Klassisk Dylan

Under overskriften ?Dette var da stusselig, Dylan? uttrykker Aftenpostens kommentator, Robert Hoftun Gjestad, sin skuffelse over  Bob Dylans Nobelforedrag, 7. juni.  Gjestad finner bl.a.  Dylans fremheving  av tre betydningsfulle b?ker et ?Ikke akkurat spennende valg?. Klassikere vil ikke bli overrasket over at et antikt verk f?r en fremtredende posisjon som et av disse tre, men vil kanskje stusse over at valget falt p? Homer og ikke Ovid. For ser man til forskningen p? Dylan og antikken ¨C b?de her hjemme og ute, er det latinsk poesi og s?rlig den romerske dikteren Ovid som ofte st?r i sentrum .

Dylan og antikkforskningen

Det finnes faktisk en ganske rikholdig forskning p? Dylans forhold til antikken. Bob Dylan er til og med et eget oppslagsord i  Wiley/Blackwells Vergilleksikon.  Mye av denne er sentrert  rundt Harvard professor Richard Thomas, som ikke bare har publisert  vitenskapelige artikler om Dylan og latt seg intervjue om Dylan, men ogs? har et eget kurs om Dylan og antikken.  Richard Thomas er professor i latin og har s?rlig holdt p? med augusteisk poesi. Og det er da ogs? denne han finner kreativt resirkulert hos Bob Dylan.

Ogs? i Norge har Amund B?rdahl fra Universitetet i Bergen levert et viktig bidrag i tidsskriftet Agora ¨C og da nettopp med fokus p? Ovid og s?rlig hans eksildiktning. B?rdahls artikkel er slik jeg ser det et godt eksempel p? hvordan et studium av bruk av antikke tekster beriker den generelle analysen av et moderne verk samtidig som den ogs? f?r leseren til ? ?nske ? lese det antikke verket p? nytt. B?rdahl konkluderer sin grundige  analyse av bruken av Ovids eksildiktning i Modern Times med ? hevde at ?? h?re Dylans r?st i Ovids langtrukne klage er ? h?re tordenen i fjellet p?den andre siden av havet.?  Her smelter de to stemmene sammen.

I tillegg til analyser av Dylans bruk av antikke tekster, har antikkforskeres fokus p? Dylan ogs? bidratt til refleksjoner rundt generelle tematikker som gjelder b?de antikke og moderne forhold. Det gjelder b?de intertekstualitet og forholdet mellom musikk og poesi. S?rlig den augusteiske poesien er full av forskjellige former for kreativ gjenbruk av andre tekster. Leser man en kommentar til vergil av Horats, gjerne av Richard Thomas, er de fulle av p?pekninger av paralleller hos andre diktere.  Mens Dylan har blitt anklaget for plagiat, ville ingen ha funnet p? ? si noe s?nt om de augusteiske dikterne. Et blikk p? Dylan og hans bruk av antikke tekster stiller sp?rsm?l ved begrep som originalitet og intensjonalitet. Og ? se p? diskusjonene rundt Dylan i lys av antikk praksis kan ogs? v?re opplysende  disse plagiattider. Noe som nettopp ble gjort av en klassisk filolog iu tidsskriftet Arion under tittelen "Achilles in the alleyway".  

Den antikke lyrikkens musikalske dimensjon

Et blikk p? Dylan som singer-songwriter minner oss ogs? p? et viktig aspekt ved antikk poesi: Den var jo sunget eller fremf?rt til forskjellig akkopagnement (lyrikk sikter simpelthen til at teksten ble fremf?rt til lyre). Dette musiske eller performative elementet kommer ofte i bakgrunnen n?r det er kun tekster som er bevart. Dylan er selv inne p? det performative b?de i sin takketale og Nobelforedraget. N?r han reflekterer over forholdet mellom litteratur og sang (et skille grekerne ikke hadde p? samme m?te som oss), insisterer han p? at sangtekster m? synges. Det h?res kanskje banalt ut, men da jeg studerte latin i England leste vi ikke en gang antikk poesi h?yt.

Ikke alle klassikere er like fjetret over Dylans antikkbruk. Jeg kom nylig over en artikkel p? mitt nye favorittnettsted Eidolon som hevder at en del av antikkforskerne har latt seg forf?re og at det ikke er noe ? juble over n?r Dylan gj?r banale feil i enkelte referanser (som da andre mener er subtile tolkninger). Dylan f?r imidlertid alt riktig n?r han ender  sitt nobelforedrag med ? sitere ?pningen av Homers Odysseen. 

Tilfeldig er det kanskje heller ikke at han velger  Fitzgeralds oversettelse (1961): ¡°Sing in me, oh Muse, and through me tell the story¡± som understreker det musiske sterkere enn mange andre oversettelser. I utgangspunktet ligger det ikke noe annet enn ?fortell? eller ?si? i det greske ordet  ?ENEPE?, og det er derfor  mer standard  ? bruke en variant av  ?fortelle? som hos v?r egen ?stby  som oversetter dette med  ?Muse, fortell om helten som flakket s? vide ¡­¡±  eller Garborg: ?Songdis, fortel meg um mannen ¡­?. Skj?nt Garborgs oversettelse av muse med songdis oppn?r mye av samme effekten. Uansett er dette en viktig p?minnelse om at vi ikke m? glemme den musikalske dimensjonen ved mange antikke tekster.