I fjor kom det ut en bok om den p?g?ende flyktningkrisen av Patrick Kingsley med tittelen, The New Odyssey: The Story of Europe's Refugee Crisis . Enkelte anmeldere har p?pekt at tittelen og den implisitte parallellen til den greske episke helten Odyssevs ikke er spesielt treffende ettersom Odyssevs slett ikke er noen flyktning. Han er snarere p? vei hjem. (Skj?nt episoden der han skibbrudden er skylt opp p? faiakernes ?y og f?r en gjestfri mottakelse av Nausikaa selvsagt kan sees p? som et eksempel p? en m?te ? motta flyktninger p?). En mer reell episk flyktning er trojaneren Aeneas beskrevet i Vergils epos Aeneiden. Han er videre et eksempel p? en flyktning som blir godt integrert. Ja, blir m?nsteret p? en god romer – et forbilde og en forl?per for bl.a. Augustus.
Vergils epos Aeneiden er fortellingen om Aeneas som p? gudenes befaling flykter fra Troja for ? grunnlegge det som etter hvert skal bli Roma (han kommer selv bare p? en snartur til Roma i nettopp 8. bok). Mens de f?rste seks b?kene omhandler Aeneas’ strabasi?se flukt fra Troja (inkludert en snartur til underverdenen), handler de siste seks b?kene om krigene som Aeneas m? gjennom i det nye landet f?r han kan etablere seg i det nye landet og bli stamfar til b?de Romulus og Remus og hele den juliske slekt (inkludert Julius Caesar og Augustus).
Verket ble til under Augustus i en tid der romerne akkurat hadde lagt bak seg flere blodige borgerkriger. Tolkningsmessig hersker det stadig uenighet mellom litteraturforskerne om dette er et propagandistisk nasjonalepos som en ren hyllest til Roma og Augustus’ ideologi, eller om det ogs? viser frem fredsprosjektets pris eller evt. vektingen av de to sidene av saken. Akkurat det skal jeg la ligge her. Snarere vil jeg benytte anledningen til ? bruke Torbj?rn R?e Isaksens oppfordring i Morgenbladet 24.02 om ? ?diskutere de kulturelle aspektene ved h?y innvandring? , som en brekkstang for ? se p? hvordan Vergil gj?r Aeneas til en innvandrersuksess gjennom kultur.
Kulturell integrering - trinn 1
?ttende bok starter dystert. I bok syv kom Aeneas endelig til Latium og ble forlovet med kong Latinus datter Lavinia, men deretter gikk ikke ting like glatt. Turnus, en av Lavinias lokale beilere, er rasende og Aeneas’ s?nn Ascanius klarer ogs? ? opphisse lokalbefolkningen n?r han p? jakt skyter en bukk som viser seg ? v?re et kongelig husdyr. Den italiske lokalbefolkningen samler seg derfor til krig mot Aeneas og Latinus og ?ttende bok starter med krigshornenes gjallen i Turnus’ leir og en bekymret Aeneas. Men Aeneas f?r hjelp! Den lokale elveguden Tiberinus kommer til ham i en dr?m og r?der Aeneas til ? s?ke allianse med en annen lokal konge, Evander. Evander er heller ikke innf?dt, men innvandret i sin tid fra Arkadia. Han har med sine arkadiere sl?tt rot i Pallanteum, dvs. p? Palatinen i det senere Roma. Aeneas seiler f?lgelig sporenstreks oppover Tiberen og ankommer Pallanteum.
I Pallanteum blir han f?rst mottatt av Evanders s?nn med en viss skepsis, men Aeneas overbeviser ham raskt om sitt edle opphav og gode hensikter (og appell til en felles fiende, latinerne). Deretter f?r Aeneas ta del i den lokale Hercules festen som Evanders menn (inkludert hans senat) tilfeldigvis var midt i. Aeneas tar del i m?ltidet, deler av ritene og blir forklart bakgrunnen for denne festen til Herkules som fortsatt ble ?ret p? det store alteret p? kvegmarkedet (Ara maxima p? forum boarium) i samtidens Roma. Og selve ritualet blir presentert som en blanding av greske og romerske elementer. Herkules blir av Evander fremstilt som en sivilisator som etter ? ha sl?tt ned monsteret Cacus (kakos = en d?rlig mann p? gresk) var forn?yd med feiring i sm? k?r i Evanders hus. P? denne m?ten blir Aeneas innf?rt i b?de religion og arkadiernes beskjedne ideologi.
Deretter tar Evander ham med p? en guidet tur i Pallanteum, ?stedet for det fremtidige Roma. Her l?rer Aeneas ? kjenne historien og geografien, og f?r ogs? flere hint om fremtiden. Han f?r han se ?stedet for viktige bygg som tempelet p? Capitol eller fester, som Lupercalium. P? Evanders r?d og med Evanders s?nn ved sin side reiser Aeneas videre for ? s?ke en allianse ogs? med etruskerne. Og her blir han utsatt for mer fremtidshistorie. P? sin vei blir han nemlig som Akhilles hos Homer utstyrt med guddommelige v?pen smidd av Vulcanus; Hans mor Venus gir ham rustning, hjelm, sverd og – ikke minst – et skjold. Og som skjoldet til Akhilles er rikelig dekorert, er ogs? Aeneas’ skjold utstyrt med bilder som gir anledning til en lengre beskrivelse (ekfrase). P? skjoldet fremstilles utvalgte krigsepisoder fra Romas historie fra Romulus og sabinerinnenes rov til Augustus’ triumf etter slaget ved Actium (31 f.Kr). Episodene p? skjoldet fyller ut bildet av Romas kommende helter som han m?tte da han var i underverdenen i sjette bok. Alt dette beskriver forfatteren i rik detalj og Aeneas tar det med seg. Som det heter i Egil Kraggeruds norske oversettelse av de siste versene (729-31):
Slike scener beundret han rundt p? Vulcanus’ skjold, denne gave fra moren; skj?nt ukjent med sak var han glad for de fremstilte bilder i det han p? skulderen l?ftet sin etterslekts skjebne og ry.
I syvende bok hadde Aeneas allerede en inngangsbillett til en ny tilv?relse gjennom alliansen med Lavinia, men dette viste seg ikke nok. I l?pet av den 8. boken har Aeneas blitt romanisert gjennom innf?ring i religion, ideologi, steder, historie og fremtidsvyer. Evander spiller en viktig rolle som modell for kombinasjon av det greske og romerske p? en fredelig m?te, men han hadde jo ikke bygget noe imperium eller inkludert andre folk. Han hadde simpelthen laget en koloni som var ?pen for lokal tilpasning. Aeneas skal derimot grunnlegge den romerske slekt som i f?lge Aeneas’ fars befaling i sjette bok skal styre [andre folk] med makt; regere imperio (6. 850). Han m? derfor g? et skritt lenger enn sin rollemodell.
Kulturell integrering - trinn 2
Det som gjenst?r av integrering etter romaniseringen i 8. bok, er spr?k og navn p? folket som blir et resultat av fellesalliansen og krigene. Dette glemmer selvsagt ikke Vergil. I siste bok gir Juno endelig opp sin vrede, men p? én betingelse som er Ganske s? radikal; at trojanerne blir fullstendig integrert. I denne integreringen er det essensielt at de har et felles spr?k og at de sammen blir latinernes folk. Igjen siterer jeg fra Kraggeruds norske oversettelse (12. 833 ff.):
Jeg innr?mmer ?nsket og gir meg, beseiret og villig. Ausonias barn [urinnv?nerne] skal beholde sitt fedrene spr?k og sin livsform, navnet skal bli som det er. Blandet med rasen skal teucrerne [trojanerne] bli, men ellers forsvinne. Kultus og riter jeg f?yer til dette, og alle vil bli til latinernes folk med et eneste spr?k. Fra dem skal det oppst?, blandet med blod fra ausoner, en slekt du vil se som skal overg? mennesker, overg? guder i fromhet, og ei vil du dyrkes s? ivrig av noe folk.
Logg inn for ? kommentere