Starten p? det som ble Nasjonalgalleriet var et Skulpturmuseum med en stor samling gipsavst?pninger av antikk og annen eldre kunst. Gipssamlingen var et popul?rt og viktig samlingssted for studenter – kunststudenter s? vel som filologer. Norges f?rste professor i kunsthistorie, Lorenz Dietrichson, holdt forelesninger og akademielever tegnet og lot seg inspirere. Selv ble jeg sammen med latinklassen p? Katta av og til tatt med av v?r latinl?rer, Hilde Sejersted, for ? reflektere over et eller annet mytologisk motiv eller p? annen m?te f? en h?yere himmel over de klassiske b?yningsm?nstrene.
Men etter hvert som ?rene gikk krympet gipssamlingen. Og til tross for at den var en av de mest bes?kte samlingene i Nasjonalgalleriet ble den siste delen av den satt p? lager p? ?kern i 2006. Da var det kun parthenonfriesen og en Nike (som oftest ble dekket bak et fremvisningslerret) som sto igjen i konsertsalen.
N? er imidlertid en del av gipssamlingen p? plass i det nye Nasjonalmuseet. Og de har f?tt en sv?rt prominent og vakker plass. Et viktig stykke antikkresepsjon kan dermed igjen nytes og studeres. Forskergruppen Antikken p? norsk var s? heldige ? f? en omvisning av Mai Britt Guleng i forrige uke.
Estetikk, didaktikk og antikkresepsjon
Gipsavst?pninger har siden renessansen v?rt en del av universitets- og museumssamlinger. De skulle inspirere kunstnere, bidra til estetisk dannelse og v?re nyttige didaktiske redskaper. De kunne imidlertid ogs? simpelthen bare v?re til pynt i en dertil egnet nisje i private hjem eller en suvenir tatt med fra ?the grand tour?. Jeg har faktisk selv en gipskopi av en Augustusbyste til l?ns p? mitt kontor (jeg tok den med p? en luftetur da jeg skulle lage en liten videosnutt om jul i antikken under pandemien)
Utover 1900-tallet sank gipsen i kurs. Dette skyldtes et sammenfall av faktorer. Det hadde ? gj?re bl.a. med antikkens status som modell, et intenst fokus p? originalitet, muligheten til ? faktisk se originalene gjennom masseturisme og fremveksten av andre m?ter ? vise frem den antikke kunsten p?. Men siden 1970-tallet har gipsen f?tt en ny renessanse b?de i nye artistiske sammenhenger og som viktige kulturhistoriske objekter og ledd i en resepsjonsprosess. Museer har funnet nye m?ter ? stille dem ut p? og Statens museum for kunst hadde 2011-12 et prosjekt der de sendte gipsen ut i byen for at dansere og skoleelever skulle interagerer med dem og tilbyr i dag sin samling som en perfekt ramme for ?et event? (mange har sikkert lagt merke til de effektfulle gipsavst?pningene som man kan se i vinduene i pakkhuset i K?benhavn der danskeb?ten pleide ? legge til). Forskere har interessert seg for avst?pningenes betydning for forst?elsen av kunsten, antikken og den kulturhistorien som omgir dem. Dette var en stor industri p? 17- og 1800-tallet.
Gips har simpelthen blitt et trendy tema. Den antikke verdens store kjendis Mary Beard har f.eks. skrevet en artig artikkel om gipssamlingen i Cambridge (Proceedings of the Cambridge Philological Society, 1993). I 2007 var det en stor konferanse om temaet i Oxford som senere ble en bok. Mari Lending har relativt nylig skrevet en internasjonal bok om arkitektoniske gipsreplikaer og p? mitt eget institutt har vi sogar en masterstudent som har skrevet masteroppgave om gipsens verdi.
Nils Messel har skrevet flere ting om Nasjonalgalleriets gipssamling. Disse er sv?rt interessante for oss som er opptatt av ? forst? nordmenns forhold til antikken p? 1800-tallet. Forskergruppen kom rett fra et seminar om latinskolen til omvisningen i gipssamlingen og kunne begeistret legge merke til at mange av de samme akt?rene gikk igjen i gipssamlingens historie - b?de fra universitetet og latinskolen.
Fake?
Faren til en jente p? min s?nns skole fortalte at han ble sv?rt bekymret da han som et av de f?rste rommene han kom til p? det nye Nasjonalmuseet m?tte en rekke av det han kalte ?fakes?. Mon tro om hele resten av museet var fake ogs??
Gipsen har gjennom tidene v?rt mye diskutert nettopp ut fra tankegangen om originaler og kopier. De problematiserer p? mange m?ter forholdet mell. Diskusjonen har flere fasetter og faser. Allerede romerne kopierte jo greske originaler. Og i hvilken utstrekning er f.eks. Yves Kleins Bl? Venus eller Salvador Dalis Venus aux tiroirs (som man n? ogs? kan se i Ekebergparken) originaler eller kopier?
I den nye utstillingen er gipsen langt fra utstilt som kopier. Tvert imot. Kikker man p? merkelappene fremstilles de f?rst som gipsarbeider med beh?rig nevnelse av gipsmaker, materialer osv. f?r de refererer til det antikke verket de er en del av. Det reflekteres over gipsen kulturhistoriske plass og de h?ndverksmessige sidene ved gipsproduksjon. Man kan p? n?rt hold f.eks. p? det store ludovisihodet av Juno (lenke) som etter sigende var basert p? Antonia Minor, kan man studere hvordan avst?pningen er satt sammen av sm? ?puslespillbrikker?.
Avst?pningene fra gavlgruppen p? Afaia-tempelet p? Egina forteller en annen interessant historie. Her har Nasjonalmuseets avst?pning bevart de supplerende restaureringene som den danske skulpt?ren Thorvaldsen gjorde p? originalen som befinner seg i Glyptoteket i Munchen. Disse reparasjonene er n? borte fra museet , men i Nasjonalmuseet f?r man denne delen av resepsjonshistorien demonstrert. (Glyptoteket i Munchen laget for noen ?r siden en marmorkopi av Thorvaldsens versjon. En fiffig vending! )
Hvithet, fikenblader og bekjempelse av korsett
Man tenker ofte p? gipsen som hvit. I Nasjonalmuseets samling er den ikke bare hvit. Flere av de egyptiske statuene har blitt malt s? de skal ligne det opprinnelige materialet og den ber?mte taleren som man s? vidt kan se p? bildet i denne bloggen er bronsefarget for ? illudere bronse. Dette var bevisste, men ikke alltid opplagte valg fra den norske skulptursamlingens side.
De antikke skulpturene i hvitt marmor var i realiteten ofte langt fra hvite. Det hadde v?rt artig om museet ogs? hadde f?tt med en bemalt avst?pning. Debatten g?r fortsatt h?yt om akkurat hvordan skulpturene var bemalt og i hvor h?y grad, men de var definitivt ikke bare hvite. Fra et didaktisk og kanskje ogs? estetikkhistorisk st?sted hadde det v?rt interessant med en bemalt kopi ogs?. T?r jeg foresl? et nyinnkj?p? Skj?nt det hadde nok til en viss grad ?delagt harmonien i det ekstremt estetisk tiltalende rommet og det ville kanskje sprengt den museumshistoriske rammen gipsen n? inng?r i.
Bevisst var det ogs? at man unnlot ? utstyre skulpturenes kj?nnsdeler med fikenblader. P? v?r omvisning kunne Mai Britt Guleng fortelle om hvordan dette bl.a. ble forsvart med at det ville v?re ? tukle med skaperverket. Hun kunne ogs? fortelle om hvordan Venus fra Milo-avst?pningen var blitt brukt for ? bekjempe bruk av kvinnekorsett.
Som man skj?nner var det veldig mye ? glede seg over for en gjeng av over middels interessert i antikken og antikkresepsjonen i Norge i denne samlingen, men det var ogs? gledelig mange andre der som ?penbart lot seg engasjere av det de s?. Oppslagstavlen var allerede full av publikums skisser. Det er bare ? glede seg.
Logg inn for ? kommentere