Antikken var sv?rt popul?r i operaens barndom og helt frem til 1800-tallet. Ja, operaens f?dsel er knyttet til antikke temaer, gjennom det som anses som verdens f?rste egentlige opera, Monteverdis verk L’Orfeo (1609). Her m?ter vi den greske mytisk skikkelsen basert p? Ovids fremstilling i Metamorfosene. En i utgangspunktet tragisk historie som ogs? symboliserer musikkens makt.
Librettister og komponister grep b?de til den mytiske og historiske antikken. Vi har utallige operaer om figurer som Orfeus og Medea, men ogs? historiske operaer om for eksempel Caesar. Et spesielt popul?rt historisk tema var keiser Nero. I sin bok om Nero p? operascenen lister Gesine Manuwald opp hele to og tyve operaer om Nero.
Et interessant trekk ved mange av disse operaene er rollen kvinnene spiller og plottet tar ofte utgangspunkt i en av disse. Og igjen representerer disse kvinnene kreative muligheter og nye vinklinger slik jeg skrev om i mitt forrige blogginnlegg om kvinnelige bifigurer. I tilfellet Nero dreier det seg om hans mor Agrippina, hans f?rste kone Octavia, hans andre kone Poppea og hans elskerinne Acté. Og perspektivet gjenkjenner man lett i titlene; Monteverdis Nero-opera har tittelen Poppeas kroning og H?ndels opera b?rer tittelen Agrippina. Disse blir fortsatt satt opp p? moderne operascener og i mai har alle sjansen til ? se den kritikerroste oppsetningen i Den norske opera fra 2009 helt gratis i sin egen stue.
Nero, Octavia og Poppea
Nero er beskrevet i Suetons keiserbiografi Romerske keisere der Nero sammen med Caligula utgj?r prototypen p? en d?rlig keiser; herskesyk, sex- og spillegal, paranoid og totalt uten selvinnsikt. Fremstillingen preges av bestemte episoder eller topoi som i resepsjonen gjerne overf?res til andre som passer beskrivelsen. F.eks. er Commodus-figuren i filmen Gladiator (2000) tydelig smidd over denne lesten. Nero er kanskje ekstra interessant fordi han hadde filosofen og forfatteren Seneca d.y. ca. 4-65 e.Kr) som l?rer (det ender som kjent d?rlig; han tvinges til selvmord).
I resepsjonen er det imidlertid ikke bare Sueton og andre historikere som er viktige. Her spiller ogs? den kanskje mindre kjente genren romersk tragedie en viss rolle, mer spesifikt pseudo-Senecas tragedie Octavia. Gitt at denne har v?rt ansett spuri?s – alts? ikke skrevet av den anerkjente filosofen og forfatteren Seneca d.y. og ogs? (kanskje nettopp derfor?) ansett som mindre dramatisk vellykket har denne i moderne tid g?tt under radaren. Men resepsjonen har ikke n?dvendigvis alltid sett p? dette stykket p? samme vis. Tvert imot kan det hevdes at dette stykket har satt sitt preg p? den senere resepsjonen av Nero – ikke minst gjennom innflytelsen til Monteverdis opera Poppeas kroning. Dette er en komplisert historie ettersom resepsjonen er blandet med andre verk og b?de direkte og indirekte, men den kanskje viktigste arven er kanskje nettopp fokuset p? Neros kvinner og det at man i det hele tatt har et antikt forelegg for en dramatisk fremstilling av romersk historie etter som Octavia er det eneste s?danne vi har bevart i sin helhet.
Utgangspunktet for Ps-Seneca Octavias plot er ?r 62 da Nero gir avkall p? sin legitime hustru Octavia og heller gifter seg med sin elskede Poppea. Her ligger korets sympati hos Octavia og filosofen Seneca pr?ver ? mane Nero til fornuft. I Monteverdis opera Poppeas kroning (1642) som ofte b?rer merkelappen tragikomedie er fokuset flyttet til Poppea og kj?rligheten mellom henne og Nero ispedd diverse forvekslinger og misforst?elser – og mye blod! Den norske operas synopsis gir et godt inntrykk og de reklamerer med et ?Vakkert blodbad?.
Film og romaner: dominerende mor og ulykkelig barndom
Nero har ogs? v?rt popul?r p? film og i romaner. I filmens barndom finner vi sv?rt mange Nero filmer. I 2009 arrangerte Norsk klassisk forbund en visning av den italienske stumfilmen Nerone e Agrippina (1914) med pianist p? Cinemateket i 澳门葡京手机版app下载 med en av de fremste ekspertene p? romere p? film, professor Maria Wyke fra UCL. Det var en minneverdig opplevelse for oss som var tilstede. I denne filmen ligger fokuset p? Neros mor, Agrippina, som myrdet Claudius for ? f? sin s?nn p? tronen, men s? blir skj?vet ut p? sidelinjen. En hel akt er viet Neros mordfors?k p? henne. Her vies ogs? kristenforf?lgelsen til Nero oppmerksomhet. Det motivet var ikke minst kjent fra den polske nobelprisvinneren Henryk Sinkiewicz’roman Quo vadis som ogs? ble et sv?rt popul?rt forelegg for flere filmer.
Et ferskt skudd p? stammen er romanserien om Nero av Margaret George, Confessions of teh Young Nero (2017) og oppf?lgeren The splendor before dark (2018). Jeg har forel?pig bare lest den f?rste av disse. Der m?ter man et forlatt og i utgangspunkt tandert barn som raskt l?rer seg at eneste m?ten ? overleve p? er ? v?re ond. Som det st?r i en av reklamene for boken oppdager han at ? it is better to be cruel than dead?.
Norsk Nero-resepsjon ?
Da vi viste den italienske stumfilmen Nerone e Agrippina (1914) brukte vi et noks? unikt eksemplar som finnes p? Nasjonalbiblioteket i Oslo som ogs? kom med danske mellomtitler. P? et netts?k etter bilder som illustrasjon til dette blogginnlegget kom jeg over en annen mulig norsk resepsjonshistorie sjokoladen. At Nero er et fristende tema ver ?penbart, men jeg er ikke helt sikker p? hvor fristende han er i denne sammenhengen. Skj?nt det er kanskje heller simpelthen det faktum at vi her har ? gj?re med m?rk sjokolade - eller er det en farlig fristelse? Hvis noen har noen tips, er det bare ? sende meg en mail eller ? g? inn og kommentere p? denne siden.
Videre lesning
- E. Sandmo, ?Orfeus og skyggene: Antikken p? operascenen? i M. Skoie og G. Vestrheim (red.) Antikken i ettertiden (Universitetsforlaget 2009)
- G. Manuwald, Nero in Opera. Librettos as Transformations of Ancient Sources (DeGruyter 2013)
- M. Wyke, "Nero: Spectacles of Persecution and Excess" i Projecting the Past. Ancient Rome, Cinema and History (Routledge 1997)
Logg inn for ? kommentere