som fagl?rer gir kommentarer p?. Oppgaven skal v?re p? ca. 4 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Innleveringer og tilbakemeldinger skjer innen frister gitt av fagl?rer.
R?d og tips som kan v?re til hjelp n?r oppgaven skal skrives finner du her.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerkl?ring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i ?verste venstre hj?rne.
Fra h?sten 2008 skal alle hjemmeeksamener og semesteroppgaver i historie leveres inn i Fronter i tillegg til papireksemplarer til ekspedisjonskontoret. Innleveringen regnes ikke som gyldig f?r den er levert b?de i Fronter og i papireksemplar til instituttet. Det anbefales sterkt ? levere eksamensbesvarelsen i Fronter, f?r dere leverer besvarelsen til ekspedisjonskontoret (?pningstid 12.30 - 14.30). Se semestersiden for informasjon om absolutt siste frist for ? levere oppgaven i Fronter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.