Athen og Norge

Athen fremstilles fortsatt som arnested for sentrale ideer og kulturelementer som preger Europa. Dette har naturlig nok ogs? satt sine spor i Norge. Det siste ?ret har Athen b?de som sted og symbol f?tt mye oppmerksomhet her p? berget.

Bildet kan inneholde: Illustrasjon, Tre, Himmel, Kunst, Hus.

Tore Hansen, Ogs? jeg har sett Akropolis (NOrsk elgmuseum)

Athen er for tiden popul?r i Norge. V?ren 2018 hadde Agora et temanummer om Athen redigert av Mari Lending og Kaja Schjerven Mollerin, i mars feiret Det norske institutt i Athen sitt 30 ?rs jubileum med en jubileumsfestival og n? sl?r ARR like godt til med et dobbeltnummer om Athen. G? ikke glipp av lanseringsseminar i Gamle festsal 8. mai, 18:00-20:30.   

Nordmenn i Athen

Vi kan som kjent ikke reise i tidsmaskin til antikken, men vi kan fortsatt reise til ruinene i Athen og Roma. Disse  byene st?r frem som symboler for antikken og representerer for mange nettopp m?tet med hele den antikke kulturen. Dette ser vi ikke minst reisebeskrivelser. I fjor?rets nummer av Agora  kan man lese utdrag av kjente forfattere om deres m?te med Athen (bl.a. Freud og Virginia Woolf).  Men ogs? nordmenn har reist til Athen. Jeg har tidligere i denne bloggen gjengitt Dag Solstads m?te med Akropolis  . I den lille boken From Akershus to Acropolis utgitt av Det norske institutt i Athen har Christine Amadou og Jorunn ?kland samlet reisebeskrivelser fra tre norske reisende i eldre tid; Christian Gottlob Bugge, Ingvald Undseth og Carl Schnitler. I tillegg er boken utstyrt med Mathilde Dietrichsons tegninger fra hennes reiser sammen med kuntshistorikeren Lorentz Dietrichson.

I et av utdragene fra reiseskildringen Reise i Gr?kenland, glimt av Italien fra 1922 gjengitt i boken skriver kunsthistorikeren Carl W. Schnitler:

Alle nationer valfarter til Athen og Akropolis som til sit aandelige ophav, og de har videnskabelige organisationer hernede, som utforsker og utnytter for den nationale kultur de v?rdier, som disse gamle stener gjemmer. Men vi nordm?nd savnes – her som saa mangsteds. […] Ved videnskabelige utsendinger og gjennem maalbevisst arbeide ved universitet og skole kunde vel ogsaa vi bli delagtige i den enkle og brede menneskeligt, som er antikens dypeste v?rdi, og som det skorter os saa uendelig meget paa. Vil nogensinde slikt kunne ske? Eller er det bare maaneskinsfantasier?  (103-4).

Dette ble i 1989 en realitet. Da fikk Norge sitt institutt i Athen og instituttet feiret sitt 30-?rs jubileum som seg h?r og b?r, bl.a. med utgivelsen av denne lille boken der dette sitatet er hentet fra. Som forskningsdekan var jeg s? heldig ? representere Universitetet i Oslo og skrev ogs? en liten reportasje derfra.  

 

Athen i Norge

Men Athen i konkret og overf?rt forstand har ogs? satt spor i Norge – enten det er tanker om demokrati (som Mona Ringvei har beskrevet i artikkelen "Athen p? Eidsvoll" i boken Antikken i ettertiden), det athenske teater eller arkitektur. Mitt favoritteksempel har hittil v?rt telefonsentralen p? Kronstad i Bergen som pryder forsiden av boken Antikken i Norsk litteratur (som kom ut i Det norske instituttets skriftserie), men n? har noen akkurat fortalt meg om det gamle trikkestoppet p? Wessels plass i Oslo, Athenaeum, s? vi f?r se om jeg ikke f?r en ny favoritt …

Mens ARRs temanummer (som er et resultat av et seminar ved Det norske institutt i Athen)  inneholder b?de artikler om det antikke Athen og resepsjonen av det mer generelt, dreier lanseringsarrangementet seg om Athen i Norge og Oslo.  Selve arrangementet foreg?r (ikke tilfeldig) i et av de viktigste norske eksemplene p? antikkresepsjon, Universitetet i Oslo. Tonje S?rensen, som i temanummeret har skrevet en artikkel om det neoklassiske Athen og arkitektene Schinkel og br?drene Hansen, vil her ?pne ballet med ? snakke om antikkens resepsjon i Norge med utgangspunkt i de gamle universitetsbyggene. Videre vil direkt?ren for Det norske institutt i Athen, Jorunn ?kland, holde et foredrag med tittelen ?Fremmede skrifttegn, m?rk hud og annet som har skremt nordmenn fra Europas vugge?. Og til slutt vil studenter fra klassiske spr?k fremf?re et utdrag fra Aristofanes’ komedie Froskene p? gammelgresk.  Dette verket foreligger i en fortsatt ganske fersk norsk oversettelse av Robert Emil Berge som ogs? vil introdusere fremf?ringen. I denne fremf?ringen som jeg har blogget om i en tidligere versjon f?r vi virkelig et levende eksempel p? aktualisering av det antikke Athen p? en norsk scene.

Emneord: Athen, resepsjon
Publisert 3. mai 2019 16:09 - Sist endret 15. mai 2025 10:47

Logg inn for ? kommentere