Romerske keisere er i vinden for tiden. Mary Beards siste bok Keiseren av Roma er oversatt til norsk p? rekordtid og ligger i store stabler i Norges bokhandler. Etter suksessen med SPQR (som n? finnes i pocket p? norsk) satses det virkelig stort. Samtidig setter Det norske teater opp Albert Camus’ stykke om den tilsynelatende galeste keiseren av dem alle, Caligula.
Som ledd i det Humanistiske fakultets festival Inn i historien ble idehistoriker Christine Amadou og jeg satt opp med en scenesnakk om teaterstykket p? Det norske teateret 21. mars. Derfra har dette ballet p? seg. Jeg ble bedt om ? skrive en artikkel for det digitale programheftet om den antikke bakgrunnen og tradisjonen og s? har jeg blitt intervjuet om stykket av Samtiden. Dette blogginnlegget er basert p? tanker jeg har gjort meg i den forbindelse og – advarsel - gjenbruker mye av teksten jeg skrev til det digitale programheftet.
Jeg m? bare innr?mme at jeg ikke hadde lest stykket f?r. Ja, knapt visste om det. Men som jeg h?per man skj?nner av denne teksten, er jeg veldig glad for ? ha f?tt denne sjansen, for her er det masse som stimulerer tanken b?de i teksten og oppsetningen. Og for den ut?lmodige leser: Jeg kommer med noen refleksjoner om oppsetningen til slutt, men jeg starter med handling og bakgrunn ettersom dette er komplekse saker. R?per imidlertid allerede her at jeg er ganske begeistret, s? det er bare ? skynde seg ? skaffe en billett!
Handlingen
Den franske forfatteren, teatermannen og filosofen Albert Camus’ stykke er et stykke i fire akter der handlingen er hentet fra de tre siste ?rene av Caligulas regjeringstid (38-41). Mens Caligula i begynnelsen av sin regjeringstid i f?lge kildene ikke var s? aller verst, er det nettopp herfra det begynner ? g? galt.
Stykket starter i det Caligula er forsvunnet. Han stakk simpelthen av etter sin i dobbelt forstand elskede s?ster Drusillas begravelse. Senatorene fortviler. N?r han kommer tilbake har han innsett at menneskene ikke er lykkelige og at livet er meningsl?st og kaster seg med villskap over styringen av riket med radikale ideer. Han starter med statsfinansene der han beordrer alle til ? testamentere sin arv til staten og s? drepe folk vilk?rlig for fremskynde inntektsstr?mmen. Men han har ogs? et st?rre prosjekt; gitt tilv?relsens meningsl?shet vil han s?ke ?? gjere det umoglege? (akt 1, scene III) inkludert ? f? tak i m?nen. Og det er her han innser hvor nyttig det er ? ha makt. Andre akt hopper tre ?r frem i tid. Vi f?r flere eksempler p? keiserens ville og vilk?rlige politikk – drap, hungersn?d og p?tvungne bordellbes?k. Senatorene starter planleggingen av et komplott for ? bli kvitt ham, noe Caligula p? et vis oppmuntrer dem til.
Tredje akt tar det hele til et guddommelig niv?. Som han selv sier ?For ein som elskar makt, er det irriterande ? m?tte konkurrere med gudane. S? eg avskaffa konkurransen? (akt 3, sene 2). Her opptrer Caligula f?lgelig ikke som vill politiker, men gud – ingen ringere enn Venus. Publikum blir med p? et slags offerritual med innlagt dans. Og senatorene skal tilbe Venus Caligula til klang fra cymbaler og – selvsagt – donere penger. De som er igjen p? Caligulas side, Scipio og Helicon, fors?ker ? advare Caligula om komplottet, men til ingen nytte. Ja, han har til og med en samtale med en av konspirat?rene, men turer frem mot sitt eget endelikt som han m?ter i fjerde akt bl.a. etter en makaber dikterkonkurranse.
Camus og Sveton
Camus’ drama kan ved f?rste ?yekast virke sv?rt absurd og overdrevent, men mye av det som sl?r oss som det dr?yeste eller mest absurde, er faktisk hentet fra antikke kilder – og da s?rlig Sveton, skj?nt stykket b?rer ogs? spor av at han leste andre kilder. Camus henter langt mer enn karakterer og ytre rammer fra kildene – mitt eksemplar av Camus’ tekst er simpelthen pepret med referanser til Sveton.
Svetons biografi best?r av 60 korte kapitler. Mens de f?rste ca. 20 kapitlene omhandler Caligulas popul?re far (Germanicus) og hans f?rste regjeringstid, er den siste delen en katalog over uhyrligheter. Som Sveton selv skriver: ?Hittil har jeg skrevet som om det er en keiser vi har ? gj?re med; i resten av min beretning dreier det seg om et utyske (monstrum)?.
Mange elementer bruker han noks? uforandret: Caligulas ?skattepolitikk?, hans omorganiseringen av horehuset, hans stengning av kornlagrene, hans incestu?se forhold og hans rov av senatorenes hustruer er hentet rett ut av Sveton. Det samme er detaljer som at dikterne i dikterkonkurransen m?tte bruke sine tunger som viskel?r. Det som Senectus omtaler som Caligulas ordre til b?ddelen, ?Drep han sakte, s? han merker at han d?yr? er en variant av Svetons ?sl? slik at han f?r kjenne at han avg?r ved d?den? (kap. 30). Og n?r Caligula klager over at tiden han har regjert ?har vore altfor lykkeleg? og frykter at han dermed ikke egentlig har noe som kan sikre ham en plass i historien er det hentet rett ut av Svetons tekst (kap. 30). Ja, hans aller siste ord, ?Eg lever fortsatt? er ogs? inspirert av Svetons fortelling: ?Da han s? l? p? jorden og under krampetrekninger ropte at han enn? var i live, gjorde de ende p? ham med tredve s?r? (kap. 58).
En sammenblanding med det guddommelige er i og for seg ikke helt fremmed for romerske politikere – b?de Caesar og Augustus ble erkl?rt guddommelige – men de skulle ikke gj?re dette mens de var levende og de skulle heller ikke konkurrere med de olympiske gudene. Caligula derimot hugget hodet av guddommelige statuer og plasserte sitt eget opp? og fikk folket til ? tilbe ham mens han var i live. I v?rt stykke gj?r Camus s?rlig mye ut av Svetons bemerkning om at Caligula ogs? utstafferte seg som Venus og danset foran senatorene.
Noe av det aller mest absurde i Camus’ stykke er antageligvis den rollen m?nen spiller. Men ogs? m?nen har en plass hos Sveton. I en passasje der han omtaler Svetons gudegalskap beskriver Sveton hvordan Caligula om natten ?hadde for skikk ? innby den lysende fullm?ne til ? komme i hans armer og ligge i hans armer? (22). Ogs? andre gjennomgangsmotiver hos Camus – som bruken av speil – har sine forelegg hos Sveton. Men han unng?r nennsomt det opplagte og kanskje mest absurde av alt; ?nsket om ? utnevne Caligulas hest til konsul.
Porno, psykologi og filosofi
I en av papyrene fra Oxyrhynchus i Egypt er Caligulas navn str?ket ut og i Tacitus’ store historieverk om perioden 14-68 mangler akkurat ?rene under Caligula, men han har likevel f?tt et rikt etterliv – ikke minst pga. Sveton som jo kan kunsten ? pirre fantasien. Caligula var tema i flere barokkoperaer, men i motsetning til operaene om Nero som jeg har omtalt tidligere p? denne bloggen, er Caligula-operaene ikke bevart. Det vi har er en moderne opera av Detlef Glanert basert p? Camus' stykke fra 2006. Caligula er derimot en viktig karakter i Robert Graves, I,Claudius (1934) som senere ble TV-serie (1976).
Caligula har ogs? en historie p? film. Han er en typisk gal keiser i Hollywood-filmen The Robe (1953) der han ogs? skrives inn i den store fortellingen om romerske keiseres forf?lgelse av de kristne. Ikke minst er Caligula hovedperson i den historiske x-klassifiserte filmen Caligula som ofte omtales som en pornofilm bestilt som den var av Penthouse og kom ut i 1979. Filmen var imidlertid basert p? et manus av Gore Vidal med anerkjente skuespillere som Peter O’Toole, Helen Mirren og John Gielgud. Filmen ble sv?rt omstridt b?de pga. eksplisitte scener, men ogs? fordi fordi Gore Vidal trakk seg (Da jeg omtalte denne i min Scenesnakk p? Det norske teateret som pornofilm fikk jeg en reaksjon fra en publikummer i etterkant som mente at den noks? ufortjent hadde f?tt merkelappen porno. Jeg m? bare innr?mme at jeg selv ikke har sett filmen, men baserer meg p? bl.a. Jon Solomons omtale i The Ancient World in the Cinema (Yale University Press 2001). Historien er komplisert da filmen finnes i forskjellige versjoner med mer og mindre eksplisitte scener og forskjellig aldersgrenser. Men at den amerikanske intellektuelle Gore Vidal som allerede hadde utgitt en historisk roman om keiser Julian (Julian, 1964) hadde st?rre kunstneriske ambisjoner med filmen er ?penbart. Og laget av kvalitetsskuespillere vitner om at filmen nok var tenkt som mer enn enkel porno for ? vinne massene.)
Ettertiden bygger videre p? og fyller ut hullene i kildene - ogs? ved ? flette inn elementer fra andre gale keisere (som Nero). Det Sveton ikke gir oss blant de pirrende anekdotene er et motiv for eller forklaring p? galskapen. Han kommenterer at Caligula i sin barndom var plaget av epilepsi og at han ogs? led av s?vnl?shet (kap. 50). Andre kilder beskriver et slags sammenbrudd som sammenfaller med hans s?ster og elskerinne Drusillas d?d. Var galskapen medisinsk? Var det kj?rlighetssorg? Er det makten som korrumperer? Eller er det noe helt annet? Det er ikke minst her ettertiden fyller karakteren med liv. Mens det fra tid til annen dukker opp forskningsartikler med medisinske diagnoser fra forstyrrelse av skjoldbrukskjertelen eller interiktal epilepsi til mer psykoanalystiske tiln?rminger, er det ogs? her s?rlig filosofer og diktere kommer inn.
Antikke karakterer har ofte v?rt brukt til ? tenke med – enten de er mytiske eller historiske eller noe midt i mellom. Romersk historie og latinske tekster har v?rt en viktig del av skolepensum opp gjennom den vestlige historie og dermed et felles tankegods man kan appellere til. Caligula er f.eks. omtalt i flere av de politiske artiklene i den store franske encyclopedien. Denis Diderot, en av encyclopediens fedre, nevner Caligula i sine skrifter som et eksempel p? hvordan makten korrumperer. Som han skriver: Hvis Caligula hadde v?rt s?nn av en skomaker ville han ikke ha gjort annet enn en flue fortred.
Caligula og Catilina?
P? mange m?ter minner Camus’ prosjekt meg om Ibsens aller f?rste skuespill Catilina (1850), som jeg jo har hatt en forskningsmessig interesse for og skrevet om p? denne bloggen f?r. B?de Catilina og Caligula er medlemmer av det romerske skurkegalleriet og begge er koblet til konspirasjoner og maktkamper.
B?de Camus og Ibsen var sv?rt unge da de startet arbeidet med det antikke stoffet. De var nok preget av sine skolepensa. Og begge valgte seg sv?rt forhatte objekter – litt slik Gorgias gj?r i sin lovtale for Helena, der han velger et forhatt objekt for ? vise frem retorikkens kraft. .
I Catilina gir Henrik Ibsen konspiratoren Catilina som etter sigende planla statskupp i en tid da selveste Cicero var konsul, et slags menneskelig ansikt ved ? projisere en kamp mellom evne og higen inn i ham. Ibsen lar ogs? to kvinneskikkelser representere forskjellige sider ved Catilina. Det er denne tradisjonen jeg tenker Camus skriver seg inn i n?r han bruker Caligula til ? turnere verdens absurde uforst?elighet og innf?rer en slags ekstrem logisk konsekvens i det hele. Samtidig viser han gjennom de ?vrige karakterene frem posisjoner og livsholdninger – fra medl?pende senatorer til en form for moderate eksistensialister (Cherea).
Camus jobbet med stoffet over tid. F?rste utgave ble trykket i 1937, en ny versjon ble fremf?rt i 1944 og en endelig versjon ble utgitt i 1958 – og stykket utviklet seg med tiden ikke minst satte krigen sitt preg p? teksten.
Antikt og moderne
N?r man setter opp dramaer med antikt eller historisk innhold st?r regiss?ren overfor mange valg. Skal man velge ? legge vekt p? likhetene og det eviggyldige eller det antikke og fremmede? Regiss?ren Peer Perez ?ian uttaler i en artikkel p? Det norske teaterets nettside at det er mye som er gjenkjennelige: ?Noko som inntil i g?r var ein absurd replikk i stykket Caligula, er i dag ei avisframside. For kvar dag vi arbeider med stykket, blir det mindre ekstremt. Berre meir attkjenneleg.? Men han unng?r en banal aktualisering av typen bruke masker og h?rfrisyrer a la Trump eller Putin.
Mens de to f?rste aktene f?r pause foreg?r i et slags stilfullt og tidl?st styrerom - Aftenpostens kritiker sammenligner det med koloritten i ?Succession? - blir andre og tredje akt mer fremmede og absurde med flere antikkaktige kostymer – s?rlig Helikon og Caesonia utkledd som Apollon og Mars. Skj?nt det er ikke et vanntett skille. Ogs? i andre akt er det rester av styrerommets estetikk og moderne plastikklikposer. Og heller ikke f?r pause er det fritt for antikke referanser. Jeg bet meg s?rlig merke i den lille harpen som selvsagt skal minne oss om ?den andre? gale keiseren, Nero. Men alt dette blir bl?st opp i andre akt. Der er harpen blitt vanlig st?rrelse og blir nydelig spilt p?. Og de stilige dressene har bl.a. antatt kolossale dimensjoner. M?nen som var hintet til gjennom lysekronen f?r pause f?r n? en enda mer sentral posisjon.
Det er flere grep som er spesielt artige for de som har lest sin Sveton. En detalj jeg likte var scenen der samtlige portrett i styrerommet f?r klistret p? seg Caligulas ansikt (se bildet). Dette minner b?de om den antikke tradisjonen med ? gjenbruke statuer ved ? bytte ut hodene, men ogs? den konkrete beskrivelsen i Sveton av hvordan Caligula kappet hodene av gudestatuene og satte p? sitt eget.
Hverken stykket eller iscenesettelsen er uten anakronismer eller metagrep av typen vi er blitt kjent med i TV-serien Makta. Caligula er bare den tredje keiseren av Roma, men senatorene hos Camus ser ham ?penbart ogs? i lys av hans etterf?lgere n?r de kommenterer ?Galne keisarar har vi sett nok av.? (akt 2, scene 2). N?r Caligula opptrer som Venus minner han om Venus fra Milo uten armer (en effekt av silkehanskene man ser p? illustrasjonen av Caligula med m?nen ovenfor). Slik blir vi minnet om at tradisjonen unektelig p?virker v?rt bilde av antikken.
Camus’ tekst refererer ogs? eksplisitt til teateret flere ganger – enten det dreier seg om ? spille rollen som keiser eller ?rlig. P? et punkt utbryter Caligula: ?Feilen med desse menneska er at dei ikkje tar teateret p? alvor? (akt 3, scene 2). Og n?r man i siste akt i Det norske teateret befinner seg i det antikk-absurde ritualet er det i et nedstrippet scenerom som viser frem nettopp den teatrale mekanikken.
Har vi ham n??
Men hvordan fremstilles Caligula p? Det norske teateret? Kan vi p? et eller annet vis forst? ham? Han spilles fabelaktig av Karl-Vidar Lende (sist kjent som journalist og statssekret?r Per Vassbotn i Makta p? NRK). Slik jeg opplevde det er Caligula b?de ensom og p? sitt vis gal, men det er en – riktignok absurd- logikk i det hele. Han blir aldri en klovn selv utstaffert i tyllskj?rt og vi har med et dypt ulykkelig menneske ? gj?re. Chaerea p?peker dette, man kan ikke leve og v?re lykkelig om ?ein skal ta det absurde i tilv?ret ut i alle sine konsekvensar.? (akt 3, scene 6).
Et annet sp?rsm?l er selvsagt hvordan Camus’ og Det norske teaterets Caligulaer forholder seg til den virkelige Caligula. Jeg har ovenfor p?pekt hvor tett Camus ligger p? de antikke kildene og da s?rlig Sveton, men dette betyr ikke at de antikke tekstene gir noen fasit. Svetons biografi er skrevet 50-70 ?r etter Caligulas d?d og forholder seg til det overordende prosjektet ? beskrive gode og d?rlige keisere. Bildet av Caligula er b?de preget av og preger hva som er en god hersker. Og det inneholder mange elementer som er kjent fra antikkens retoriske smedeskrifter. Den mer samtidige dikteren og filosofen Seneca er ikke n?dig mot Caligula n?r han nevner ham i sine skrifter, men han representerer selvsagt overklassen som mistet makt og privilegier og m?tte danse etter keiserens pipe. For den jevne romer var kanskje det viktigste at Caligula ikke f?rte s? mange kriger, ja, faktisk sv?rt f?!
Hva s? med hesten? Caligula er kanskje aller mest kjent for ? utnevne sin hest, Incitatus (Jon Haarberg kaller den i en anmeldelse av Mary Beards siste bok ?Full fart?, M?rland ?Rappfot?), til konsul. Antageligvis var dette en slags sp?k rettet mot senatorene. Camus som ellers ligger s? tett p? Sveton utelater alts? historien fullstendig, men hesten har ogs? f?tt et etterliv. Han har bl.a. f?tt en egen side p? Wikipedia og har ogs? gitt navn til et australsk progrock-band, Caligula's horse.
Videre lesning
I teksten har jeg sitert fra Tove Bakkes norske oversettelse i teaterets manusversjon revidert 2023. Hennes versjon fra 1997 finnes digitalt i Nasjonalbiblioteket; Caligula (nb.no).
Svetons Caligula-biografi er tilgjengelig p? meget leservennlig norsk i serien Thorleif Dahls kulturbibliotek i Henning M?rlands oversettelse; Sveton, Romerske keisere (Aschehoug 1974). Den ligger ogs? ?pent tilgjengelig i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek: Romerske keisere (nb.no). Det er ogs? hans oversettelse som er brukt i denne teksten.
Mary Beard har laget en dokumentar om Caligula som ligger p? YouTube og er vel verdt ? se. Pr?v ogs? ut hennes siste bok som akkurat kom ut p? norsk: Keiseren av Roma (Cappelen Damm 2024) der hun g?r mer tematisk til verks. Som alltid er hun sv?rt edruelig i forhold til hva vi vet og ikke vet samtidig som hun er en glitrende forteller som ikek g?r av veien for anekdoter og pikante detaljer.
Logg inn for ? kommentere