Vi som holder p? med antikken p? norske universiteter er s? heldige at vi har to sv?rt relevante s?kalte utenlandsinstitutter, ett i Athen og ett i Roma, som vi kan bruke som base for v?r faglige virksomhet. Internasjonalt har de s?kalte utenlandsinstituttene en lang, fascinerende og ?rerik historie. De er p? mange m?ter en arv fra den gang man reiste p? ?the grand tour? og da det var vanskeligere ? komme seg rundt i utlandet p? egenh?nd. I dag er instituttene mer levende internasjonale forskningsmilj?er, enn trygge havner i et eksotisk utland. De har egne forskningsprosjekter (ikke minst utgravninger), sv?rt gode spesialbibliotek, arrangerer foredrag og konferanser og gir undervisning. P? denne m?ten er de unike m?teplasser for internasjonale forskere og studenter.
Antikken i kontekst
Selv var jeg s? heldig at jeg hadde et helt ?r p? det britiske instituttet i Roma (The British school at Rome) som s?kalt Rome scholar etter doktorgraden min. Det ?ret har v?rt helt uvurderlig for min faglige virksomhet og forst?else av antikken. En ting var ? sitte i Vatikanbiblioteket og lese originalmanuskriptene jeg trengte for mitt prosjekt, treffe kolleger og dra p? konferanser, men noe annet og kanskje enda viktigere var det ? oppleve Roma. Jeg fikk satt tekstene jeg hadde lest inn i b?de en topografisk og resepsjonsmessig kontekst som plutselig ga dem en ny dimensjon. Dette unner jeg alle ? f? oppleve. Det var da ogs? en av grunnene til at jeg i sin tid var med p? ? opprette antikkemner ved de norske instityuttene i Athen og Roma. Disse er fortsatt sprell levende og det har v?rt inspirerende ? f? undervise p? noen av emnene for ? se hvordan ogs? nye studenter f?r aha-opplevelser og nye perspektiver n?r de f?r studere antikken in situ (p? stedet), som det heter p? latin.
Norske antikkemner hver v?r
Antikkemnene g?r hver v?r og det n?rmer seg p?meldingsfrist (1. november) derfor denne helt usponsede bloggreklamen. Emnene tar for seg hver sin gullalder, henholdsvis Aten i femte ?rhundre f. Kr. (ANT2222 og ANT2221) og Roma under Augustus (ANT2210 og ANT2211), s? her er tekstene og monumentene man f?rst og fremst konsentrerer seg om ikke hvilke som helst tekster og monumenter for ? si det s?nn. Her f?r man studere bl.a. Parthenon, gresk tragedie, Vergils Aeneide og Augustus’ fredsalter. Emnene er genuint tverrfaglige og man blir forelest av bl.a. arkeologer, idehistorikereog filologer. Undervisningen er en blanding av kateterforelesninger og vandringer. Man kan enten velge ? ta et helt semesters studium som starter i Aten og slutter i Roma, eller ta bare ett av emnene i en eller annen variant. Emnene er ?pne for studenter fra alle Norges universiteter og for s? vidt ogs? alle andre som har tilstrekkelig kompetanse (se emnebeskrivelsene).
Ved universitetet i Oslo har vi et informasjonsm?te 6. oktober kl. 14.15 rom 113, Georg Morgenstiernes hus, Blindern. Ellers kan man kontakte Mari Hertzenberg fra administrasjonen ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK) for praktiske sp?rsm?l om opptakskriterier etc.
Se reportasje om Augustusemnet her og Athenemnet her.
Logg inn for ? kommentere