For tiden sender NRK en podcastserie om luksus og tidsskriftet ARR lanserer et temanummer om det samme i slutten av august. Temaet er ogs? popul?rt utenfor landets grenser – denne sommeren er det en utstilling om luksus i British Museum.
Podcastserien ser p? luksus b?de i samtid og fortid og pr?ver ? koble perspektivene. I denne serien hadde jeg den glede ? bli intervjuet i den f?rste episoden for ? si noe om romernes forhold til luksus. Det er alltid utfordrende for en som er vant til ? jobbe med spesifikke tekster ? si noe generelt, men det var definitivt en artig ?velse. Ikke minst var det en god anledning til et gjensyn med interessante tekster p? en litt ny m?te og ? reflektere over forholdet mellom det antikke og det moderne. I dette innlegget deler jeg noen tanker jeg gjorde meg rundt tekster jeg puslet med i forbindelse med forberedelsene til podcasten.
Ambivalens og skrekkblandet fryd
Romerne er ofte forbundet med luksus -? ikke minst i popul?rkulturen. N?r man tenker p? romere ser man dem typisk for seg liggende p? en bankett dinglende druer foran nesen i et luksuri?st marmorpalass som i maleriet av keiser Heliogabalus som innleder denne artikkelen. Som med s? mye annet n?r man snakker om en lengre periode og et st?rre geografisk omr?de s? finnes det ikke ett enkelt svar p? hvordan romerne s? p? luksus eller forholdt seg til det. Her spriker kildene.
P? den ene siden har vi forfattere som er sterkt imot luksus, som f.eks. Sallust og Seneca, fordi de mente at luksus var roten til alt vondt. I f?lge Sallust i hans verk Bellum Catilinae gjorde luksus romerske soldater bl?te, f?rte til moralsk forfall og fjernet fokus fra det man ans? som kjerneverdiene i det romerske samfunn. Romerne skulle v?re flittige og drive med nyttige ting – det romerne kalte negotium (arbeid). Luksusen var kort sagt nesten ?rsaken til romernes nedgangstider. Disse r?stene var selvsagt p? sitt sterkeste n?r man nettopp s? store utslag av luksus rundt seg. Det er neppe noen tilfeldighet at en av de st?rste kritikerne av luksus, Seneca, var tett p? en av de mest luksuri?se keiserne vi kjenner, nemlig Nero.
P? den andre siden ser vi b?de i tekstene og arkeologien at Roma var full av luksus, s? noen m? ha verdsatt den. Store deler av overklassen og mange av keiserne dyrket ?penbart luksus. De omga seg med luksusprodukter, bygget store villaer og innredet dem luksuri?st og overd?dig og hadde mye fritid – otium i motsetningen til negotium. Dette var ikke bare negativt. Dette var folk som skapte arbeidsplasser. Ikke minst satte overklassen pris p? og sysselsatte kunstnere og arkitekter som vi jo kan nyte godt av i dag b?de som turister som ser p? vakre antikke ruiner og skulpturer og mer generelt i v?r kunst og kultur, der vi nyter godt av en arkitektonisk og kunstnerisk tradisjon basert p? det som en gang var luksus. Det var ogs? mange av disse som nettopp st?ttet diktere.
Det er imidlertid vanskeligere ? finne ren hyllest av luksusen, men et interessant fellestrekk er at de som omtaler luksus ?penbart frydet seg over ? beskrive selve luksusen – enten det er kritikk eller parodi, prosa eller poesi. S?rlig kritikerne tilbyr sv?rt suggererende beskrivelser av hvordan folk lever i sus og dus. De g?r i detalj om hvordan villaer vokser frem og tar over store naturomr?der og alt det pikante som skjer p? bankettene i en slags skrekkblandet fryd.
Toppen av luksus
En standardpassasje n?r man snakker om romere og luksus er Plinius den eldres passasje om perler i sitt encyklopediske verk Naturalis historia (ca. 77 e.Kr). I dette partiet av boken (9.LVIII.117-122) beskriver han bl.a. noks? foraktfult hvordan en romerinne poserte med smykker verdt 40 000 sestertser (?penbart en svimlende sum) bare i et forlovelsesselskap, men dette var ikke det verste eksempelet p? luksus, skriver han (nec haec summa luxuriae exempla sunt.). Og s? g?r han over til ? fortelle en anekdote om den kanskje mest luksuri?se kvinnen i historien, nemlig Cleopatra, som han ikke n?dig kaller ?horedronning? (meretrix regina). Luksus hadde ogs? ofte en dimensjon av erotisk utrskeielse.
En gang inngikk Cleopatra et veddem?l med sin elsker Marcus Antonius om at hun kunne klare ? bruke hele 10 000 seterstes p? en eneste bankett. Banketten startet noks? vanlig til Cleopatra ? v?re og Marcus Antonius tenkte hun ville tape, men s? tar derimot Cleopatra av seg den ene ?redobben – verdt en vanvittig sum - puttet den opp i eddik og drakk. Dommeren stoppet henne da fra ? drikke den andre, og utbr?t at Antonius hadde tapt slaget. Og Cleopatra ble selvsagt den ufortr?dne vinneren og romerne fikk en utrolig historie om luksus som har foret folks fantasi gjennom ?rhundrene – bare tenk p? Elizabeth Taylors fremtoning i den ber?mte Hollywood-filmen fra 1963.
Plinius er ?penbart ingen fan her, men samtidig er han et godt eksempel p? hvordan luksusen ogs? fascinerer ham og trigger fortellergleden. Dette er en sv?rt levende passasje i et verk som ikke alltid er en like stor fryd for andre enn spesielt interesserte.
Luksus som politisk kamparena
Hvor mye lit skal man feste til en slik anekdote? Oversetteren i Loeb classical library har utstyrt teksten med f?lgende fotnote: ?No such vinegar exists; Cleopatra no doubt swallowed the pearl in vinegar knowing that it could be recovered later on” (s.244) . Skj?nt det er vel neppe poenget her. Antikkens anekdoter var ikke n?dvendigvis ment som sanne historier, men som eksempler p? noe helt essensielt, slik f.eks. biografen Plutark fremhever i sin dobbelbiografi over Aleksander og Caesar (kap.1). Om anekdoten er sann eller ei, er helt irrelevant. Den forteller derimot sv?rt mye om det samtidige synet p? b?de Cleopatra spesielt, kvinnelige ledere og kvinner generelt - samt ikke-romere. Ikke minst er den et uttrykk for hvordan luksus ble brukt politisk. For man m? huske at Cleopatra ikke var noen hvem som helst. Cleopatra var ikke bare den store romantiske figuren vi kjenner fra Shakespeare og Hollywood. Hun var ogs? en egyptisk dronning som inngikk strategiske allianser med fremst?ende romere – i tr?d med den tidens politiske bruk av ekteskap – f?rst Caesar og s? Marcus Antonius.
? skjelle ut sine motstandere for ? leve et liv i luksus var et velkjent retorisk grep i romersk politikk. Dette var ikke minst tydelig i kampen mellom Octavian, den senere keiser Augustus, og Marcus Antonius. Dette var ikke bare en krig p? slagmarken som endte med Augustus’ seier i slaget ved Actium 31.f. Kr, men en propagandakrig i Roma. Augustus m?tte f? dette til ikke ? se ut som en borgerkrig, men en krig mot det uromerske representert ved den egyptiske dronningen Cleopatra og Marcus Antonius’ overd?dige luksus og mangel p? magam?l. Og jo mer luksuri?st ryktene hevdet at Marcus Antonius oppf?rte seg, jo mer dydig og spartansk levde tilsynelatende Augustus. Han elsket ? fremheve hvordan han levde i et enkelt hus p? Palatinen. Selv om vi nok kan synes dette ser ganske fjongt ut i dag skriver biografen Sveton (Augustus 72) om hvordan dette var ganske alminnelig: ?Huset var hverken stort eller flott og s?ylegangen var ikke lange?. Ja, Augustus byttet ikke en gang soverom fra vinter til sommer. Og han sov p? en madrass med lite fyll og elsket ? g? med en toga vevet av sin kone eller datter (73). Det er som kjent vinnerne som skriver historien og det er i dette lyset vi bl.a. m? se fremstillingen av Cleopatras og Marcus Antonius’ luksus.
Luksus som motstand og tilbaketrekning
Som Plinius’ omtale av Cleopatra antyder er det ofte en erotisk dimensjon ved luksus. Luksus er knyttet til gjenstander og fritid (otium), men ogs? til erotiske utsvevelser som foreg?r i denne fritiden og kan kobles til luksuskontekster.
De romerske kj?rlighetsdikterne dyrket typisk otium snarere enn negotium og skulle ?make love not war?. Dette er i opposisjon til Augustus’ ?nsker om moderasjon og moral, som bl.a. manifesterte seg i hans ekteskapslover. Denne holdningen er ogs? i opposisjon til milit?rstaten og eposets sf?re. Dikterne drev derimot med det de kalte kj?rlighetens krigf?ring (militia amoris). Men – som Properts skriver – ingen soldat skulle bli f?dt av hans blod (2.7.14). Augustus ?nsket inderlig et epos om Romas bedrifter, men kj?rlighetsdikterne unndro seg gang p? gang og kom i sine dikt med forskjellige bortforklaringer (s?kalte recusationes).
At det ? leve et liv i luksus ogs? kunne bli sett p? som en form for tilbaketrekning i andre sammenhenger ser vi hos Plutark. Siste del av hans biografi den milit?re helten, men ogs? livsnyteren, Lucullus (118-57-57/6 f. Kr) – et av standardeksemplene p? et romersk luksusdyr og mannen bak uttrykket ?et lucullisk m?ltid? og mang en restaurant – er et oppkomme av beskrivelser av luksus. Men i innledningen til den siste delen om Lucullus’ liv etter at han kom hjem fra sine milit?re bragder fremmes det som en hypotese at hans luksusliv var en tilbaketrekning fra en politisk tilstand som han skj?nte det ikke gikk an ? ?ve bot p? (38) og det kan man jo p? mange m?ter gi Plutark rett i n?r man ser hva som skjedde i de p?f?lgende ?rene og med de av hans kolleger som ikke ga seg.
Ikke svart/hvitt
Hos de elegiske dikterne, Properts, Tibull og Ovid, er det ogs? en h?y tilstedev?relse av det vi vil kalle luksusobjekter; perler, dyre stoffer, parfymer og fargerike smykker er det deres elskede piker ?nsker seg, men her er dikterne mindre positive. De elegiske dikterne var ikke like glad for mye pynting hos den elskede. Ja, diktere som Properts verdsetter den nakne kroppen aller h?yest, som vi f.eks. ser her i ?pningen av dikt 1.2:
S?g till hva gagn, min k?ra, g? ut med sista frisyren
och l?ta dr?kten fr?n Kos b?lja i luftiga veck?
Varf?r ?vergjutna ditt h?r med Syriens myrra,
f?ra dig sj?lv til torgs pyntad med utl?ndska ting,
Vanst?lla medf?dd naturlig grace med innhandlat grannl?t
och inte l?ta din kropp str?la av eget behag?
Inga medel, tro mig, finns att forh?ja din sk?nhet;
Amor, den nakne, skyr all slags f?rkonstling och fl?rd.
(overs. Bj?rkesson 1992)
P? den annen side tegner de ikke et helt svart hvitt bilde. I den tredje boken av Ovids l?rebok i kj?rlighet, Ars amatoria, der han retter seg mot kvinner anbefaler Ovid definitivt ikke kvinnene ? kle seg i de dyreste stoffene, men hans alternativer er heller ikke de billigste eller n?dvendigvis motsatsen av luksus. Kj?rlighetsdikternes bruk av luksus har i de siste ti?renes forskning i det hele tatt inng?tt i en sofistikert lesning av diktene b?de i litteraturhistorisk, metapoetisk, kj?nnspolitisk og realpolitisk kontekster som gj?r det enda mer utfordrende ? komme med lettvinte generaliseringer.
Og det er ikke bare n?r det gjelder de materielle utslagene av luksus at dikterne viser moderasjon. Ogs? n?r det gjelder otium (fritid/hvile) er det en viss ambivalens ? spore selv hos kj?rlighetsdikterne – i hvertfall av og til og i dystre ?yeblikk. I siste strofe av dikt 51 der kj?rlighetsdikteren Catull sjalu kikker p? sin elskede Lesbia utbryter han:
Hvilen (otium) Catullus, en lidelse er den for deg:
Den ildner deg opp, gj?r deg st?yende vill.
Hvilen har ofte tilintetgjort konger
og skinnende byer.
(overs Grip og Hagerup 2018)
Litt moral til slutt
Som nevnt er det ikke unaturlig at det nettopp er i perioder med mye luksus at kritikken florerer. Under keiser Nero f?r vi b?de et komisk og et kritisk blikk p? luksus.
I hoveddelen av det som er bevart av den romerske romanen Satyricon gir Petronius en sv?rt detaljert beskrivelse av en middag hos oppkomlingen Trimalchio. Samtalen er vulg?r nok, men det er s?rlig beskrivelsen av maten som er over alle st?vleskaft – noe fortelleren gir tydelig uttrykk for hvis noen skulle v?rt i tvil. Dette er ogs? inspirasjonen til Fellinis film ved samme navn som jo ogs? har bidratt til visualiseringen av romernes luksusliv.
Men la oss avslutte med en filosof. Filosofen Seneca d.y. hadde den skjebne ? v?re Neros l?rer, s? han kunne definitivt studere hans luksus p? n?rt hold. Seneca fikk ikke uventet sparken og tok sitt eget liv– etter sigende i et badekar – noe som er et yndet motiv i kunsten – da Nero var etter ham.
Seneca tilh?rte den stoiske skolen. I dag er den kanskje best kjent gjennom uttrykket ?stoisk ro?. Det er en filosofisk skole med et bredt program, men selvkontroll er et viktig n?kkelord – derav ogs? relevansen for luksus, som jo ofte knyttes til det motsatte. Luksus er derfor et tema som g?r igjen i flere av Senecas skrifter. Han er ikke overraskende sv?rt skeptisk luksus og omtaler det som sykdom.
Mange av hans etterlatte skrifter tar form av brev og de slutter ofte med en slags fyndig formulering. Dette er tilfellet i brev nummer to i samlingen til Lucilius. Her kommer han med utsagnet:
Non qui parum habet, sed qui plus cupit, pauper est.
Det er ikke den som har lite som er fattig, men den som ?nsker mer, eller som Eiliv Skard skriver i sin nynorske oversettelse (1941): ?? vera fattig er ikkje det ? ha lite, men ? tr? etter meir?.
For ikke ? avslutte altfor moralistisk: Seneca er ogs? en stor kilde til beskrivelser av banketter. En forsker har omtalt hans omtaler av mat som ?repellent vividness?. Igjen er vi kanskje tilbake til ambivalensen - eller i hvert fall denne skrekkblandede fryden over luksusen.
Tekster omtalt i teksten
Catull, Samlede dikt. Gjendiktet av Johann Grip Henning Hagerup (Kolon 2018). Dikt 51 omtalt i teksten, men mange dikt relevante.
Ovid, Ars Amandi – Kunsten ? elske. Gjendiktet av Thea Selliaas Thorsen (Gyldendal 2006). Referert til bok 3 passasjen 129-134.
Plinius d.e. Naturalis historia. Kap. 58. En ?pent tilgjengelig engelsk versjon finnes her: Pliny the Elder, The Natural History, BOOK IX. THE NATURAL HISTORY OF FISHES., CHAP. 58.—INSTANCES OF THE USE OF PEARLS. (tufts.edu)
Plutarchos, Livsskildringer med sammenligninger. Til norsk ved Henning M?rland, bind 1(Aschehoug 1967). Livet til Lucullus kap. 37 og ut.
Properts, Elegier. Tolkade och kommenterade av Ingvar Bj?rkesson [1992] (Natur och Kultur 2002). Luksusgjenstander s?rlig nevnt i 1.2;
Sallust, Krigen mot Catilina (Bellum Catilinae) oversatt av E. Kraggerud i Catilina & Ibsen (Aschehoug 2005). S?rlig aktuelle avsnitt 10-13.
Seneca, Moralske brev til Lucilius omsette fr? latin i utval ved Eiliv Skard (Klassiske Bokverk, Det norske samlaget 1941)
Sveton, Romerske keisere. Til norsk ved Henning M?rland (Aschehoug 1974). Biografien over Augustus. Om hans moderate livsf?rsel kap. 72-78.
Noe relevant sekund?rlitteratur
Kapittelet “Luxury, Antiquity and the Allure of the Antique” fra boken med den p? alle m?ter treffende tittelen Luxury. A Rich History (Oxford 2016) av Peter McNeill og Giorgio Riello er et flott sted ? starte en unders?kelse av romerne og luksus. Jeg er sv?rt takknemlig for at Emil Nicklas Johnsen i redaksjonen for podcasten om luksus kyndig tipset meg om dette! For diskusjonenen jeg refererte til om romersk kj?rlighetsdiktning, se bl.a. L. Bowditch, ?Propertius and the gendered rhetoric of luxury and empire?, Comparative Literature Studies 23.3 (2006); R. Gibson, ?Ovid , Augustus and the Politics of Moderation? i Gibson et al. The Art of Love (Oxford 2006); J. Griffin, ?Augustan poets and the Life of Luxury, Journal of Roman Studies 66 (1976); M.Wyke, The Roman Mistress (Oxford University Press 2002). Sistnevnte er ogs? relevant for vurderingen av Cleopatra (s?rlig kapittelet ?Meretrix regina?). Om banketter, se E. Gowers, The Loaded Table. Representation of Food in Latin Literature (Oxford 1993). Om Seneca og mat spesielt (og mitt sitat om hans ?repellent vividness?): C. Richardson-Hay, Dinner at Seneca’s Table?, Greece & Rome 56.1 (2006).
Logg inn for ? kommentere