Oversettelse er helt essensielt for menneskelig kommunikasjon. Dette er kanskje tydeligst ? se mellom spr?k, men vi har ogs? oversettelse gjennom tid mellom en n?tid og en fortid. Man kan imidlertid g? enda mer grunnleggende til verks og argumentere for at n?r vi skal forst? andre s? inneb?rer det alltid oversettelse, dvs. at vi oversetter det vedkommende sier til v?rt eget spr?k. Oversettelse er p? den m?ten en grunnleggende hermeneutisk prosess og det er p? mange m?ter som en av de store hermeneutikerne i 20 ?rhundre, Hans Georg Gadamer, p?pekte, et mirakel at vi i det hele tatt forst?r hverandre!
Oversettelse er ogs? helt i kjernen av klassisk filologi og antikke studier generelt. Vi m? oversette tekster ikke bare spr?klig, men ogs? tidsmessig. Allerede i antikken oversatte og teoretiserte man over oversettelse, tenk f.eks. p? Ciceros oversettelser av gresk filosofi. Og b?de som forskere og undervisere er f?rste steg i fortolkningen alltid oversettelse, noe studentene p? gresk og latin f?r erfare til gangs.
Hvis man ikke kan spr?kene selv, s? m? man stole p? oversettere. Til de antikke oversetternes skarer h?rer b?de professorer og poeter, munker og gentlemen, autodidakter og hobbyfilologer. Jon Rognliens artikkel i Vinduet fra 2016 anbefales for en oversikt over et rikt typegalleri for oversettere generelt, mens Norsk oversetterleksikon vil bringe de enkeltes biografier frem i lyset (forel?pig f? oversettere fra gresk og latin representert, men de kommer!) Oversettelse er et m?tested for akademia og ?verden utenfor?. Det er derfor helt p? sin plass at Norsk oversetterleksikon er et prosjekt eid avoversetterforeningen, men i redaksjonen sitter en blanding av oversettere og forskere fra UiO. Og mens Kanonserien har utgangspunkt i det klassiske filologmilj?et ved NTNU har vi ogs? oversettere som selv er forfattere som f.eks. Johan Grip og Johannes Gjerd?ker.
Men til tross for snakket om oversettelsens mirakel og det faktum at oversetterne til og med har sin egen skytshelgen i Hieronymus, s? er det en utbredt oppfatning at man mister noe i oversettelsen – ja, rent ut sagt at det er noe suspekt ved hele oversettelsen. Det kanskje mest kjente munnhellet om oversettere er det italienske uttrykket ? Traduttore traditore? (oversetter, forr?der). Eller den litt mer blomstrende franske sammenligningen mellom en kvinne og en oversettelse: "La traduction est comme une femme. Si elle est belle, elle n'est pas fidèle. Si elle est fidèle, elle n'est certainement pas belle".
Forr?deri, trofasthet. Joda, det g?r alltid noe tapt i en oversettelse. En oversetter m? gj?re valg og ikke minst prioriteringer.
Hvert eneste ord et resultat av valg. P? en workshop om oversettelse av og i antikken arrangert av prosjektet Traveling texts ved Universitetet I Oslo f?r jul sammenlignet den engelske filologen Oliver Taplin ti oversettelser av en passasje i Aiskhylos’ tragedie Orestien. Ikke en av dem hadde samme ordkombinasjoner i engelsk.
Og man m? selvsagt gj?re prioriteringer: Skal man oversette metrisk legger dette visse f?ringer; skal teksten fremf?res legges det andre f?ringer; hvor tilgjengelig skal oversettelsen v?re osv. I oversettelsesstudier snakker man ofte om fremmedgj?rende eller domestiserende oversettelser. En oversettelse er en bro mellom den andre og oss, men ?nsker man ? bringe originalen til oss eller oss til originalen? Skal det lyde fremmed eller hjemlig? F.eks. skal underlige bilder bli st?ende eller skal man finne lignende metaforer? Et ekstremt eksempel fra workshopen i desember var fra en samisk bibeloversettelse der Jesus red inn I Jerusalem p? et reinsdyr.
I praksis er det sjelden s? ekstremt eller et enten eller. Og selv om noe g?r tapt, smertefulle valg tas og prioriteringer fattes, s? f?r man da sannelig ogs? noe p? kj?pet ! Ja, et nytt verk - og en persons tolkning av en tekst (av og til kan selv forfattere tenke at oversettelsen er bedre enn originalen).
Oversettelsene f?r sine egne liv p? egne premisser, ja – de blir egne dikt og g?r inn i nye litter?re tradisjoner og bidrar til nye litter?re spr?k. Som Kanonseriens akademiske redakt?r, Thea Selliaas Thorsen, sa p? lanseringen, er oversettelse av antikk poesi alltid samtidspoesi.
Et kjent antikt eksempel p? dette er den romerske dikteren Catulls dikt 51 Ille mihi par esse deo videtur (Han synes meg lik en gud) . Dette diktet kan leses som et kunstverk helt p? egen h?nd, men er ogs? en poetisk oversettelse av Sapfos fragment 31.
De tre siste ut i kanonserien er vidt forskjellige verk, en komedie av den romerske dikteren Terents (ca. 193/83-159 f.Kr.), gresk arkaisk lyrikk av den fragmentarisk overleverte dikteren Alkaios (f?dt f?r 620 f.Kr), og romersk historie skrevet p? gresk av Polyb (f?dt ca. 200 f.Kr). Som g?rsdagens lansering viste, er hver og en av dem argumenter for antikkens aktualitet (vi f?r se om det kan bli noen separate blogginnlegg etter hvert n?r jeg f?r kost meg med b?kene). Og som historiografien jeg skrev om for litt siden, s? er det ogs? her damer som st?r bak; henholdsvis Iris Aasen Brecke, Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger og Bente Lassen. Sammen med b?kene utgitt av Thorleif Dahls kulturbibliotek, Platon- og Aristoteles-serien til Vidarforlaget og de ?vrige forlagenes antikke innslag f?r vi stadig tilgang til mer antikk p? norsk. Men ettersom oversettelser er tolkninger plassert i tid og rom vil vi alltid trenge flere oversettelser, s? her kan det nesten aldri bli nok. Ikke minst er det viktig med oversettelser fra forskjellige st?steder.
Personlig er jeg litt redd for ? oversette. Som l?rer og klassisk filolog kan jeg skrive opp og ned om hvordan passasjer kan v?re tvetydige eller oversettes s?nn eller slik. Som resepsjonsforsker gir oversettelsene meg et rikt materiale for ? se hvordan oversetterne har tolket og overf?rt tekstene til sin tid. Men som oversetter m? man bestemme seg for ett uttrykk og st? for det. Det krever sitt mot.
PS
Gyldendals lanseringsseminar var ogs? en lansering av et nytt nummer av Vinduet om romerske keisere, men keiserne f?r ha meg unnskyldt. De f?r uansett ganske mye lys p? seg om dagen, jf. angrepet p? fremf?ringen av Shakespeares Julius Caesar i Central Park. I dette blogginnlegget var det oversetternes tur til ? komme i rampelyset.
Logg inn for ? kommentere