Mens andre land har hatt en tradisjon for fremf?ring av antikke dramaer i original, mest kjent er kanskje The Cambridge Greek Play som g?r tilbake til 1882, har Norge ikke hatt det s? vidt meg bekjent. I anledning Robert Emil Berges fortsatt relativt ferske oversettelse av Froskene i Kanon- serien fra Gyldendal (2016), fikk en gruppe studenter og ansatte med Berge i spissen den ideen at det kunne v?re artig ? fremf?re en scene derfra p? Klassisk forbunds seminar om oversettelse i desember. Gitt at Berge, som hadde avlagt mastereksamen i gresk ved UiO og n? er doktorgradsstudent ved NTNU, ogs? har en betydelig parallell karriere som teaterinstrukt?r lot dette seg realisere. Den lille forestillingen p? Litteraturhuset var en s?nn suksess at gruppen bestemte seg for ? arbeide videre med komedien. M?let er med tid og stunder ? presentere hele, men forel?pig har gruppen ?vd inn den f?rste fjerdedelen som da ogs? var det de presenterte i velkomstuken for nye studenter ved Universitetet i Oslo.
Froskene i Georg Morgenstiernes hus
Komedien Froskene av Aristofanes ble opprinnelig fremf?rt p? Lenaia-festivalen i 405 f.Kr. I stykket er Dionysos deprimert over tragediediktningens tilstand i Athen og planlegger derfor ? dra ned til Underverden for ? hente tilbake sin favoritt tragediedikter, Evripides, som hadde d?dd ?ret f?r. (? klage over kvaliteteten p? samtidslitteraturen er alts? ikke noe nytt). Dette utvikler seg til en episk reise med diverse komplikasjoner under veis. Her spiller Aristofanes p? mange strenger og publikum f?r servert et skjevt blikk p? litteraturkritikk og praktisk politikk i skj?nn forening. Et av h?ydepunktene i stykket er scenen der Dionysos (forkledd som Herakles) m? krysse en innsj? for ? komme over til underverdenen. Fergemannen Kharon f?r Dionysos til ? ro og et kor av frosker oppmuntrer dem p? ferden (slaven Xanthias m? l?pe rundt, men kommer selvsagt f?rst frem). Scenen er sv?rt rytmisk ettersom koret i tillegg til ? illudere kvekkende frosker (i f?lge Kenneth Dovers kommentar ligner lyden mest p? arten rana ridibunda) ogs? agerer som cox. Den har dermed karakter av en musikal og mange moderne fremf?ringer har utstyrt den med en egen melodi og til dels avansert koreografi (lenke Cambridge).
I hovedrollene glimret fagreferent for gresk og latin p? UB i Oslo, Federico Aurora (Dionysos), greskstudenten Anton Bremseth(Herakles), postdoc og studiekonsulent Tor Ivar ?stmoe (Kharon) og latinstipendiat Halfdan Baadsvik ved UiO gjorde en heroisk innsats der han l?p rundt hele salen som slaven Xanthias. Koret som rommet alt fra studenter til emeriti kvekket seg frem med s?pebobler og artig koreografi. Scenografi og kostymer var enkle, men sv?r effektive. Spesielt interessant var det ? oppleve at alle i god antikk ?nd hadde masker.
Antikken som fremmed
Gruppen hadde ?vd seg p? Blindern gjennom hele h?stsemesteret. Undertegnede var med p? f?rste ?velse, men m?tte raskt kaste inn h?ndkleet, for dette krevde mye ?ving. Selv om akkurat ?refrenget? BREKEKEKEX KOAX KOAX gikk bra (selv min fem?ring kan det n?), s? var resten sv?rt utfordrende. Samtidig ga det et helt nytt perspektiv p? teksten. Ikke bare m?tte man tenke gjennom stykket som fremf?rt drama, men forholde seg til rytme og uttale helt praktisk og ikke bare teoretisk. Og s? skulle man ha et uttrykk i tillegg. Ja, her m?tte man virkelig forst? hvert ord skulle man kunne fremf?re det med noen troverdighet og innlevelse som kunne b?re p? en scene. Det er ikke for ingen ting at f.eks. Cambridge Greek Play og University College London’s Ancient Drama delvis er en del av undervisningsopplegget. I tillegg kom memorering, selvsagt. Det er ikke s? ofte man l?rer ting utenat i dag. Og s? skulle det jo ogs? beveges. De som satt i etasjen under lurte p? hva all trampingen var p? onsdager rundt lunsjtid.
I velkomstuken s? jeg det hele imidlertid kun fra publikums perspektiv. Ogs? det var berikende. For det f?rste, bidro fremf?ringen, til ? minne publikum om at de antikke tekstene er s? mye mer enn tegn p? papir. De b?r h?res. Det er ikke for ingen ting at den greske taleren Demosthenes etter sigende skal ha sagt at det viktigste for en taler er ?fremf?ringen, fremf?ringen, fremf?ringen?. Og det gjelder ikke bare for i utgangspunktet performative tekster som taler og drama. Ogs? poesien var skrevet for opplesning og fremf?ring- til dels ogs? med musikkakkopagnementfikk fremf?ringen p? en genial m?te frem det fremmede ved gresken.
For det andre, fikk forestillingen virkelig frem antikkens annerledeshet. For meg - og mange med meg - ligger noe av antikkens appell i kombinasjonen av det kjente og totalt fremmede. Selv om det var noks? enkelt ? forst? froskespr?ket – det reiser relativt godt b?de i tid og rom, var resten vanskelig ? f? med seg s?nn i farten til tross for b?de god diksjon og innlevelse. Publikum fikk heldigvis Berges oversettelse p? ?supertitler? (styrt av v?r gresklektor P?l Gilbert). Berge har for ?vrig oversatt det ber?mte ?refrenget? BREKEKEKEX KOAX KOAX med ?kvekketi-kvekk og kvakk og kvakk?. I motsetning til moderne oppsetninger av Aristofanes som ofte er ute etter ? gj?re det hele samtidig og mindre fremmed – ja, selvden greske Cambridge –oppsetningen i 2013 hadde bl.a. med referanser til Englands n?v?rende utenriksminister Boris Johnson i sin fremf?ring, var denne oppsetningen blottet for den typen anakronismer. Selvsagt var det ikke som i antikken i f?rste etasje i Georg Morgenstiernes hus, men forestillingen fikk definitivt frem antikkens fremmedhet.
Den vesle forestillingen vakte stor ?tgaum og gruppen jobber videre. De ser for seg en fremf?ring av hele komedien om to ?r – og kanskje noen smakebitsfremf?ringer under veis. Her er det bare ? glede seg. I mellomtiden kan man kose seg med en filmversjon av forestillingen i august. BREKEKEKEX KOAX KOAX!
***
For interesserte er det mye artig man kan fordype seg i ved ? kikke p? nettsiden til The Cambridge Greek Play. Ogs? The Oxford Archive of Performance of Greek and Roman Drama (en sv?rt god nettressurs som anbefales p? det varmeste) har en god oversiktsartikkel om skole- og universitetsproduksjoner p? originalspr?ket.
Og helt til slutt: Et eksempel p? ekstrem aktualisering av Aristofanes' komedie Lysistrata, stykket der de greske kvinnene okkuperer Akropolis og nekter sine men sex inntil de har sluttet fred med hverandre og dermed avsluttet Pelopponeskrigen.
Logg inn for ? kommentere