Noen tror kanskje at akademikere later seg p? stranden s? snart studentene forsvinner fra universitetene, men den gang ei. Sommeren er h?ysesong for vitenskapelige konferanser, s? ogs? for klassikere. I ?r hadde den britiske Classical Association (CA) som pleier ? ha en ?rlig samling av britiske klassikere sl?tt seg sammen med Federation internationale des etudes classiques (FIEC) som pleier ? samle internasjonale klassikere hvert tredje ?r, om ? organisere det som vel m? v?re tidenes st?rste klassiske fesj? midt i London, FIEC/CA 2019. Her var 700 antikkforskere samlet fire dager til ende og innleggene fordelte seg p? 87 paneler organisert i 13 parallelle sesjoner. I tillegg var det filmvisninger og til og med en liten opera basert p? Prometheus.
En slik konferanse er en effektiv m?te ? f? oversikt over hva som skjer og ? holde kontakt med kolleger (og venner). Bare et blikk p? programmet og abstractene som fortsatt ligger tilgjengelig p? nett gir et godt inntrykk. Selv organiserte jeg et panel om resepsjonen av Catilina (mitt n?v?rende forskningstema) og ble endelig kjent med andre som har interessert seg for dette. Vi jobber n? med ? bruke foredragene som utgangspunkt for en antologi.
Mangfold og lokale forskjeller
Hele konferansen startet med en ?pen rundebordsdiskusjon om antikkforskningen i det 21. ?rhundre. Et rent damepanel kom med sterke innlegg om styrker og svakheter ved antikkstudiene og bruk av antikken ut fra sine kontekster. Alle tok til orde for et p? alle m?ter mangfoldig forhold til antikken, men det ble ogs? klart hvor store lokale forskjeller det er og at vi nok st?r overfor noe forskjellige utfordringer, selv om mye ogs? er likt. Mye dreier seg om ? aktualisere antikken p? m?ter som ikke virker ovenfra og ned eller glorifiserende – ?the glory that was Greece and the grandeur that was Rome?. P? den ene siden ble det trukket frem at det var viktig at ikke resepsjonsstudiene ble en ny m?te ? fortelle kun solskinnshistorier om gresk tragedie brukt for ? fremme det man kanskje kunne kalle ?de undertrykte?, uten ? se p? m?ten antikken har blitt brukt p? en ekskluderende eller overgripende m?te. Samtidig ble det ogs? understreket at man ikke m? kaste ut barnet med badevannet. Det finnes kloke innsikter hos grekerne og det er mange gode grunner til at antikken tross alt har holdt seg p? pensum.
Ikke minst er det viktig ? n? flere typer mennesker og her kom paneldeltakerne med mange gode eksempler p? det man p? engelsk kaller ?engagement?, en form for formidling som er mer dialogisk. Her gj?res det mye spennende, ikke minst gjennom den relativt nydannede organisasjonen Classics for all. En egen postersesjon p? konferansen viste frem konkrete opplegg bl.a. for skoleklasser der elevene selv kunne fylle ut manglende figurer i mytologiske vasemalerier og dermed reflektere over mytenes fleksibilitet. Dette var en del av prosjektet Panoply.
For en nordmann kan en del av de st?rre perspektivene som kom frem i denne runebordsdiskusjonen virke fjerne. Situasjonen er annerledes i det politisk korrekte USA hvor, som Donna Zuckerbergs bok som jeg har kort omtalt i et tidligere blogginnlegg viser, de h?yreekstreme bruker antikken for det den er verdt. Noe av det samme skjer i Frankrike, som Christine Amadou nylig viste i en artikkel i Klassekampen. For meg var det ogs? i overkant politisk korrekt (evt. misforst?tt politisk korrekt) ? ha et rent kvinnepanel n?r et av de viktigste temaene var mangfold. Men det ?vrige programmet var heldigvis sv?rt romslig og hadde plass til b?de til paneler om tradisjonelle temaer som metrikk og rokkehjul s? vel som kyborger og resepsjonen av antikken i Vest Sibir.
?Digital classics?
Det definitivt best bes?kte panelet jeg gikk p? var panelet "Linking ancient world data". Her viste innleggene frem vidunderlige nye hjelpemidler for antikkforskningen. I fronten her ligger ikke minst de ?rverdige antikke disiplinene numismatikk og epigrafikk (se f.eks prosjektene nomisma eller epidoc).
Ved hjelp av tagging kan online tekster og objekter kobles sammen og bli s?kbare ut fra navn, sted eller ?rstall, s?kalt Linked Open Data (LOD). P? denne m?ten kan man raskt komme frem til relevant prim?rmateriale. Prosjektet SNAP:DRGN kobler prosopografiske leksika med relevante tekster og mynter; GODOT – Graph of dated objects and texts tar derimot utgangspunkt i kronologi. Med utgangspunkt i et ?r eller til og med en dato i et bestemt ?r, kan man f? frem alt tilgjengelig materiale som er relevant for akkurat dette tidspunktet (mynter, innskrifter, tekstpassasjer). Og prosjektet Pelagios gj?r det samme med geografiske navn – da ogs? selvsagt plassert p? kart. H?pet er ? gj?re alle disse ressursene kompatible, sammenkoblede og enda mer brukervennlige. Etter hvert er h?pet at man kan sende studenter direkte til prim?rmateriale som er presentert p? en tilgjengelig m?te slik at de selv kan utforske dette snarere enn ? g? via sekund?rlitteratur. Allerede finnes mobilapper som gj?r noe av dette, sjekk for eksempel ut ToposText. En utfordring er ogs? finansiering, men ved at ressursene ligger ?pent p? nett ligger det an til dugnadsarbeid.
Denne sesjonen viste heldigvis ikke bare frem tekniske l?sninger. Vi fikk et glimende eksempel p? hvordan man kunne si nye ting om kulturell kjontakt i Baetica (syd-Spania) gjennom bruk av alle disse forskjellige LOD-ressursene.
Resepsjon: “the trendiest of trends in classics”
?rets DeGruyter forelesning, en forelesning sponset av forlaget de Gruyter som bl.a. utgir serien “Trends in classics” bar tittelen ?Reception Studies: The trendiest of trends in classics?. Teller man opp antall paneler som handlet om resepsjon s? hadde Stephen Harrison som holdt innlegget definitivt rett. Ca. 15 paneler kan r?fft betegnes som ? omhandle antikkresepsjon, alts? bruken av antikken i ettertiden (med ca. 4 innlegg per panel gir dette mer enn 60 innlegg). Igjen ble man minnet om de lokale forskjellene. Og her var det virkelig interessant ? se forskjellige tradisjoner satt ved siden av hverandre. S?rlig tydelig ble dette i panelet med tittelen "Classics and communism". Mens to av innleggene handlet om britiske kommunistiske klassiske filologer var de to siste viet filologien i kommunistike Polen og Jugoslavia. Mens de to f?rstnevnte var tydelig drevet av ? et ?nske om ? fjerne klassestempelet fra britisk antikkforskning (de var del av det st?rre prosjektet Classics and class) og dermed fremhevet kommunistene som sympatiske, var perspektivet fra kommuniststatene noks? motstatt. Et godt bevis p? at antikken kan brukes p? mange m?ter og at historien m? nyanseres ut fra lokale kontekster.
Logg inn for ? kommentere