Opptjening av tjenestepensjon

Grenser for medlemskap

Minstegrensen for medlemskap er 20% stilling etter 01.04.2016 for ansatte som er medlem av norsk trygd.

Full opptjeningstid

Full opptjening av tjenestepensjon ved direkte overgang til pensjon fra medlemspliktig stilling er 30 ?r i 100 %-stilling. Ved overgang fra oppsatt rettighet (dvs. ikke fra medlemspliktig stilling) er opptjeningen 40 ?r i 100 %-stilling.

Arbeidstakere med <= 5 ?r til aldersgrensen: krav om minsteopptjening

• De fleste ansatte ved UiO har 70 ?rs aldersgrense og kan slutte for ? motta alderspensjon 3 ?r f?r dette. Noen f? stillingstyper har 65 ?rs aldersgrense og kan etter n?rmere bestemte regler (spk.no) motta alderspensjon ved 62 ?r.
• Hvis en enhet velger ? nyansatte en arbeidstaker som har mindre enn 5 ?r igjen til aldersgrensen, m? dette meldes til Seksjon for l?nn hvis vedkommende har hatt pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse eller annen offentlig ordning fordi vedkommende skal trekkes i pensjonsinnskudd. Selv om det legges inn pensjonstrekk i SAP, vil dette ikke meldes videre til SPK med mindre man legger inn spesifikk beskjed om dette, med datoangivelse for n?r vedkommende ble medlem i pensjonsordningen hos annen arbeidsgiver.
  <M? sjekkes med DF? etter overgang til dem>

Rett og plikt til medlemskap

• UiOs ansatte har b?de rett og plikt til medlemskap i SPK hvis stillingen deres er over minstegrensen. Medlemskapet omfatter alderspensjon, etterlattepensjon og boligl?n.
• Det er et krav for innmelding i SPK at man er medlem av folketrygden.

S?rordninger / Spesielle avtaler

• Arbeidstakere som mottar pensjonsytelser fra SPK (AFP, uf?repensjon mv.) skal innmeldes selv om stillingsst?rrelsen er lavere enn minstegrensen for rett til medlemskap. Pensjon avkortes i henhold til arbeidet stillingsbr?k. Pensjonsmottakeren selv plikter ? melde dette.
• En annen gruppe er alderspensjonister som er engasjert p? pensjonistavl?nning. Her skal det ikke trekkes pensjon, og det skal ikke meldes til SPK. Det blir utbetalt ordin?r pensjon fra folketrygden og SPK. Pensjonister som mottar pensjonistavl?nning har ikke lov ? motta noen tillegg utover den til enhver tid gjeldende satsen for pensjonistavl?nning.
• Vikarer fra NAVs vikartjeneste har rett til medlemskap s? sant tjenesten er over minstegrensen. Her er det ingen begrensninger p? tidsrom. Dette gjelder hvis UiO f?r l?nnsrefusjon fra NAV (pdf).

Medlemskap under permisjoner

• Hvis man er i hel eller delvis permisjon inntil 2 ?r, er man forsikret med hensyn til uf?rhet og d?d.
• Noen permisjonstyper uten l?nn gir rett til medlemskap inntil den stillingsbr?ken man hadde f?r permisjonen, hvis man oppfyller kravene i permisjonsavtalen i staten (lovdata.no).

Presisering av permisjonsavtalen i staten i forhold til rapportering:

Permisjonsavtalens pkt. 4b.:
Hvis medlemmet velger pensjonsordning for folkevalgte, s? skal ikke permisjonsavtalen registreres.  
Den skal rapporteres til SPK hvis den ansatte velger ? ha SPK som sin pensjonsordning: 

Hel permisjon:

• Hvis den folkevalgte skal v?re medlem av kommunens ordning  for folkevalgte (for Oslo Kommune f?r 2014, se kap. 20, se ellers etter 2014) skal det rapporteres permisjon uten l?nn og uten permisjonsavtale.

• Hvis den folkevalgte fortsetter medlemskapet i SPK rapporteres det permisjon uten l?nn og permisjonsavtale 4b.

Delvis permisjon:

• Hvis den folkevalgte skal v?re medlem av kommunens ordning for folkevalgte skal det rapporteres permisjon med delvis l?nn og uten permisjonsavtale. (For Oslo kommune gjelder medlemskap i Oslo Pensjonsforsikring Folkevalgtordning kun hel stilling pr. 2019).

• Hvis den folkevalgte skal fortsette medlemskapet i SPK skal det rapporteres permisjon med delvis l?nn og permisjonsavtale 4b.

  Permisjonsavtale punkt 4b gjelder fra 01.01.2003. For medregning til permisjonavtale for folkevalgte f?r 01.01.2003 s? er det SPK som registrerer dette.

Kombinasjonsstillinger

Kombinasjonsstillinger vil si to eller flere stillinger under SPK, der minst en av stillingene er under den ordin?re minstegrensen for rett til medlemskap. I slike tilfeller skal alle stillinger, uansett om der er over eller under minstegrensen, meldes til SPK, og den ansatte skal trekkes i pensjonsinnskudd. 

To stillinger ved UiO
De sees alltid  under ett og h?ndteres automatisk av l?nnssystemet (SAP)

En stilling under 20% ved UiO (og annen stilling i SPK)
Stillingen blir rapportert, men trekkes ikke innskudd. Stillingene sl?s sammen hos SPK, men UiO blir ikke fakturert pr. 2023.

Timel?nnede
H?ndteres av UiO og DF?-sap som vanlige stillinger. Dersom arbeidet utgj?r mer enn 20% i en m?ned trekkes pensjonsinnskudd. Dersom timer etterregistreres slik at en tidligere m?ned kommer over 20% ettertrekkes pensjonsinnskudd og rapporteringen til SPK oppdateres automatisk.

Dobbeltstillinger hos SPK 

N?r en person har flere stillinger som hver for seg oppfyller minstegrensen for rett til medlemskap, kalles dette for en dobbeltstilling. Hver av stillingene skal da innmeldes til SPK.   

Overgang til pensjon

• Arbeidsgiver er ansvarlig for at melding om overgang til pensjon meldes senest 3 m?neder f?r l?nnsopph?r.
• Ved overgang til uf?repensjon plikter arbeidsgiver ? betale l?nn ut m?neden som sykepenger opph?rer.
• Pensjonsutbetalig starter f?rst den 1. i m?neden etter l?nnsopph?r fra arbeidsgiver.
• Ved overgang til delvis AFP skal arbeidstakerens reststilling alltid oppgis.

S?rlige grupper og presisering av regelverk

Professor II - Stillingskode 1013 (f?r 1.5.2021: 9301)

• Regelverket springer ut av en lovendring i 1967 i lov om Statens Pensjonskasse om opptjening av pensjon i p?lagte bistillinger. Ordningen er endret flere ganger, og senest presisert i 2014. Forutsetningen for at l?nn i bistilling som Professor II skal v?re pensjonsgivende er at stilling/stillingsinnehaver oppfyller f?lgende kriterier:
  • Bistilling 20 % ved universitet, h?gskole eller helseforetak
  • Professor II-stilling med pensjonsopptjening ved UiO m? v?re p?lagt av hovedarbeidsgiver
  • Hovedstilling og bistilling m? v?re varig sammenhengende. Det inneb?rer en rett og en plikt til ? inneha b?de hovedstilling og bistilling.
  • Pensjonsopptjening i bistilling gjelder kun Prof I i hovedstilling kombinert med p?lagt stilling i helsevesen/annen statlig stilling, eller p?lagt Prof II ved universitet/h?yskole kombinert med stilling i staten eller helsevesen.
  • For medlemmer av KLP i hovedstilling omfatter ordningen kun leger.
• Samlet pensjonsgrunnlag i hovedstilling og bistilling kan ikke overstige 12 G. L?nn i bistilling rapporteres manuelt som et pensjonsgivende tillegg til l?nn i hovedstilling.
  
  Dette gj?res ved at UiO f?r lister over prof. II  som opptjener pensjon i hht denne ordningen fra SPK en gang i ?ret. Det kontrolleres mot ?rsl?nn ved UiO og meldes tilbake til SPK. 
  
  Rapporteringen til de andre pensjonskassene er ikke klar. 
• De som oppfyller kravene over skal trekkes i pensjonsinnskudd s? fremt l?nn i hovedstilling ikke overstiger 12 G. De som tjener over 12 G m? orienteres om at de plikter ? informere bistillingsarbeidsgiver hvis de tjener mindre enn 12 G i hovedstilling. Alle plikter ? informere bistillingsarbeidsgiver om endringer i hovedarbeidsforhold.

Les mer om pensjonsopptjening for professor II.

Instrukt?rtannleger

Ordningen med pensjonsopptjening for instrukt?rtannleger i sm? stillingsbr?ker ble initiert av UiO med  gyldighet fra og med 01.01.2001, og pensjonsopptjening for disse skal rapporteres til den pensjonskassen de har tilh?righet i hovedstilling.

Les mer om pensjonsopptjening for instrukt?rtannleger.

L?rere

L?rere med pedagogiske stillinger i skoleverket har krav p? medlemskap i SPK for stillinger under minstegrensen ved universitet og h?yskole (samlet begrenset oppad til 100 % stilling). Hvis vedkommende mottar b?de l?nn som timel?rer og honorar som sensor / eksaminator, s? skal sistnevnte rapporteres som pensjonsgivende variable tillegg, se brev av 30.05.1995 fra SPK.

Universitetets barnehage f?r 01.01.1994

• F?r 01.01.1994 hadde Universitetet ikke rett til ? ha barnehage for ansattes barn siden dette ikke var del av UiOs kjernevirksomhet. F?lgelig var det umulig for UiO ? drifte og melde inn ansatte fra Universitetets Daginstitusjon (barnehage for ansattes barn) i SPK. Universitetets daginstitusjon ble derfor opprettet som en privat institusjon, og de ansatte der ble meldt inn i KLP fra opprettelsen i 1970. Denne ordningen ble avviklet 31.12.1993, og fra og med 01.01.1994 ble barnehagen del av UiOs ordin?re drift og de ansatte meldt inn i SPK.
• Ved overf?ring av Universitetets Daginstitusjon (dvs. barnehagen) til UiO (pdf) fikk de ansatte en oppsatt rettighet til pensjonsopptjening i KLP, og gjennom overf?ringsavtalen signert av UiO for disse i 2005 inng?r de som del av offentlig pensjonsopptjening.

Eldre medlemskap i SPK

• Lov om statens pensjonskasse ble endret 01.07.1979 med tilbakevirkende kraft til 01.01.1977. Alle arbeidstakere i statens tjeneste i heldagsstilling og deltidsstilling med minimum 15 uketimer samt timel?nnede med samme minstegrense ble etter dette medlem av SPK (gjaldt ikke Universitetets daginstitusjon, se over).
• Universitetet ba i 2000 SPK gi en redegj?relse for reglene om medlemskap i perioden 1964 - 31.12.1976 (pdf) fordi UiO hadde mange timel?nnet personale ved UiOs EDB-sentral som i mange ?r verken hadde stillingshjemmel eller fastl?nnet stilling. SPK redegjorde for regelverket i perioden (pdf) og oppga f?lgende minstegrenser for medlemskap:

• Konklusjon:

  • Frem til 01.07.1957 m?tte alle stillinger innlemmes s?rskilt ved stortingsvedtak. I tillegg m?tte arbeidstakeren v?re i 100 prosent stilling.

    Ved lovendring i 1957 ble det bestemt at en statsstilling skulle regnes som innlemmet hvis den var innf?rt p? statens alminnelige l?nnsregulativ, eller p? s?rregulativ fastsatt av Stortinget, med mindre Stortinget bestemte noe annet. En stilling var dermed innlemmet hvis den var opprettet over statsbudsjettet. S?rskilte stortingsvedtak var deretter bare n?dvendige for ikke statlige etater. I juni 1979 kom det en lovendring som hadde tilbakevirkende kraft fra 01.01.1977. Da fikk alle statsstillinger uansett l?nningsm?te medlemskap i SPK med virkning fra 01.01.1977.

    Inntil 01.01.1977 var det et krav at arbeidstakeren hadde fast ansettelse eller hadde minst 1 ?rs midlertidig tjeneste.

  • Fra 01.01.1977 ble det ?pnet for at virksomheten selv kunne v?re medlem med alle sine ansatte.
• Hjelpel?rere fikk etter 01.01.1977 medlemskap i SPK (pdf). Det ble vurdert slik at to hjelpel?rerstillinger tilsvarte 15 uketimer og dermed innenfor minstegrensen for medlemskap.
• L?rlinger har rett til medlemskap i SPK hvis l?rlingekontrakten er inng?tt f?r 1. mai 1998.

Lov om pensjonstrygd for statens arbeidere 30. juni 1950 nr. 21

I henhold til over nevnte lov hadde arbeidere i Staten krav p? pensjonsopptjening dersom de var tariffl?nnet (dvs. fastl?nnet) med fast ukentlig arbeidstid p? minst 24 uketimer (dvs. 50% stilling). For UiO sin del, omfattet dette prim?rt renholdspersonell og garderobevakter.

Det var minstekrav p? 100 m?neders medlemstid for ? kunne f? utbetalt pensjon, men det forutsetter pensjonstrekk.

I enkelte tilfeller hvor samlede pensjonsgivende tjenestetid er oppgitt over forskjellige tidsrom, brukes timer per ?r eller per m?ned for ? fastsette tjenestetid.

For statsarbeidere er det ikke n?dvendig med 1 ?rs sammenhengende tjeneste for ? f? rett til medregning av tjenestetiden. Det er alts? ingen minstekrav til varigheten p? arbeidsperioden. Samlet tjenestetid m? likevel oppfylle kravet om rett til oppsatt pensjon.

I den tidligere statsarbeiderloven eller Pensjonsloven er det ikke bestemmelser om nedre aldersgrense for rett til medlemskap.

Ordningen opph?rte 01.01.1972, og statens arbeidere ble lagt inn under ordin?r ordning i SPK med likelydende krav til medlemskap.

Lovteksten finnes ogs? p? Stortingets nettsider.

Permisjonsavtalen i staten 01.07.1982 - 2002

Avtale om medregning av permisjon uten l?nn og annet midlertidig frav?r som pensjonsgivende tjenestetid for medlemskap i Statens Pensjonskasse inng?tt i medhold av lov av 28.07.49 om Statens Pensjonskasse ¡ì 20, 1. ledd, pkt. D.

I
Permisjon uten l?nn/annet frav?r som i relasjon til pensjonsloven medregnes som tjenestetid:

A.
For en tid av inntil 2 ?r medregnes:
1. Ved adopsjon - jf. fellesbestemmelsens ¡ì 19 nr. 6.
2. Ved flytting pga. ektefellers beordringsplikt.
3. Ved frav?r som i f?lge AD`s bestemmelse regnes med i tjenesteansienniteten, jf. fellesbestemmelsenes ¡ì 5 nr. 6.
4. Ved f?dsel - jf. fellesbestemmelsenes ¡ì 19 nr. 1.
5. For milit?rt personell som tjenestegj?r i utlandet.
6. Ved milit?rtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste, siviltjeneste - fj. fellesbestemmelsenes ¡ì 5 nr. 3
7. Permisjon pga. streik.
8. Som sendelektor i utlandet.
9. Ved studiereiser i utlandet.
10. Ved sykdom i familien.
11. Ved velferdspermisjon (utover fellesbestemmelsenes ¡ì 22).

B.
For tid utover 2 ?r medregnes:
1. Arbeid for internasjonale organisasjoner: inntil 4 ?r.
2. Nordisk tjenestegj?ring: inntil 4 ?r.
3. Omsorgstjeneste - jf. fellesbestemmelsenes ¡ì 19 nr. 7: inntill 3 ?r.
4. Tjeneste i tjenestemannsorganisasjon (tillitsvalgt) - jf. hovedavtalens ¡ì 35, begrenset til ansettelsesforholdets varighet.
5. Tjeneste i tjenestemannsorganisasjon (ansettelsesforhold) - jf. hovedavtalens ¡ì 35, begrenset til ansettelsesforholdets varighet.
6. Utdannelse for statstjeneste - jf. fellesbestemmelsenes ¡ì 5 nr. 5 og studiepermisjon som etter lov av 13. juni 1969 nr. 24 ¡ì 19 nr. 6 og lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videreg?ende oppl?ring, regnes med i tjeneste- (l?nns-) ansienniteten: 3 ?r.

C.
Pensjonskassens styre kan etter s?knad forlenge medregningsperiodene i pkt. A og B ovenfor n?r s?rlige grunner foreligger.

D.
Administrasjonsdepartementet kan etter s?knad fastsette at ogs? permisjoner/annet frav?r enn nevnt ovenfor i pkt. A og B skal regnes som tjenestetid.

Medregning av frav?r som nevnt ovenfor i pkt. I A-5 og A-6, er betinget av at det innbetales innskudd og arbeidsgiverandel.

Medregning som nevnt i pkt. I B-4 og B-5 er betinget av at det innbetales pensjonsinnskudd.

Ved frav?r med delvis l?nn er medregning av tjenestetid betinget av forholdsmessig pensjonsinnskudd av den delvis utbetalte l?nn.

Det trekkes forholdsmessig pensjonsinnskudd for arbeidstakere dersom det utbetales 1/3 l?nn av sivil l?nn under milit?rtjeneste. For ?vrig skal medlemmet ikke innbetale pensjonsinnskudd.

Det er et vilk?r for medregning av tjenestetid at medlemmet samtidig er trygdet etter lov om folketrygd, jf. pensjonslovens ¡ì 6 som gjelder tilsvarende.

II
Inntreffer et pensjonstilfelle i permisjonstiden, skal pensjonen beregnes av det pensjonsgrunnlag som gjaldt ved permisjonens begynnelse. N?r innskudd betales, legges det faktiske pensjonsgrunnlag (l?nnstrinn) til grunn.

III
Avtalen gjelder fra 01.07.1982 og l?per til den blir sagt opp med 3 m?neders varsel.