Antropologer vil under huden p? folk for ? se hva de faktisk gj?r

De stoler ikke p? sp?rreskjemaer, for da svarer folk i hytt og v?r. Enten de drar p? feltarbeid til en Stillehavs?y eller til en norsk bedrift, bruker antropologer lang tid p? ? observere folk og se hva de faktisk gj?r. I disse dager feirer Sosialantropologisk institutt 60 ?r.

To middeladrende menn ved siden av et bilde med varme farger, Han med hatt pekerp? bildet.

Vi: - Hvis du tilh?rer et ?vi? som er nordeuropeisk, s? vil du kalle Mauritius eksotisk. Men hvis du tilh?rer et ?vi? som omfatter folk p? Mauritius, s? er det bare et vanlig sted hvor man strever med ? f? endene til ? m?tes, sir Thomas Hylland Eriksen (som peker). B?de han og Thorgeir Kolshus mener at antropologi som fag er vikitigere enn noen gang. (Foto: Amund Aasbrenn/ UiO) 

- Enten jeg har v?rt p? feltarbeid p? Mauritius, i S?r-Afrika eller i Groruddalen i Oslo har det viktigste sp?rsm?let jeg har stilt v?rt hva ordet ?vi? betyr, sier professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen.

 Over 60 b?ker fra hans h?nd har det blitt og utallige medieopptredener.  Og et endelig svar p? hva ?vi? betyr tror han ikke at han vil finne.

- Det avhenger av hvor mange ?vi?-et til enhver tid omfatter. De siste ?rene har jeg ogs? utvidet begrepet til ? gjelde flere levende vesener – i tillegg til det menneskelige vi. Klimatrusselen og naturtapet verden st?r overfor er ?rsaker til det, forteller han.

 Selv har Thomas Hylland Eriksen rukket ? fylle 60 ?r f?r instituttet.

- En gang var det slik at n?r du var 60 ?r, s? var du en eldre person. Men n? er det litt annerledes ? fylle 60. Mange starter nye livsprosjekter n?r de er 60. De f?r kanskje en ny giv i livet sitt: Et nytt prosjekt, et nytt perspektiv. Jeg har en opplevelse av at det samme er i ferd med ? skje med Sosialantropologisk institutt, sier veteranen.

Han peker p? at pandemier, kriger, den digitale utviklingen og klimautfordringene er noen av problemstillingene som roper p? et antropologisk blikk. Professoren er skuffet over at sosialantropologi som fag ofte ikke f?r den plassen han mener det fortjener.

- Det skyldes s?rlig at vi ikke driver med ?m?ling og veiing? slik det er mer vanlig innen fag som ?konomi, statsvitenskap og sosiologi, sier han og legger til at antropologene i FNs klimapanel kunne telles p? en h?nd.

- Slik burde det ikke v?re. Tverrfagligheten en kompleks verden har behov for, roper p? antropologisk kunnskap, framholder han. 

Fra kunstig intelligens til NRK

Instituttleder p? Sosialantropologisk Thorgeir Kolshus, ogs? han profilert formidler, er enig. Men han mener ? se at antropologer gj?r seg gjeldende p? flere og flere arenaer.

- N?r jeg m?ter tidligere studenter, jobber de ofte andre steder enn det vi vanligvis forbinder med antropologi. Det er en klisjé, men de jobber virkelig med alt mellom himmel og jord. To av v?re tidligere studenter sitter sentralt plassert i forskningen om kunstig intelligens i Norge. De bedyrer at de aldri kunnet f?tt til det de gj?r uten det antropologiske skr?blikket, sier han.

- Hvis vi g?r gjennom hva studentene v?re forsker p? for tiden, s? er det overveiende innenfor v?r egen kultursf?re. En av mine studenter er p? feltarbeid i podkastmilj?er i NRK, andre f?lger pinsevenner. Begge deler er kjempeinteressant.

Thomas Hylland Eriksen kommer p? at flere tidligere studenter i dag jobber som byantropologer og bidrar til urban utvikling.

- De er ikke opptatt av at alt skal se ?fancy? ut eller ? vinne flotte priser. I stedet stiller de viktige sp?rsm?l som: Hvordan er trivselen her? Er avstanden mellom bygningene kanskje litt liten, s? det ikke kommer nok sol der? Er det nok parker og gr?ntarealer? Hvordan skal barna leke? Hvordan skal de oppleve trygghet? Hvor kj?per de seg en is? forteller han.

____________________________________________________________________

Denne teksten er basert p? utdrag fra en episode i podkasten Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Episoden er spilt inn i forbindelse med at Sosialantropologisk institutt fyller 60 ?r.

Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og instituttleder ved Sosialantropologisk institutt Thorgeir Kolshus forteller om hvordan faget har utviklet seg og om viktigheten av grundig feltarbeid.  De snakker om gavens viktige rolle og om tverrfaglighet.

Hylland Eriksen og Kolshus forteller at mange synes at antropologi er spennende, mens ?hardere? fag som ?konomi sees som mer nyttig. Selv er de overbevist om at antropologien er viktigere enn noen gang for ? l?se v?r tids problemer.

____________________________________________________________________

- Det er lett ? forst? for de fleste hva en ?konom, en psykolog og en historiker sysler med. Men vet folk flest hva en antropolog er?

- Hvis jeg skulle f? i oppdrag ? forklare antropologi for en syv?ring, som jeg har f?tt noen ganger, s? sier jeg at vi pr?ver ? forst? hvorfor vi mennesker egentlig foretrekker ? v?re sammen og hvordan vi klarer ? overkomme de tingene som skiller oss ad. Hva er det som gj?r at vi bruker tid p? ? bygge det fellesskapet som faktisk forener oss? Det er et grunnleggende sp?rsm?l, sier Thorgeir Kolshus.

- Gaveutveksling er et helt sentralt tema i antropologien. Den f?rste sosiale handlingen i verden, grunnlag for alle samfunn, viser betydningen av gaver og at all ?konomi er moralsk: ?Jeg gj?r noe for deg eller jeg gir deg noe og du skylder meg noe. Slik oppst?r en relasjon mellom oss som er preget av takknemlighetsgjeld og langvarige moralske forpliktelser?, sier Thomas Hylland Eriksen.

Han legger til at sosialantropologi er det viktigste faget som finnes  fordi det l?rer oss noe ?b?de om oss selv og om verden?.  

Valgte seg ?yer langt vekk

Thorgeir Kolshus gjorde i sin tid feltarbeid p? den lille melanesiske ?ya Mota. Folket der har han fortsatt et sterkt forhold til - og holder kontakt med. Det samme gj?r Thomas Hylland Eriksen med noen av dem han ble kjent med p? sitt f?rste feltarbeid p? Mauritius.  Der har han ogs? n?re venner og kollegaer, som han har kjent i 38 ?r. Senere har det blitt flere ?yer og flere kontakter og ogs? feltarbeid hjemme.

- Men Mauritius har v?rt viktig for det meste jeg har fortsket p? senere. Oppholdet der forandret livet mitt, sier Hylland Eriksen.

Feltarbeid er sentralt i antropologisk metode, og b?de Thomas Hylland Eriksen og Thorgeir Kolshus valgte seg alts? det mange vil kalle eksotiske ?yer for sine f?rste lange feltarbeid.

- Hvis du tilh?rer et ?vi? som er nordeuropeisk, s? vil du kalle Mauritius eksotisk. Men hvis du tilh?rer et ?vi? som omfatter folk p? Mauritius, s? er det bare et vanlig sted hvor man strever med ? f? endene til ? m?tes, understreker Hylland Eriksen. Han forteller at han havnet p? Mauritius av mange grunner. En av dem var fordi ?ya kunne tilby mye kompleksitet p? et lite sted.

- Noe av det vi antropologer kan l?re p? feltarbeid, er at alt kunne v?rt annerledes. Man ser at p? andre steder er det andre m?ter ? gj?re det meste p?. Hvis du bruker litt tid p? ? tenke gjennom konsekvensene av det, s? ligger det en svimlende og stimulerende innsikt der, understreker Hylland Eriksen.

Thorgeir Kolshus er enig.

- Mitt feltarbeid har satt dype eksistensielle spor. Man m? nullstille seg. Selv f?lte jeg meg som en to-?ring de f?rste ukene i m?tet med et nytt samfunn, der jeg ikke kunne noen av kodene og heller ikke spr?ket.  Og etter hvert forstod jeg mer og mer og opplevede en enorm gjestfrihet. Bare det i seg selv er noe ? ta med seg. En annen erfaring er at du opplever at hvem du kommer over ens med er ganske likt p? tvers av kulturer. Vi er ikke s? forskjellige som vi kanskje tror ved f?rste m?te, der det er lett ? henge seg opp i ytre forskjeller, sier Kolshus.

Du blir ikke en flue p? veggen

B?de Thomas Hylland Eriksen og Thorgeir Kolshus er antropologer som liker ? snakke – og som ofte er med i det offentlige ordskiftet og i ulike medier.  Hvordan har det v?rt for to s? vidt ekstroverte personer ? v?re p? feltarbeid og opptre mer som flue p? veggen?

- Du blir ikke en flue p? veggen p? feltarbeid. Du m? gi av deg selv, og s? f?r du masse igjen. ? v?re en flue p? veggen er det motsatte av dialog. Samtidig skal du som antropolog fors?ker ikke ? p?virke omgivelsene dine for mye. S? det er en h?rfin balanse, sier Hylland Eriksen.

B?de han og Thorgeir Kolshus understreker at det ikke finnes én oppskrift p? hvordan man gj?r etnografisk feltarbeid. Det kommer s? an p? hvem man er og hvor man er. Det kommer an p? om man er mann eller kvinne og p? hvor gammel man er og mye annet.

-  Men usynlighetskapper og s?nt er ikke noe for oss antropologer. Vi er sanselige subjektet som tar omgivelsene inn over oss. Vi kommer med alle v?re talenter og tilkortkommenheter og interesser og personlighetstrekk. Det feltarbeidet jeg gj?r er mitt. Det hadde sett veldig annerledes ut om det var noen andre som gjorde det. Og nettopp denne ytterligg?ende menneskeligheten er noe av v?rt fags styrke, understreker Kolshus.


H?r og les ogs? ? dette podkast-portrettet med Thomas Hylland Eriksen

Av Gro Lien Garbo
Publisert 4. sep. 2024 16:38 - Sist endret 26. sep. 2024 03:57