Universitetsomr?det tek form

Utbygging langs ein aust-vestg?ande akse
Den tidlegaste utbygginga p? Blindern f?lgde ein aust-vestg?ande akse.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Svein Rosselands hus
Institutt for teoretisk astrofysikk, Svein Rosselands hus, var eit av dei tidlegaste universitetsbygningane som vart oppf?rt.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Nys?dd og nyplanta
Nyplanta vegetasjon framf?re nordfasaden til Fysikkbygningen. Biletet er teke for arkitektane Bryn og Ellefsen i 1935.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Matauk
1940–1943. Fysikarar pl?yer opp potet?keren utanfor Fysikkbygningen. Professor Hylleraas f?rer plogen, medan studentane Romberg og Skavlem fungerer som hestar.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)
Det var arkitekt Sverre Pedersen som vann konkurransen om ? laga ein reguleringsplan for universitetsomr?det p? Blindern. Pedersen la grunnlaget for ein nyklassisistisk stil, men den m?tte tilpassast nye idear om funksjonalitet og enkelheit.
Dei f?rste bygningane som vart bygde var Farmasibygningen, Astrofysikkbygningen (Svein Rosselands hus) og Fysikkbygningen, som vart teikna av arkitektane Finn Bryn og Johan Ellefsen. Dei ligg langs ein aust-vestg?ande akse som er markert med ein lindeallé.
I Pedersen sin originale plan, var det tenkt at ein s?r-nordg?ande akse skulle g? fr? Frognerparken gjennom Fysikkbygningen og vidare nord. Aksen vart ikkje fullf?rt etter planen og vart i tillegg seinare justert av Frode Rinnan og Olav Tveten p? 1960-talet.
60-talet p? ?vre Blindern

Legging av brustein
For ? dekka behovet for brustein vart heile gater i Halden kj?pt opp og frakta til Blindern. Totalt 42 000 m2 stein vart lagt i l?pet av anleggsperioden. Biletet viser arbeidet med Frederikkeplassen.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Fr? stein?rken til tett med lauv
Med to fem meter breie ganvegar tok Steine h?gde for eit kraftig aukande tal p? studentar. Etter kvart som ?ra har g?tt, har dei nyplanta trea vakse seg store og frodige.
Foto: Universitetets fotobase, Museum for universitet- og vitenskapshistorie (ukjent fotograf)

Asalskogen
Ei brei planting av svenskeasal skulle fungera som ein buffer mellom Blindern og Niels Henrik Abels veg, som p? 1960-talet var planlagd som ein firefelts motorveg.
Foto: Jorun Hovind

Planteikning av asalskogen
Utsnitt av hagearkitekt Sverre K. Steine sin planteplan for den tette asalplantninga langs Niels Henrik Abels vei (1962).
Foto: Nasjonalmuseet
I 1958 vann Leif Olav Moen arkitektkonkurransen om ? bygga HF-fakultetet med prosjektet "Campus". Det modernistiske forslaget var inspirert av amerikanske universitet. Moen teikna ogs? SV- og MN-kompleksa. Saman med Frode Rinnan og Olav Tveten sine universitetssenter, skapte dei bygningane opnare omr?de med mindre monumentale bygningar.
Hagearkitekt Sverre K. Steine planla gr?ntomr?da p? ?vre Blindern i tett 澳门葡京手机版app下载 med Moen. Parkanlegget vart byg med brusteinsbelagde plassar og gangvegar, st?rre treplantingar og opne grasflater. I tillegg er det fleire sm? vasspegl og fontener. Den store fontena ved Frederikkeplassen er sentral i anlegget. Det vart ogs? planta meir enn 600 tre, inkludert lind og platanl?nn, for ? skapa ein harmonisk heilskap med bygningane. I tr?d med ideala fr? modernismen, skulle det vera samspel mellom arkitekturen, terrenget og plantane.
Fornying og utbygging

Det nye Universitetsbiblioteket
Blindern er meir heilskapleg no som Georg Sverdrups hus og Helga Engs hus st?r ferdig oppf?rt.
Foto: Bjarne Aasen

Universitetsbiblioteket
Formklippa b?kehekkar framf?re fasaden til Universitetsbiblioteket. Sidan 1970-talet har det vore viktig ? ta omsyn til universell utforming. Her ser vi glatte granittheller som er lagt ned i brusteinen for ? gjera det lettare ? ferdast.
Foto: Kjetil Ree (CC BY-SA 3.0)

Kunnskapens tre
Sammen med de lyssatte kirsebærtrærne utenfor Det samfunnsvitenskapelige fakultet er dette bjørketreet et kjærkomment lyspunkt i desembermørket. Bjørka fikk nye, energibesparende LED-lys høsten 2010.
Foto: Bjarne Aasen

d-biblioteksparken.jpg
Epletreet i biblioteksparken st?r i full blomst.
Foto: Arthur Sand
Den siste store byggeperioden var p? 1990-talet, d? Helga Engs hus og bibliotekbygninga Georg Sverdrups hus (Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor) vart bygde. Landskapsarkitekt Bjarne Aasen planla dei nye uteanlegga som skulle binda saman dei ?vre og nedre delane av Blindern.
P? s?rsida av Blindern vart det opna opp til eit studenttorg, det som no ligg ved Helga Engs hus. Plassen er delvis lukka med formklipte hekkar og buskar, inspirert av klassisk hagekunst. Det nye biblioteket (Georg Sverdrups hus) fekk ein markant fasade og ein trappeveg inspirert av Michelangelos trapper i Roma. Ein ny gangveg over plenen framfor biblioteket kopla omr?det til T-banestasjonen og gjorde plassen framfor Georg Sverdrups hus til eit sentralt punkt i Blindernanlegget.
Vern og vidaref?ring
P? 2010-talet vart det utarbeida verneplanar for statlege undervisnings- og kulturbygg. Blindern vart freda i 2013. Fredinga omfattar store delar av universitetsomr?da, som skal bevarast b?de som ein visuell og ein funksjonell del av anlegget. Parkanlegget har utvikla seg gjennom 60 ?r. Det bevisste vedlikehaldet gjer at det held fram med ? veksa og verta frodigare, til stor glede for publikum. Alle varige endringar krev godkjenning fr? Riksantikvaren eller Byantikvaren i Oslo.
Logg inn for ? kommentere