De fleste aviser har spalter der de trekker frem viktige utgivelser mot ?rets slutt. Her kommer et par klassiske bokanbefalinger p? tampen. Lektyre i juleferien eller siste liten presanger? Her er noe ? glede seg over enten man foretrekker sakprosa, romaner eller poesi. Og alt burde v?re relativt enkelt tilgjengelig.
Sakprosa I: Innf?ring i den klassiske retorikken
Omslaget til Gjert Vestrheims nye bok, Klassisk retorikk, er prydet med solide s?yler fra det doriske tempelet i Selinunte p? Sicilia (ca. 470 f. Kr.). Men det er ikke bare s?ylene fra Selinunte som er solide saker; solide saker finner man ogs? inni denne grunnleggende, men korte og konsise, innf?ringen i de sentrale begrepene i gresk og romersk retorikk.
Gjert Vestrheim, professor i gresk ved Universitetet i Bergen, har sammen med Tor Ivar ?stmoe tidligere utgitt en uvurderlig samling av antikke taler, Klassisk talekunst (Vidarforlaget 2009 og fortsatt i salg). Denne samlingen oversettelser ble laget med tanke p? ? f? frem de retoriske virkemidlene i tekstene p? alle niv?er. Jeg var selv s? heldig ? ha kontor vegg i vegg med Vestrheim da han holdt p? med oversettelsen av Demosthenes?taler og fikk utpr?vd b?de den ene og den andre perioden. Antologien er i tillegg utstyrt med gode innledninger som plasserer talene i historisk og retorisk kontekst. Vestrheim har ogs? gjennom flere ?r undervist i klassisk retorikk ved Universitetet i Bergen. N? har han omsatt sine kunnskaper i en teoretisk bok.
I tillegg til ? v?re kort og konsis - oversikten over retorikkens historie er bare p? litt over tredve sider, men f?les like vel mer enn adekvat - er boken full av gode eksempler hentet for det meste fra nyere tid. P? denne m?ten blir boken et viktig vitnesbyrd om den klassiske retorikkens relevans. Gjert Vestrheim har gjort en sv?rt god jobb med sin eksempelsamling – en jobb jeg tipper han har hatt det mye moro med. Han har en egen evne til ? identifisere gode eksempler i dagens debatt. Og her er det mange gjenkjennelige triks. For ? torpedere din motparts ethos kan du f.eks. gjenta vedkommendes poeng for ? s? ? tilfelle det retoriske sp?rsm?let ?Hva slags menneskesyn er dette?? Dette kan du gj?re helt uten ? komme med noen begrunnelse eller argumentere. H?rt den f?r?
Litt lenger ut i kapittelet om ethos viser Vestrheim hvordan karakteristikk av dem som engasjerer seg i en sak kan brukes b?de til ? styrke og svekke den: ?Hvis et initiativ blir m?tt av et facebook-oppr?rbetyr det at initiativet er d?rlig og at det er grasrotasom reagerer. Hvis det derimot utl?ser en b?lge av netthat, betyr det at initiativet er godt og at motstanden kommer fra det grumsete folkedypet.? (s. 103). Slik viser Vestrheim hvordan man retorisk kan flytte dagsorden fra en diskusjon av protestenes berettigelse til deres karakter (ethos).
Boken har blitt rost i Dag og Tidav den klassiske retorikkens norske nestor, ?ivind Andersen og i Morgenbladet av Trond Berg Eriksen. Den kommer i et hendig pocketformat som ligger godt i h?nden. L?p og kj?p!
Sakprosa II: Innf?ring i den allestedsn?rv?rende antikken
En annen hendig liten innf?ringsbok, som ogs? er liten kun i fysisk format, er fjor?rets utgivelse om antikken i Universitetsforlagets Hva er- serie, Hva er antikken av Christine Amadou. Med denne utgivelsen ble endelig ogs? Norge en kulturnasjon. Serien er modellert over Oxfords serie Very short introductions. Men mens boken om antikken (classics) var nummer to i Oxfords serie, gikk det hele seksti b?ker f?r Universitetsforlaget kunne skilte med antikken.
Den som venter p? noe godt venter imidlertid ikke forgjeves. Amadou har i boken et sv?rt godt grep om stoffet. Hun tar presensformen i seriens tittel p? alvor. Hun gir oss derfor ikke noen oversikt over hva antikken en gang var med to streker under svaret, men viser hvordan hva antikken er til en hver tid har forandret seg og at v?rt bilde av antikken i dag unektelig er preget av disse forvandlingene, forflytningene og fortolkningene. Dette perspektivet gj?r at boken i tillegg til ? gi en effektiv innf?ring i antikken for de som ikke kjenner den s? godt fra f?r, ogs? er spennende for dem som f?ler at de allerede kan mye.
Boken kom riktignok i 2017, men den er heldigvis h?yst tilstede i bokhandlene og til en relativt rimelig pris.
Romaner: Gresk drama og epos i moderne romanform (og podcast)
Jeg fikk dessverre ikke med meg Det norske teaterets oppsetning av Sofokles? tragedie Antigone i h?st, men jeg fikk med meg fopr?rets Book of the year i England og ?rets vinner av Women?s Prize for Fiction, Kamila Shamsies romanversjon av Sofokles?drama, Home Fire (Bloomsbury Publishing 2017). Denne kom p? norsk i ?r under tittelen Ildhjerter (Gyldendal – oversatt av Anne Cathrine Wolleb?k) og finnes allerede som lydbok. Shamsie har flyttet Sofokles?drama til dagens England og broren som skal gravlegges har vervet seg som fremmedkriger. Med gjenkjennelige scener fra hverdagens London og en innenriksminister i rollen som Kreon f?les Sofokles?problemstilling skremmende n?r. Samtidig er fortellergrepet godt med god bruk av skiftende fortellerstemmer slik at man p? en f?r frem de forskjellige tragiske posisjonene ogs? i romanform.
I 2017 kom ogs? den norske forfatteren Ole Robert Sunde med en versjon ikke av et gresk drama, men av eposet Odysseen i den relativt slanke romanen Penelope er syk (Gyldendal). Boken var i sommer opplesningsserie i NRK P2 og finnes som aldeles gratis podcast. Dette er en versjon av Homers Odysséensom ogs? er inspirert av tradisjonen, dvs. s?rlig James Joyce?s Ulysses. Der Joyce flyttet Odyssevs fra Middelhavet til Dublin, har Sunde n? flyttet ham helt til Theresegaten i Oslo. Men han har lagt til sin egen twist p? hjemkomsten: Penelope er d?ende.
Poesi: Nypolert Catull i pocket
Til slutt oppdaget jeg helt tilfeldig at Johann Grip og Henning Hagerups gjendiktning av Catulls samlede dikt fra 1996 i ?r kom ut i paperback p? Kolon forlag i lett forbedret form, Catullus. Samlede dikt. (Som svenskene og engelskmennene, bruker Grip og Hagerup hele det latinske navnet. Jeg har nok vokst opp med den tyske kortvarianten, Catull, og det er ogs? den betegnelsen Store norske leksikon bruker, men dette er en smakssak).
Det er flott at disse diktene n? er tilgjengelige til en rimelig pris og i et godt format. Jeg har enda ikke hatt tid til ? studere Hagerup og Grips endringer (de skriver at de til dels er estetiske og til dels oppretting av filologiske tabber), men for dem som ?nsker det er det en enkel ?velse ettersom den opprinnelige utgaven er tilgjengelig gjennom Nasjonalbibliotekets fantastiske digitale satsing, Bokhylla.no(tilgjengelig for alle med norske IP-adresser). Grip og Hagerup er ikke minst rosverdige fordi at de har beholdt nummereringen i sin utgave slik at man enkelt kan finne frem i den. Dette er det flott at Kolon forlag har holdt p?. Boken har ogs? f?tt en lekker innpakning. Om enn ikke pusset i pimpstein kan sp?rsm?let i disse juletider v?re det samme som i ?pningsdiktet til Catull:
Hvem skal jeg gi denne helt nye boken,
liten og vittig og pusset med pimpstein?
Catull endte med ? gi den til Cornelius Nepos (historikeren) med f?lgende instruks:
Ta denne boken for hva den er verd,
og m?tte min muse, ? jomfru, beskytte den
slik at dens levetid overg?r v?r.
Og det siste har Musen med hjelpere fra kopister til Grip og Hagerup sannelig fulgt opp.
Logg inn for ? kommentere