Rektor ved H?yskolen i Oslo p?peker i Aftenposten i dag 8. mars at kvinner siterer seg selv i mindre grad enn menn. Jeg skal derfor i dagens blogg uten blygsel sitere min egen forskning. Jeg var opptatt av filologiens hermeneutikk og ville skrive om filologiske kommentarer som lesninger. P? jakt etter et passende corpus, bladde jeg blant annet i Beyers litteraturhistorie og kapittelet om romersk litteratur skrevet av Gerhard Benz. Om en verselinje hos Sulpicia skriver han: ?Hvor evig henrivende kvinnelig!? Hva var denne evige kvinneligheten i teksten? Og hvordan hadde filologer forholdt seg til dette? Her fant jeg mitt corpus og det ble b?de doktoravhandling og bok etter hvert.
Sulpicia omtales ofte i dag som den eneste kvinnelig forfatter fra antikkens Roma som vi har mer enn fragmentarisk bevart og innlemmes gjerne i antologier av kvinnelige forfattere, se f.eks. antologien til Josephine Balmer. Men slik har det ikke alltid v?rt og det finnes fortsatt forskere som tviler p? at diktene som b?rer hennes navn er skrevet av henne selv. Diktene har ogs? blitt vurdert sv?rt forskjellig – ikke minst farget av hvem man har ansett ? v?re forfatteren. Dette har gitt en sv?rt interessant resepsjonshistorie.
Diktsamlingen som i dag g?r under navnet Corpus Tibullianum deles gjerne inn i tre b?ker. Mens de to f?rste er skrevet i f?rsteperson av den augusteiske kj?rlighetsdikteren Tibull (54-19f.Kr.), er den tredje boken en samling dikt med forskjellige dikteriske jeg-personer hvorav noen koblet til kretsen rundt Tibull og hans mesen Messalla. Blant disse finner vi seks korte dikt p? til sammen f?rti verselinjer skrevet fra Sulpicias perspektiv (3.13.-18) som i dag oftest tilskrives Sulpicia selv. Mens de ?vrige kvinnene i romersk elegi enten er utstyrt med psuedonymer eller er mytologiske figurer, er Sulpicia plassert i det augusteiske samfunn. Hun nevner i dikt 3.14 at Messalla er hennes onkel.
Selv om noen filologer hadde s?dd en viss tvil om forfatterskapet av diktene i tredje bok tidligere, ble de frem til midten av 1800-tallet stort sett ansett for ? v?re skrevet av Tibull som en del av en litter?r lek med dikteriske personae ikke ukjent for genren romersk elegi. Men i 1838 foreslo en tysk kommentator, Otto Gruppe, at diktene faktisk var skrevet av et knippe forskjellige forfattere og at diktene 3.13-18 var skrevet av Sulpicia selv. Ettersom vi ikke har noen eksterne kilder er all argumentasjon basert p? lesningen av diktene selv. Gruppe beskriver i sin kommentar hvordan han i sin lesning var inspirert av forholdet mellom Goethe og Bettina Arnim. Goethe skrev nemlig lengre dikt basert p? von Arnims dikt (Goethes Briefwechsel mit einem Kinde). I tredje bok av Corpus Tibullianum finner vi nettopp en gruppe p? fem lengre dikt skrevet b?de om Sulpicia og i Sulpicias navn (3.8-12) i tillegg til disse korte Sulpicia-diktene. Mens de korte diktene kan b?re preg av ? v?re sm? dagboksnotater p? vers, er de lengre diktene mer elaborerte – s?rlig med tanke p? elegiske topoi, metaforbruk og mytologi. Disse diktene passet dermed skjemaet Goethe/Bettina von Arnim som h?nd i hanske, og Romas f?rste kvinnelige dikter ble f?dt.
Teorien slo straks an. Men samtidig tapte diktene mye av sin litter?re verdi. Diktene gikk fra ? ha v?rt Tibulls mimesis av en ung romerinne, til ? bli ?virkelige sm?brev (Billets) fra Sulpicias tandre hender?. Mens deres historiske verdi steg, sank deres litter?re verdi. Diktene kunne til og med bli ansett som direkte d?rlige (en kommentator i det 20. ?rhundre sp?r, ”One might wonder why she bothered with verse at all”). Passasjer som tidligere ble sett p? som originale, ble n? sett p? som eksempler p? en som ikke var s? trent i ? skrive latin. Samtidig ble ogs? Sulpicias seksualitet mer problematisk. I siste verset av dikt 3.13 skriver hun at hun har ?v?rt med? sin elskede, en typisk eufemisme for ? ha hatt sex. Gruppe foresl?r f?lgelig at hun faktisk giftet seg med sin elskede Cerinthus ved ? blande inn flere dikt fra Corpus Tibullianum i sin fortelling.
Forventninger til kj?nn fortsetter ? farge resepsjonen av Sulpicia. Oppfatning av kj?nn og seksualitet er ideer som relativt lett lar seg plassere i tid og rom og dermed fungerer som en type lakmus test for de forskjellige fortolkningenes historisk situerthet. For mer om dette, se min bok Reading Sulpicia. Commentaries 1475-1990 (Oxford University Press 2002). Kj?nn og seksualitet er ogs? viktig i tolkning av det ?vrige elegiske corpus. Hovedoppskriften i romersk kj?rlighetsdiktning er en mann som beskriver sitt forhold til en elskede i forskjellige faser av en kj?rlighetsaff?re. I dette forholdet skaper mennene en slags opp-ned verden, der de er slaver av sine kvinner (skj?nt de har jo som skrivende faktisk bukten og begge endene). Hva skjer n?r en kvinne kommer inn i denne verdenen og inntar rollen som elegisk elsker? Dorothy Parker har en herlig fantasi av et svar til dikteren Catull fra hans elskede Lesbia (lenke). Hos Sulpicia har vi muligens et ”ekte svar”. Men er det det? Forskerne er alts? fortsatt uenige (for en statusrapport, se min artikkel ?The woman? i Thea Selliaas Thorsen (red.), The Cambridge Companion to Latin Love Elegy (2013).
Men n? er det p? tide ? la leseren selv f? gj?re seg opp en mening. Her f?lger det som ofte blir omtalt som Sulpicias programerkl?ring, dikt 3.13. som er det f?rste og lengste av de korte diktene - i Henning Hagerups oversettelse fra essaysamlingen Vinternotater (Tiden Norsk Forlag 1998) etterfulgt av den latinske teksten.
Endelig kommer en kj?rlighet av et slikt slag at jeg ville skamme meg
mer over at ryktet sa at jeg skjulte den enn over ? r?pe den til noen.
Gudinnen fra Cythera, som lot seg bevege av sangene mine,
har f?rt ham til meg og plassert ham i min favn.
Venus har oppfylt sitt l?fte: La dem fortelle om min glede
som det sies ikke har hatt noen glede selv.
Jeg skulle ?nske jeg slapp ? forsegle brevene
for at ingen andre skal lese dem f?rst,
men jeg fryder meg over ? synde og misliker ? glatte mine trekk
mot ryktet: S? bare fortell om v?rt verdige m?te.
Tandem venit amor, qualem texisse pudori
quam nudasse alicui sit mihi fama magis.
exorata meis illum Cytherea Camenis
attulit in nostrum deposuitque sinum.
exoluit promissa Venus: mea gaudia narret,
dicetur si quis non habuisse sua.
non ego signatis quicquam mandare tabellis,
me legat ut nemo quam meus ante, velim,
sed peccasse iuuat, uultus componere famae
taedet: cum digno digna fuisse ferar.
Logg inn for ? kommentere