P? ?rets ?pen dag, UiOs arrangement for elever i videreg?ende skole, snakket jeg om antikken og antikkens tekster som mulige laboratorier for ? unders?ke moderne problemstillinger med kritisk distanse og uten at noen dreper hverandre. Det er tross alt en annen verden! I mitt innlegg tok jeg for meg den romerske helten Aeneas og m?ten Vergil i eposet Aeneiden beskriver hans vei fra flyktningestatus til status som romernes stamfar. Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg, skjer dette ikke minst gjennom en heftig kulturell integrering. I g?r var det alts? Aeneiden som laboratorium for tanker rundt integrering som sto i fokus. P? 8. mars er det n?rliggende ? tenke p? hvordan man kan se for seg antikken og de antikke tekstene som m?ter ? tenke gjennom og utfordre problemstillinger knyttet til kvinners stilling. Og at antikke tekster kan brukes til nettopp dette – og det p? variert vis - ser vi ikke minst dette semesteret. Mens antikke kvinner spiller en viktig rolle p? Oslos scener f?r Kulturhistorisk museum bes?k av en forsker som tematiserer bruken av antikken i misogynistisk sammenheng i sosiale medier.
Medea og Dido
En av antikkens sterkeste, men ogs? mest utfordrende kvinner – Medea – opptrer b?de p? Nationaltheatret og Det norske teateret denne v?ren. Medea er mest kjent gjennom Evripides' tragedie ved samme navn. Medeas monolog i stykkets begynnelse (v. 214-266) er et sterkt vitnesbyrd om kvinnens lodd. Her faller bl.a. de ber?mte ordene: ?Jeg vil heller g? tre ganger i slag enn én gang f?de barn?. Men Medea gj?r som kjent mer enn ? sutre over ? bli forlatt av sin mann. Hun viser seg som en dame med handlekraft. Som en representant nettopp for kvinnelig handlekraft var hun bl.a en stor inspirasjon for suffragettebevegelsen som feiret sitt jubileum i fjor – ikke minst for deres slagord ?Deeds not words?. Dette var da ogs? et poeng i King’s college sin oppsetning av tragedien i fjor der koret simpelthen besto av suffragetter.
Det norske teaterets kritikerroste forestilling Mare av Lisa Lie spinner videre p? Medea-myten, mens Nationaltheaterets forestilling 2xMedea –er sydd sammen av en litt forkortet versjon av Evripides’ tragedie Medea og monologen ?Moral if?lge Medea? av Athena Farrokhzad. Monologen er ikke bare en refleksjon over Medeas situasjon rett etter drapene, men ogs? over hennes resepsjon. ?Jeg har drept mine barn hver kveld i 2000 ?r?, som hun sier. I Den norske opera f?r vi snart se en annen antikk kvinne p? scenen, afrikanerdronningen Dido fra Vergils epos Aeneiden i Purcells barokke innpakning.
Hverken Medea eller Dido er noen rollemodeller akkurat; Medea tar livet av sine barn mens Dido tar livet av seg selv. De er ogs? fremstilt av menn og langt fra entydig poitivt. Men skikkelsene og kontekstene de opererer i dramatiserer flere viktige problemstillinger rundt kvinners makt og stilling. Og fremstillingen er langt fra entydige. Vergil lar Mercur minne Aeneas p? at kvinnen er et skiftende og lunefullt vesen (Varium et mutabile semper femina, 4. 569-70) i det han fors?ker ? overtale ham til ? forlate henne for ? n? h?yere m?l. Samtidig gir dikteren Dido en sterk stemme og fremstiller henne langt p? vei som en klok dronning. Likeens ligger korets sympati lenge hos barnemorderen Medea.
Legitimering av misogyni
Den som leter vil kunne finne belegg for det meste i den antikke litteraturen – ogs? mye man ikke liker. ? forelese over Ovids Metamorfoser – et verk som innehold et vell av voldtekstsscener –er aldri enkelt, men har v?rt en spesiell utfordring i disse #Metoo tider. Selv om Ovid i andre sammenhenger fremst?r som en som elsker kvinner, er hans fantasifulle og grafiske beskrivelser av mytiske voldtekter sv?rt lite politisk korrekte for ? si det mildt. Men snarere enn ? sensurere eller forklare bort det vanskelige b?r man benytte anledningen til ? tenke med dem - la seg provosere p? en produktiv m?te. Det er ikke n?dvendigvis lett og kan raskt misbrukes som legitimering, men er kanskje viktigere enn noen gang for ? f? oss til ? tenke litt utenfor boksen.
Samtidig er det klart at Ovids voldtektsscener og misogyne passasjer kan brukes til legitimering snarere enn problematisering. I sin siste bok Not all dead white men. Classics and Misogyny in the Digital Age (Harvard University Press 2018) tar Donna Zuckerberg for seg bruken av antikken i det hun kaller misogynt ?yemed i amerikanske sosiale medier. Mer om dette kan man h?re n?r hun kommer p? lanseringsturne av boken sin til Kulturhistorisk museum 23. mai.
Logg inn for ? kommentere