I dag fikk Jon Fosse ?rets nobelpris i litteratur og dette blogginnlegget er skrevet i lutter begeistring – ikke minst siden jeg s? hans versjon av Oresteia p? Det norske teateret s? sent som forrige uke.
B?de for det internasjonale og det norske publikum er nok hans arbeider med antikken mindre kjent. Nobelpriskomiteens kortbegrunnelse var som f?lger: “for his innovative plays and prose which give voice to the unsayable”. Og det er selvsagt f?rst og fremst hans originaldramaer og romaner som skal og b?r trekkes frem, men jeg la ogs? merke til at lederen for nobelkomiteen nevnte oversettelser i sin tale - skj?nt da han kom tilbake til oversettelse mot slutten av sitt foredrag var det kun oversettelsen av Rilkes Duino-elegier som ble nevnt.
Hittil har jeg ikke funnet noe om Fosses beskjeftigelse med antikken i forbindelse med prisen. Det er selvsagt ikke underlig – ikke minst gitt at dette ikke utgj?r noen veldig stor del av hans produksjon – men jeg vil mene at det her ligger minst en vitenskapelig artikkel p? vent. Og jeg vil v?ge ? p?st? at en slik studie ogs? vil kaste viktig lys over Fosses forfatterskap i sin helhet. Men mens jeg venter p? at noen skriver denne artikkelen kommer jeg alts? med et begeistret lite blogginnlegg basert p? nyheten.
Nobelprisvinnere og antikken
Hvert ?r forbereder jeg meg mentalt p? at nobelprisen i litteratur kan g? til en forfatter som p? et eller annet vis forholder seg til antikken. Den kanadiske novelleforfatteren Alice Munro som selv studerte classics og har skrevet flere noveller der karakterene nettopp er latinl?rere eller studerer classics vant prisen i 2013. En annen som ofte nevnes som en god kandidat til ? vinne er en annen kanadier, lyrikeren Anne Carsons, som ogs? studerte classics og bl.a. har brukt Catull i sine dikt. Ogs? Ali Smith som omtales som ""Scotland's Nobel laureate in waiting" bruker antikkens litteratur - ikke minst Ovids Metamorfoser. Men ?rets pris gikk alts? til norske Jon Fosse. Skj?nt ogs? han har alts? brukt antikken, dvs. han har bearbeidet gresk tragedie til norsk – b?de Sofokles og Aiskylos.
Fosses befatning med antikken er f?rst og fremst gresk tragedie.Og han har n? oversatt eller laget sin versjon av alle tre tragediedikterne. I 2008 satte Det norske teateret opp en Sofokles-aften, kalt ?D?den i Teben?. Dette var en sammenstilling av de tre tragediene Kong ?dipus,Kong ?dipus i Kolonos og Antigone. I 2010 spilte Nationaltheatret Fosses versjon av Euripides' Ifigenia i Aulis og denne h?sten spilles hans versjon av Oresteia p? det norske teateret.
Fosses siste greske tragedie: Oresteia
Forrige uke var jeg s? heldig ? se Fosses Oresteia p? Det norske teateret sammen med studenter og ansatte p? klassisk ved UiO. Det var en stor og sterk opplevelse. Siste forestilling l?rdag 7. oktober – l?p og kj?p!
Christine Amadou har skrevet en meget lesverdig anmeldelse av denne i Norsk Shakespearetidsskrift. Hun skriver bla. om hvordan Fosse kler gresk tragedie eller gresk tragedie kler Jon Fosse. Det er virkelig sant i dette tilfellet og skuespillerne - s?rlig Gjertrud Jynge -gj?r en sv?rt god jobb med ? f? frem teksten. Ikke minst kler Fosses repetitive stil tragedien. Han har ogs? klart ? kutte ned teksten uten at noe vesentlig synes ? g? tapt (skj?nt her trenger man en n?rmere studie av teksten. En kollega kommenterte i ettertid at hun savnet de typiske dyremetaforene til Aiskylos). Jeg synes s?rlig bruken av korpartiene i de f?rste to tragediene er godt l?st. I de to f?rste tragediene er det delvis karakterer p? scenen (korleiar 1 og 2) som fremf?rer korets replikker og delvis et ?off stage? kor best?ende av en innspilt Bj?rn Sundkvist (kor). I den siste tragedien, Eumenidene (her kalt Atene) har han imidlertid beholdt koret av furier. Jeg synes ogs? han klarer ? fremstille den antikke gudeverdenen p? en m?te som f?r den til ? virke helt naturlig uten ? bli dagligdags.
Jon Fosse har ikke forholdt seg direkte til den greske teksten. Hans bearbeidelse er basert p? andre oversettelser, ikke minst Ted Hughes versjon fra 1999. Fosses versjon er dermed ogs? et godt eksempel p? hvordan antikkresepsjonen g?r gjennom en lang tradisjon og flere ledd. Alt dette og mer til burde noen virkelig f?le seg kallet til ? studere.
I mellomtiden har man alts? fortsatt mulighet til ? se oppsetningen i noen f? dager til. Da jeg bes?kte teateret var det dessverre bare halvfullt i salen, men mens jeg skriver dette poppet det en e-post fra Det norske teateret inn i e-post inboksen min med feiring av Jon Fosse og reklame for forestillingen. S? h?pet er at det n? blir fullt. Ja, kanskje til og med noen ekstraforestillinger. Hvem vet?
Selv om Fosses forfatterskap er veldig mye mer enn gresk tragediegjendiktning, kan jeg ikke se noen bedre m?te ? feire ham p? enn ? g? i teateret. Og uten ? ?spoile? det hele: Tragedien er sterk og blodig, men ikke bare trist. I den siste delen f?r vi en rocka Apollon og en bokstavelig talt glitrende Atene. I ren grand prix-stil river hun opp konvolutten som r?per hennes dom over Orestes. Det mangler bare at hun sier: "And the winner is?" Og i dette tilfellet er selvsagt svaret: Jon Fosse!
Logg inn for ? kommentere