Denne uken tok jeg del i programmet Desse dagar p? NRK P2. Temaet var ?Folkeskikk i det offentlige ordskiftet?. Utgangspunktet var den t?ffe tonen i kommentarfeltene, men ogs? politikernes stadig mer r? karakteriseringer av hverandre og sine motstanderes retorikk. Jeg var invitert for ? trekke linjene tilbake til den klassiske antikken. Da jeg forberedte meg til programmet fant jeg ut at dette var et tema som trigget mange refleksjoner hos meg. Det er imidlertid ikke s? mye man f?r sagt p? radio selv om programmet Desse dagar har forbilledlig mye rom for ? diskutere med innestemme (ikke minst n?r man har mikronfonskrekk som meg). Her kommer derfor en litt lengre versjon.
Alt var ikke bedre f?r
Godt fremme i dagens debatt om klimaet i ordskiftet er personangrep, eller det ? ?ta mannen i stedet for ballen?. Dette var en teknikk som antikkens retoriske mester, Cicero (106-43 f.Kr), en mann som omtales som veltalenheten selv, var en mester i. I hans kanskje mest ber?mte tale, talen mot Catilina, er det lite man f?r h?re om Catilinas alternative program (ja, dette er same Catilina som jeg forsker p? og har skrevet om i tidligere blogginnlegg). Talen er et rent karakterdrap der Catilina anklages for de mest avskyelige forbrytelser p? en elegant m?te, bl.a. ved ? p?st? at han ikke skal nevne redselsgjerninger av en slik natur at folk ville bli sjokkert over at slikt fantes i staten. I de fjorten (!) talene mot sin politiske motstander Marcus Antonius, taler som g?r under navnet ?de filippiske?, gikk han ikke minst til angrep p? Antonius’ seksualmoral dvs. at Antonius hadde g?tt til prostituerte og v?rt den passive part i et homoerotisk forhold (andre filippiske tale). I talen for Marcus Caelius anklager han en annen hovedmotstander, Clodius, for ? ha et incestu?st forhold til sin s?ster Clodia. Dvs. han gj?r det ikke rett ut. I talen snakker han om Clodius som ?denne damens ektemann – nei, jeg mener bror – her tar jeg bestandig feil?.
? sette merkelapper p? folk er en annen teknikk som kritiseres i dag. Ogs? her var Cicero en mester. For eksempel i den samme forsvarstalen for Caelius, kaller han effektivt Clodia for ”Palatinens Medea” og frembringer dermed for publikum bildet av intet mindre enn en barnemorder. Det Cicero gj?r her er selvsagt ? appellere til folks f?lelser – et av de tre overtalelsesmidlene en retoriker har i sin verkt?ykasse. Greta Thunberg har blitt kritisert for sin gr?tkvalte r?st I sin tale for FN, men selv Cicero gikk ikke av veien for ? begynne ? gr?te. Et sted skriver han at han brukte dette virkemiddelet hele tre ganger som del av avslutningen hvor pathos b?r st? ekstremt sterkt.
Men tilbake til folkeskikken: I f?lge Cicero som ikke bare var en praktisk retoriker (politiker og jurist), men ogs? skrev innf?ringer i retorisk teori (s?rlig med eksempler fra egen praksis), var det ? skjelle ut folk n?rmest en retorisk plikt. Og det er helt klart at en real utskjelling hadde sin plass i retorikken allerede fra Aristoteles. Aristoteles delte retorikken inn i tre genre, den politiske talen (deliberativ), rettstalen (forensisk) og ris- eller ros-talen (epideiktisk). Og i retorikkskolene utviklet man lange lister over hva som kunne komme med i de forskjellige talene, inkludert ris- eller spottetalen (invectio p? latin og psogos p? gresk). Dette var ogs? noe folk ?vde p? i s?kalte progymnasmata (?velser). Her var det helt standard ? kritisere folks herkomst, utseende, seksualmoral osv. Elementer av spottetalen kunne legges inn b?de i rettstalene og de politiske talene. Og noen politiske taler – som f.eks. Ciceros tale mot Catilina g?r av og til under navnet invectio (f.eks. i noen middelaldermanuskripter).
Cicero fikk imidlertid gjennomg? for sin r?ffe tone. Da det andre triumvirat som bl.a. besto av nettopp erkefienden Marcus Antonius, hadde makten etter drapet p? Caesar fikk de Cicero drept. Hans hode og hender ble da hengt opp p? forum til spott og spe. I f?lge anekdoten stakk da Fulvia, Marcus Antonius’ kone, sine h?rn?ler inn i hans tunge som straff for hans retoriske angrep (se maleriet som pryder dette blogginnlegget).
En annen retorisk situasjon
S? antikken var ikke n?dvendigvis bedre enn i dag, men den retoriske situasjonen eller konteksten var ogs? en annen og p? mange m?ter enklere (selv om det ogs? her selvsagt er nyanser). Her m? vi huske at vi befinner oss i en muntlig kultur og det setter visse rammer for ytringene. For det f?rste, sto talerne p? torgene og s? oftest sine motstandere og publikum inn i kvitauget – noe som i seg selv er disiplinerende (noe folk p? nettet ikke trenger ? gj?re). Takeren kunne justere sine adjektiv ut fra reaksjonene og motstanderen kunne oftest ta igjen der og da. Ciceros angrep kom f.eks. ikke fra l?se luften. Som en relativt fersk bok viser, var han ogs? objekt for andres invektiver.
For det andre, er det kun i f? tilfeller vi har bevart taler i nedskreven form. Talene var derfor ?yeblikkets kunst og konteksten en og den samme. De ble ikke klippet ut av sin sammenheng og bl?st opp p? fjernsyn og sett p? av folk som ikke visste hva som ble sagt f?r og etter eller var klar over stemningen i rommet. Det var ogs? tydelige sjangerkonvensjoner ? forholde seg til bestemt av situasjonen. Det var helt OK ? blande sak og person, men man man gjorde dette bevisst og ikke fordi at konteksten var uklar (f.eks. at man er i et medium som virker privat, mens det legges ut offentlig).
For det tredje, var maktforholdene i gruppen noks? like. B?de i den greske polis og den romerske republikk var det stort sett menn av mer eller mindre samme klasse og med samme bakgrunn som debatterte mot hverandre. (Om de uheldige sidene ved dette, ikke minst m?ten det er vanskelig for kvinner ? f? en plass i dette systemet som s? tydelig henger sammen med det ? v?re mann, kan man lese om i Mary Beards pamflett, Women and Power).
Den klassiske retorikken gir knagger for refleksjon
Gitt at ting ikke var bedre f?r og at den retoriske situasjonen var s?pass forskjellig, har da den klassiske retorikken noe ? l?re oss i dag, kan man sp?rre seg. Her vil jeg svare et ubetinget ja.
Den klassiske retorikken gir oss inngang til viktige diskusjoner og sp?rsm?l som er minst like viktige i dag. Hva er retorikkens status? Hva er egentlig forholdet mellom retorikk og moral? Er retorikken moralsk eller er den som en kniv som kan brukes av en morder eller en kirurg? Er en god retoriker ogs? en moralsk god person? Hva er egentlig retorikkens forhold til demokratiet?
Videre gir den antikke retorikken oss viktige knagger for analysen som fortsatt er gyldige. Vekten p? at retorikken er situasjonsbestemt og at retorikk er ?yeblikkets kunst. Det gjelder ? tale p? rett tid, p? rett sted og p? rett m?te. Og n?r det gjelder rett m?te (aptum) skal man legge seg p? riktig stilniv? ut fra det stoffet og situasjonen krever. Er det krise bruker man kriseretorikk, er det fest er tonen en annen. Poenget er at man er seg situasjonen bevisst – b?de den som taler og den som analyserer talen.
Retorikkoppl?ring gir en st?rre verkt?ykasse
Den antikke retorikken gir oss ogs? en bredere palett av virkemidler. Det er klart at det er enklere ? ta mannen snarere enn ballen hvis du ikke klarer ? formulere dine argumenter p? en god m?te. Den antikke skolen drillet sm?guttene i retorisk argumentasjon – m?ter ? finne gode eksempler eller utlede konklusjoner fra allmenne premisser. Det gjaldt ? finne ut hva folk flest var enige om(doxa) og s? ta det derfra. Denne dannelsen ga ogs? en felles plattform der folk sto relativt likt og kunen gjennomskue hverandres argumentasjon (selv om kvinner, slaver og ikke-borgere sto utenfor).
Den klassiske retorikkens lister over virkemidler fra allitterasjon (bokstavrim) til billedbruk (metaforer og similer), ironi og argumentasjonsm?nstre er like gyldig den dag i dag som i antikken. N?r man kaller noens retorikk ?brun i kantene? er dette bade en metafor og metonymi, n?r man ikke treffer folks virkelighetsbeskrivelse treffer man ikke doxa osv. Dette viser ikke minst Gjert Vestrheims velfortjent kritikerroste innf?ring i klassisk retorikk som er spekket med dagsaktuelle eksempler.
Frem for en retorisk dannelse!
I f?lge ?ivind Andersen i det som er den norske klassiske retorikkbibelen, I retorikkens hage, har taleren tre forutsetninger: talent, teori og trening. Her er det alts? to tredjedeler som kan l?res. Det er derfor ikke for ingen ting at de antikke biografiene om antikkens store talere Demosthenes og Cicero legger inn lange partier om hvordan de begge i utgangspunktet var ganske mislykkede talere, men som s? trente seg opp.
Antikkens skole var rett og slett oppl?ring i retorikk slik at de unge mennene kunne delta i politikk, alts? bli det som Aristoteles kalte politiske dyr. Her skal man ogs? huske p? at retorikk tross alt er et fremskritt. Det er ?penbart bedre ? krangle med ord enn med v?pen. Det er derfor ikke for ingen ting at retorikkens opphav knyttes til demokratiets f?dsel. Den f?rste retorikkl?reren, Korax, sto frem etter at tyrannen av den greske kolonien Syracus var styrtet. Han laget vei i vellinga og l?rte opp folket slik at de kunne tale p? en ordnet m?te. Skj?nt allerede her l?igger det en viss dobbelthet: Korax hadde tidligere v?rt nettopp tyrannens r?dgiver. Igjen er vi tilbake til poenget om at retorikken i seg selv ikke er god – den kan fremme demokratiet, men ogs? benyttes av tyranner. Poenget er at det er et redskap som man b?r og kan l?re ? bruke.
I v?r tid der den politiske allmenningen har blitt st?rre og den retoriske situasjon mer kompleks gjennom nye medier og uklare skillelinjer mellom det private og offentlige rom, blir retorisk dannelse bare viktigere. Det er derfor gledelig at elevene i videreg?ende skole i norsken l?rer om talerens bevismidler ethos, pathos og logos, men det er rom for mer! P? Det norske Atheninstituttets jubileumsfestival tidligere i ?r h?rte jeg et innlegg av professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger der han tok til orde for retorisk ?citizenship? og retorisk ?literacy? som del av l?sningen p? dagens problemer. De gamle grekere ville v?rt enige. Skj?nt man trenger ikke n?dvendigvis ? vente med ? sette i gang: P? universitetsniv? kan man f.eks. ta et innf?ringsemne i klassisk retorikk b?de i Oslo, Bergen og Trondheim. Ved Universitetet i Oslo heter emnet RETKLA1101 Klassisk retorikk og g?r hver h?st. Emnet gir en innf?ring i antikkens retoriske teori og praksis. Det forutsetter ingen spesielle forkunnskaper utover vanlig studiekompetanse. Her er det bare ? melde seg p? dersom man er interessert.
Logg inn for ? kommentere