For mange er det en godt bevart hemmelighet at ogs? de gamle grekere har en romantradisjon. De fleste vil nok heller forbinde romanens f?dsel med f.eks. Cervantes, Don Quijote. Men vi har faktisk overlevert intet mindre enn fem greske kj?rlighetsromaner.
Den antageligvis f?rste av disse foreligger n? i norsk oversettelse ved Bente Lassen i Gyldendals Kanon-serie: Khariton, Kallirhoe,fra det f?rste ?rhundre f.Kr.
Kallirhoe og den antikke roman
Kallirhoe er navnet p? romanens usigelig vakre heltinne. I fiksjonen m?ter hun den like ubeskrivelig vakre Khaireas som er s?nn av Kallirhoes fars politiske rival. Etter litt triksing fra Eros blir det kj?rlighet ved f?rste blikk mellom de to og det som f?lger er p? mange m?ter et skikkelig Romeo og Julie-opplegg. Leseren blir presentert for misunnelse og mistanker om utroskap, liksom-d?d, r?vere, eksotiske reiser, rettsaker og andre forviklinger. Fiksjonen er plassert i en slags historisk fortid, Pelopponneserkrigen, som gj?r at dette p? sett og vis ogs? kan sees som en forl?per for den historiske roman. Alt dette og mere til gj?res glimrende rede for i Bente Lassens utmerkede forord til den nye norske oversettelsen.
Kallirhoe er p? mange m?ter representativ for de antikke romanene vi har bevart. De er typisk bygget opp rundt reiser, eventyr og romantisk kj?rlighet. Med sine mange komplikasjoner, eventyrlige innslag og nettopp type ?forelskelse ved f?rste blikk?-historier kan de minne om dagens popul?re kioskromaner.
Mest kjent av de fem overleverte greske romanene er Longus’ roman Dafnis og Khloe. Dette er den enste som tidligere var oversatt til norsk. Det er ikke s? rart ettersom akkurat denne romanen har hatt et ikke ubetydelig etterliv b?de i musikk og billedkunst, men da kanskje mer med tanke p? den pastorale dimensjone ettersom den finner sted blant hyrder og hyrdinner i et idyllisk landskap. S?rlig i Frankrike har denne romanen v?rt popul?r, b?de Chagall og Ravel har brukt romanen og Jean-Jaques Rousseau var visstnok i ferd med ? skrive en heroisk pastorale over temaet da han d?de.
Ogs? romerne skrev romaner eller romanaktige verk – alts? en form for lengre fiksjon p? prosa. Apuleius’ verk Metamorfoserogs? kjent som Det Gylne Esel er ett eksempel. Denne romanen er nok mest kjent for fortellingen om Amor og Psyke (som ofte har blitt brukt som latinpensum), men rommer adskillig mer. Ogs? Petronius’ satiriske verk Satyriconsom dessverre er noe fragmentarisk overf?rt, kan p? mange m?ter anses som en roman selv om den ogs? inneholder poesi. Denne ble nylig oversatt til norsk av Kjell Arild Pollestad.
De antikke romanene ble lenge ikke tatt alvorlig. Dels skyldtes dette nok den moderne romanens usikre status som genre og det faktum at romanen ikke var noen egen merkelapp i antikken, dels skyldtes det overleveringsmessige faktorer og dels nok ogs? at romanene ikke helt passet inn i det gjengse bildet av antikken (det kiosk-litter?re aspektet). I arbeidet med ? synliggj?re den antikke romanen har det norske antikkmilj?et ikke spilt en uvesentlig rolle. Mange?rig klippe i det klassiske milj?et ved universitetet i Bergen, n? avd?de professor Tomas H?gg, var her en virkelig pionér. Han skrev sin doktoravhandling om narrativ teknikk i de greske romanene og kom med den f?rste st?rre internasjonale monografien om romanen. I monografien tar han ogs? for seg den ikke ubetydelige renessansen denne genren fikk i Bysants p? 1200-tallet.
H?ggs arbeid sammenfaller i stor grad med fremveksten av narratologiske litteraturstudier, alts? studier av litteratur med vekt p? fortellerteknikk. Med sine mange krumspring og fortellinger inni fortellingene er disse romanene p? mange m?ter skapt for nettopp slike studier.
Krim eller meningen med livet
Hvis man ikke vil ?attende til antikken?, men like vel vil gi bort en antikkrelatert presang eller bare ha som egen ferielektyre foran peisen eller et eller annet passende julete sted, kan man ogs? finne spor av antikken i den ?vrige bokh?sten. I Agnes Ravatns nye roman Dei sju d?rene er heltinnen litteraturprofessor ved Universitetet i Bergen. Hun foreleser bl.a. over gresk tragedier. Den som kjenner sin greske tragedie vil sitte p? viktige spor i oppklaring av romanens mystiske forsvinning. I hvertfall tror jeg at jeg gjettet meg frem til g?tens l?sning nettopp p? grunn av det. Og gresk tragedie er ikke n?dvendigvis en fremmed fugl i krimsammenheng. Sofokles?Kong ?dipushar blitt kalt verdens f?rste ?whodunit?.
Hvis man ikke vil gi seg romanene i vold, s? kan man kaste seg over sakprosaboken med ?rets vel mest pretensi?se tittel; Meningen med livet, av min tidligere kollega, n? filosofiprofessor ved Universitetet i Agder, Einar Duenger B?hn. Her er myten om Sisyfos et av de hyppigste eksemplene i f?lge Universitetet i Agders bokomtale.
Antikk kioskroman, moderne krim eller filosofi – her er det noe for en hver smak skulle man tro. God jul!
Logg inn for ? kommentere