For en god stund siden sa jeg ja til ? holde et foredrag om pastoralen for Fagutvalget for antikk kultur og klassiske spr?ks foredragsserie Vin og latin om pastoralen. Da jeg denne uken skulle forberede forelesningen tenkte jeg at det i lys av den siste tidens utvikling i USA hadde v?rt mer passende ? snakke om et av mine andre forskningsfelt, nemlig Catilinaresepsjonen. Flere har trukket paralleller mellom stormingen av Capitol Hill og Catilinas planer om statskupp i 63 f.Kr. Ikke minst har hendelsene aktualisert ordenes makt. Catilina var i f?lge kildene en habil taler. I Sallusts Bellum Catilinae blir han gitt en tale der han oppfordrer sine tilhengere til ? st?tte et kupp for ? angripe eliten som har fratatt dem alt. Men midt i disse turbulente tider kan det hende vi snarere trenger en pastoral pause – og de som ?nsker ? lese mer om Catilina resepsjonen kan kikke p? min Catilina-f?ljetong, Catilinaria.
Den pastorale rammen
Ja, for midt oppi statskupp og pandemi - hvor er det folk s?ker seg? Oslos T-baner er fulle av folk som skal i marka og hytteforbud m?tte innf?res i mars. Og dette er ikke bare moderne reflekser: I Boccacios storverk Dekameronen, en slags novellesamling der rammefortellingen er en gruppe adelsmenn som r?mmer ut p? landet etter utbruddet av svartedauden. Og i landlige omgivelser samles de i skyggen av tr?rne etter siesta og f?r tiden g? med ? fortelle fortellinger.
Dette er ganske n?r den arketypiske pastorale situasjon– hyrder som m?tes, snakker eller synger nettopp under skyggen av et tre. Slik er det ogs? vi m?ter Tityrus i Vergils f?rste ekloge – en av pastoralens kjernetekster.
Tityrus, kvilande under den vidgreina krona p? b?ka
?ver du deg p? ein tone fr? skogen med finskorne sivr?yr.
(overs. Matti Wiik 2016)
Og i de ti eklogene som f?lger fortsetter hyrder ? synge enten alene eller i m?te med med andre. Men det de synger om innenfor denne rammen kan v?re s? mangt; kj?rlighet, diktning, magi, kosmologi, desillusjon og fremtidsh?p. Det det er heller lite av er beskrivelser av gjeterlivet selv.
Diktene er rike p? referanser til b?de litteraturhistorien og mytologi. En klassisk filolog har hevdet at det er ironisk at s? varierte og komplekse tekster har dannet m?nster for en hel genre. Jeg vil derimot hevde det motsatte. Det er nettopp fordi de kan ramme s? mye at de har v?rt s? brukbare, dvs. det at de kan romme mye samtidig som de har en tydelig definert pastoral ramme. Gjetere, noen dyr, og musikkinstrumenter gjerne plassert p? et behagelig sted (locus amoenus), typisk med skyggefulle tr?r og en murmlende kilde i n?rheten. Og stedet blir gjerne kalt Arcadia. Et navn som forekommer et par ganger i eklogene, men som etter renessansen blir navnet p? det pastorale landskap par excellence.
Pastoralens popularitet
Mange store forfattere startet sin litter?re l?pebane med ? skrive pastorale dikt (Petrarca, Dante, Boccaccio og Milton, for ? nevne noen). S?rlig popul?r var pastoralen i barokken. Da finner man ikke bare hyrder i dikt, men i romaner, drama, opera, malerkunst og hagearkitektur. Ja, i Versailles f?r Marie-Antoinette senere til og med bygget en liten gjeterlandby (Le petit Trianon) der hun kan g? rundt og v?re hyrdinne - noe svenskekongen Gustav den III kopierte i noe mindre skala p? Drottningholm. S? viktig ble pastoralen ansett at den ble heftig diskutert som del av den store franske Querelle mellom les anciens et les modernesog s? popul?r var den at den ble parodiert.
Med romantikken svant populariteten til den klassiske pastoralen hen eller antok nye former i det andre former for naturdiktning dukket opp. Mange har ogs? fors?kt ? erkl?re pastoralen for d?d. I ?pningen av diktet ?The happy shepheard? erkl?rer dikteren Yeats:
The Woods of Arcady are dead
and over is their antique joy
of old the world of dreaming fed;
Grey truth is now her painted toy.
Dette diktet behandler blant annet ordene og dr?mmenes makt. Men diktets dystre ?pning til tross, det ender med en oppfordring om ? fortsette ? dr?mme. Og flere har ogs? siden brukt pastoralen, bl.a. Tom Stoppard i det utrolige teaterstykket Arcadia og Ben Okri i en slags pikaresk roman av samme navn.
?Hvorfor alltid hyrder??
I en av sine komedier lar Moliere en karakter simpelthen stille sp?rsm?let: ?Hvorfor alltid hyrder?? (?Pourqois toujours les bergers??, Le bourgois gentilhomme). Det har v?rt mye diskusjon om hva som egentlig utgj?r kjernen i pastoralen. P? ett vis er pastoralen lett ? kjenne igjen – den diktende hyrden under skyggen av et tre - , men hva er kjernen? Er det noen kjerne? Og hva er appellen? Er det motsetningen mellom by og land? Er det kombinasjonen av latskap og lykke? Er det det utopiske aspektet? Er det nostalgi og uskyld? Er det selve sammenkomsten og sangen? Eller det tilbaketrekningen fra bylivet og verden for?vrig?
Til forskjellige tider har man lagt vekt p? forskjellige deler av det pastorale potensialet som ligger i Eklogene og deres resepsjon. Jeg har derfor i mine artikler om temaet ofte valgt nettopp ? fokusere p? resepsjonen av Eklogene snarere enn ? definere en genre (se f.eks. artikkelen med den litt h?pl?se tittelen "Arkadia i v?re hjerter" i Klassisk forum 2005:1. Der er det ogs? en nyttig bibliografi). Jeg har ogs? simpelthen fors?kt meg med ? definere genre som resepsjonsprosess.
Pastoral retrett
I flere versjoner av pastoralen er den pastorale gjetertilv?relsen presentert som en midlertidig flukt fra verden der ute. Typiske eksempler er Sannazaros romanse Arcadiader helten Sincero trekker seg tilbake fra Napoli og lever som gjeter i Arcadia og Shakespeares pastorale komedie As you like it hvor adelsmenn og -damer r?mmer til the forest of Arden (et slags Arcadia) etter at tronen er usurpert. I begge tilfeller er tilv?relsen i Arcadia enklere enn kompleksitetene i det livet de kommer fra. Dette er kanskje ikke ulikt dr?mmen om et enkelt liv p? landet med katt og kaniner. P? den annen side kan jo dette i realiteten vise seg noks? hardt – i hvertfall her nord.
Disse oppholdene i Arcadia er sjelden permanente og karakterene som ikke opprinnelig er gjetere ender ofte med ? vende tilbake til verden utenfor. De er mer som skj?nn?nder p? sommerferie. Et siste skudd p? stammen er NRKs dokumentarserie Ida og Martin p? Notholmen. Her m?ter vi et urbant par som skal leve det enkle liv som saueb?nder p? en ?de holme i seks m?neder. I motsetning til faren som kaller sauene ?kj?tt 1?, ?kj?tt 2? osv. begraver Ida det d?df?dte lammet med selvplukket p?skelilje over graven. Men Ida og Martin synger og spiller gitar og lysker hverandre i gresset. Skj?nt idyllen sl?r sprekker – det er mye v?r og det er mye hardt arbeid. Det er kanskje ogs? derfor pastoralen aldri helt har sl?tt an som genre i Norge. Men dr?mmen om den ideelle pastorale tilbaketrekning som en mulighet om enn kun for en stakkels stund er ogs? en tr?st – ikke minst i turbulente tider.
I Vergils f?rste ekloge har Meliboeus m?ttet forlate sine beitemarker etter at hans land er konfiskert av soldater (antageligvis etter slaget ved Filippi 41.f.Kr). Tityrus, den fl?ytespillende hyrden, derimot har f?tt bli etter ? ha f?tt lov av en ung mann i Roma (antageligvis Octavian, senere Augustus). Diktet er formet som en dialog mellom de to og det er ikke entydig hvor dikterens sympati eller kritikk ligger. Her er vi heller ikke i noe entydig paradis og storpolitikken er ikke langt unna. Men i det skyggene blir lenger tilbyr Tityrus sin kollega hvile over natten p? et leie av bladverk og med fullmodne epler og selvystede oster til kveldsmat. En liten pastoral pustepause i tr?blete tider. Og det kan noen og enhver av oss trenge i disse tider– enten man kaster seg over Matti Wiiks friske nynorske gjendiktning av Eklogene, ta p? seg et pastoralt munnbind eller reiser en tur til seters.
Logg inn for ? kommentere