For tiden har jeg den glede av ? v?re prodekan for forskning ved Det humanistiske fakultet (det er ogs? noe av forklaringen p? at det har v?rt relativt f? innlegg fra meg i det siste). I ?r hadde kommunikasjonsavdelingen den gode ideen at i dette kanskje spesielt m?rke ?ret burde fakultetsledelsen komme med en form for adventshilsen. Vi var innom flere ideer inkludert tenning av adventslys, men endte opp med at vi skulle skulle lage en liten filmsnutt om jul fra hvert v?rt faglige st?sted. Dermed har jeg n? debutert som kalenderpike og det jeg skulle bidra med var ? si noe om jul i antikken.
Det kunne jo ha blitt relativt kort ettersom julefeiring i egentlig forstand ikke oppsto f?r p? 400-tallet, s? jeg valgte derfor ? heller si noe om Saturnalia – festen romerne feiret nettopp i desember.
Den endelige filmen skulle ikke vare mer enn ett minutt og mitt manus var p? minst fem. Bloggformatet er imidlertid mer gener?st, s? her f?lger manuset ?uncut?.
Jul i antikken?
Hele utgangspunktet for den kristne julefeiringen er for s? vidt trygt plassert midt i den romerske gullalder. De fleste av oss husker juleevangeliets ?pning, ?Det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at hele verden skulle innskrives i manntall?. Men noen julefeiring ? snakke om har vi ikke f?r langt ut p? fjerde ?rhundre (lenke). Det den menige romer i klassisk tid feiret i desember var derimot festivalen Saturnalia. En fest som tidsmessig overlapper temmelig fint med v?r jul ettersom den startet 17. desember og varte syv dager til ende – til tross for diverse keiseres fors?k p? ? begrense festivitasens lengde (bl.a. Augustus pr?vde ? begrense festivalen til tre dager, men da ble det oppr?r).
Licentia decembri
Saturnalia var en fest til ?re for den gamle guden Saturn - ofte knyttet til den greske guden for gr?de Kronos– opprinnelig knyttet til s?korn og s?ing. Den ble feiret med ritualer i tempelet p? Forum og deretter festligheter som innebar mange ingredienser vi kjenner igjen i dagens julefeiring: spising - inkludert n?tter og dadler - og gaveutveksling. Gavene var gjerne sm? voks- eller keramikk figuriner (sigilla) som ble solgt p? den tidens julemarkeder (sigillaria). Og det var ogs? lov med spill eller gambling. Men s? var det ett element som vi nok ikke kjenner igjen; nemlig en reversering av roller – - en slags opp-ned verden. Under feiringen var slaver herrer og herrer slaver. Det kunne man se p? bruken av klesdrakt (som i antikken var sosiale mark?rer), men ogs? det faktum at slavene fikk fri (skj?nt de hadde nok i forkant forberedt det hele). Og for en kort stund kunne de i prinsippet si sin ?rlige mening om sin herre. I Satire 2.7 kaller Horats dette for ?licentia dicembri? (desemberfrihet).. Dette er elementer vi snarere kjenner igjen i karnevalet enn i den moderne julefeiringen. I det hele tatt kunne det g? ganske heftig for seg n?r den utnevnte Saturnalicius princeps befalte sine unders?tter.
Mens dikteren Catull kalte Saturnalia ?den beste av dager? (optimo dierum, C14), var ikke alle var like begeistret for Saturnaliafeiringen. Den flittige brevskriveren Plinius den yngre skriver f.eks. i et brev (2.17) der han beskriver sin landlige villa i m?ysommelig detalj at han har et eget lite kammer der han kan trekke seg tilbake. Dette kammeret er spesielt kjekt ? ha under saturnaliefesten slik at ?han ikke forstyrrer sine ansattes lystigheter eller forstyrres i sine studier? (sitert fra Mette Heuch Bergs imponerende norske oversettelse).
Gaver som ikke faller i smak
Ikke alle var like begeistret for gavene de fikk heller. Den normale gaven var som kjent ofte en liten figurin, men Catull fikk en gang en diktsamling som definitivt ikke falt i smak. Og for dikteren Catull ble det selvsagt opphav til et eget lite dikt, carmen 14, her oversatt av Grip og Hagerup (2018).
Elsket jeg deg ikke mer enn ?ynene mine,
dyrebare Calvus, ville gaven din s?rge for
at jeg hatet deg s? sterkt som Vatinius gj?r.
For hva har jeg gjort og hva har jeg sagt
for at du skal bederve meg med slike poeter?
[…]
For en motbydelig redselsfull bok!
Den m?tte du selvsagt for?re Catullus
slik at han d?de dagen derp?,
under Saturnaliene, ?rets st?rste fest!
Dette skal du svi for, din vittige gj?k:
Straks det blir lyst, skal jeg styrte av sted
til bokhandlerne og finne frem Caesius,
Aquinius, Suffenus og lignende giftstoff
og betale deg for torturen med dem.
Far vel, alle sammen, og dra dere vekk
dit dere kom fra med haltende f?tter,
?rhundrets plage, ford?mte poeter!
Det sies at b?ker er den beste presang (trenger man klassiske boktips kan jeg henvise til fjor?rets julegavetips p? denne bloggen – eller forfjorets som inkluderer Hagerup og Grips pocketutgave av Catull) - men alts? ikke alltid for Catull. Skj?nt det finnes ogs? dem som hevder at det hele er en intern sp?k eller at saturnaliepresangene nettopp skulle v?re frekke.
Ogs? Catilina …
Som sagt kunne det g? hardt for seg under Saturnaliene. Det kunne dermed ogs? v?re den perfekte anledning til ? beg? forbrytelser. Dette er en ypperlig anledning til ? knytte an til mitt forskningstema om skurken Catilina (se tidligere blogginnlegg). I den tredje talen mot Catilina antyder Cicero at konspirat?rene planla brann og mord p? senatorene nettopp under Saturnalia, skj?nt en av dem syntes det ble for lenge ? vente s? dette ble fremskyndet. Cicero velger like vel ? nevne det. Kanskje fordi at den ville og kaotiske Saturnaliefeiringen passet perfekt til hans versjon av de revolusjon?re kuppmakerne (Mot Catilina 3.10).
Det er ikke bare Cicero som knytter Saturnaliene til kriminell aktivitet. En av Lindsey Davis' togakrimer om privatdetektiven Marcus Didius Falco har lagt sin handling nettopp til Saturnaliene. Et godt fors?k p? ? gjenskape Saturnaliestemning!
Io, Saturnalia
Jeg skal ikke g? inn i diskusjonen om sammenhengen mellom julefeiringen v?r og Saturnalia. Det eksakte forholdet er omstridt. Det er selvsagt relativt naturlig med en desemberfest – blanding av en type h?sttakkefest og feiring av at lyset kommer, jf. den norske midtvintersblot. P? den annen side er det flere likheter og det er ikke unaturlig ? si som de pleide ? si i ?Hallo i uken? i sin tid – ?tilfeldig? Neppe!?
Uansett er dette en god anledning til ? ?nske alle lesere av denne bloggen en god adventstid og en riktig god jul. Eller som romerne ville ropt: Io, Saturnalia!
***
For de som ?nsker ? h?re den kuttede versjonen (med Augustus-byste ved min side), s? kan de se den her:
Logg inn for ? kommentere