Han er professor i sosialantropologi ved UiO og har f?tt ?det som finnes? av forskningspriser og formidlingspriser og en rekke ?resdoktorater. I utlandet er Thomas Hylland Eriksen blant de f? norske akademikerne som er viden kjent. Interessefeltet hans er bredt - fra klima og overoppheting, til covid og hva som skjer i Groruddalen og p? Mauritius. Han er s?rlig opptatt av hvorfor alt g?r s? fort- og av hvorfor vi ikke setter bremsene p?.
- Det kan jo h?res ut som om det jeg gj?r g?r i alle mulige retninger, men mitt prosjekt har v?rt ? fors?ke ? f?ye disse tingene sammen til en helhet.
- Jeg viser for eksempel hvordan klimaendringer reflekterer etniske konflikter og hvordan ekteskapelige krangler p? mikroniv? minner om rustningskappl?p. Det er alle disse sammenhengene og forbindelseslinjer som gj?r at det g?r an ? tenke litt stort om sm? ting, sier Thomas Hylland Eriksen, som blant de mange b?kene han har gitt ut ogs? har gitt ut en l?rebok i sosialantropologi, som b?rer nettopp tittelen ?Sm? steder – store sp?rsm?l?.
- Det som er gjennomg?ende for oss som antropologer, er at vi jobber med et begrenset antall mennesker, enten vi gj?r feltarbeid i en storby eller en liten landsby. Vi blir ordentlig kjent med de vi har valgt ut og pr?ver ? komme tett innp? dem. I motsetning til andre samfunnsvitenskapelige fag, l?rer ikke vi lite om mange, men mye om f?. Faget er dialogorientert og demokratisk og veldig lite eurosentrisk. Det bet?d mye for mitt valg av sosialantropologi, sier Thomas Hylland Eriksen.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Her i portrettserien: ?Tett p??. Thomas Hylland Eriksen forteller om Mauritius, som endret ham for alltid, om covid-tiden, som han mener vil bli sett i et nostalgiens lys. Han deler sine mening(er) med livet og mye annet.
Han var hovedfagsstudent, som det het den gangen, da han i 1986 dro til Mauritius for ? studere forholdet mellom etnisk og nasjonal identitet. Mauritius var langt hjemmefra. Det var dyrt ? reise og lite turisme. Det fantes ikke e-post. En gang i uken brukte Thomas Hylland Eriksen en halv dag p? ? dra til byen og finne en telefon der han kunne ringe ?internasjonalt? og fortelle moren sin og si at det var bra med ham. Det fantes ingen kollegaer p? Mauritius. N? har universitetet der et eget samfunnsvitenskapelig fakultet, som Hylland Eriksen har etablert et 澳门葡京手机版app下载 med. Han skal dit i desember igjen.
Ble gladere av Mauritius
- Feltarbeidene p? Mauritius forandret livet mitt. Jeg l?rte ? identifisere meg med folk jeg i utgangpunktet ikke trodde jeg hadde noe felles med. Verden ble litt st?rre. Jeg fikk respekt for det mange litt nedsettende kaller ?vanlige folk?. Jeg s? at folk som ikke hadde n?la i veggen likevel klarte ? ha det ganske bra, forteller han. Selv kom han fra et litt depressivt post-punk milj? og hadde g?tt rundt i Oslo og v?rt svartkledd og blek og lest Nietzsche og andre ?depressive? tekster. M?tet med Mauritius skrelte av ham en p?tatt image og hjalp ham ? finne tilbake til sitt lyse sinn.
P? Mauritius l?rte ogs? den unge antropologen at det er lettere ? gj?re feltarbeid blant mennesker som er fattige enn blant ?folk som har det ganske bra?.
- Middelklassen har d?rlig tid. De skal hente og bringe og ha selskapeligheter. De m? se p? TV, og de har bil.
- Jeg skrev en artikkel om det der en gang, som jeg aldri ble ferdig med og som derfor aldri kom p? trykk. Men det er egentlig et litt underkommunisert tema, som det godt kunne v?rt oppmerksomhet om, sier han.
I dag er Hylland Eriksen involvert i et forskningsprosjekt p? Mauritius som tar for seg sameksistens og s?rbarhet.
Han er selv vokst opp p? en ?y i Vestfold i Norge- N?tter?y. Men lengter ikke tilbake dit.
- Det var et ganske konformt sted, og vi var innflyttere. Huset jeg vokste opp i ble solgt for 30 ?r siden. I Norge h?rer du liksom ikke ordentlig til et sted du har bodd i ?revis, om du ikke har besteforeldre og onkler og tanter p? alle kanter.
- S? hvor du kommer fra er ikke viktig?
- Knut Olav ?m?s sa en gang: ?Jeg kommer ikke fra Odda. Jeg kom fra Odda?. Jeg har det p? samme m?te med N?tter?y. Jeg har en h?ndfull venner derfra som jeg ser en gang i ?ret, og det er hyggelig – og s? blir det med det.
Ute av kontroll
Overheating er et ERC-finansiert forskningsprosjekt Thomas Hylland Eriksen ledet i mange ?r. Da boka han skrev ved samme tittel ble oversatt til italiensk, ble den hetende Fuori Controllo – ?Ute av kontroll?. Det synes han er en vel s? dekkende ?overskrift?.
- Vi lever i en verden preget av klimakrise og sl?r likevel ikke ned termostaten, for det er ingen som sitter med den globale bryteren, og f? har lyst til ? begynne.
- Covid-pandemien viste oss imidlertid at det er mulig med politisk handling, n?r viljen til ? sette i gang tiltak er der.
Hyllad Eriksen er bekymret over krigen som p?g?r i Ukraina n?, men enda mer bekymret over klimakrisen.
- I ettertid vil vi kanskje tenke p? 2022 som et vendepunkt, det var ?ret med voldsomme branner, flom og t?rke over store deler av verden, med varmerekorder i Death Valley i USA og med en tredjedel av Pakistan under vann. Det blir vanskelig ? v?re klimafornekter n?.
- Tar vi ikke det som skjer p? alvor?
- I v?r del av verden, der vi har det komfortabelt, er det veldig vanskelig ? endre atferd. Det er lettest ? fortsette som f?r, selv om man innerst inne vet det ikke er bra for klodens fremtid, enten vi snakker om ulikhet, klima eller biomangfold. Det er s? lett ? tenke at s? store sp?rsm?l ligger utenfor ens egen kontroll. Men politikerne kunne jo tatt grep og s?rget for at flyreiser ble dyrere, for eksempel. Det kan de beslutte, om de ?nsker det.
Fikk ikke panikk
At kriser oppst?r, ogs? privat, fikk Thomas Hylland Eriksen oppleve da han for seks ?r siden fikk en alvorlig kreftdiagnose. Den erfaringen var med p? ? motivere ham til ? skrive boka, som nylig kom ut: ?Syv meninger med livet?. Han understreker at det er en dialogbok, som stiller sp?rsm?l og ikke gir noen form for fasitsvar. Slike har han lite sansen for. Hylland Eriksen tar for seg fenomenene relasjoner, knapphet, dr?mmer, langsom tid, ?yeblikket, balansekunst og ? gi slipp. Et con amore-prosjekt, som, n?rmest presset seg fram, if?lge ham selv, og som inviterer leseren til ? fortsette samtalen for sin egen del
- Hva gjorde din opplevelse av ? bli alvorlig syk med deg?
- Jeg tror jeg senket skuldrene litt fordi jeg inns? at det ikke er mulig ? bestemme over eller f? kontroll over ens eget liv.
- Jeg opplevde ogs? stor takknemlighet og ydmykhet, selv da jeg var p? det sykeste p? sykehuset.
- Jeg vet det h?res ut som en klisje, men da jeg stavret meg bortover sykehus-korridoren og dumpet utmattet ned i en stol, tok jeg inn fargene utenfor vinduet, den skarpe septembersolen, den irrgr?nne plenen og de fargesprakende h?stbladene, og fikk en fantastisk lykkeopplevelse bare over ? f? lov til ? v?re her.
- Du kunne jo ha blitt ulykkelig og tenkt: Hvorfor jeg?
- For meg var et nok en stor fordel at jeg hele livet har v?rt opptatt av antropologi, filosofi og litteratur, som forteller oss at ting kunne v?rt helt annerledes og det er mange som har det verre. S? vi har ikke noe ? klage over.
Thomas Hylland Eriksen hadde god nytte av antropologi-brillene i m?tet med sine egne reaksjoner p? sykdommen.
- P? forh?nd ville jeg trodd at jeg ville blitt veldig redd, men jeg ble ikke det. Jeg hadde ingen d?dsangst, og det var en nyttig l?rdom. For slike ting kan du ikke vite f?r du har opplevd det. Det ligger i den antropologiske metoden ? drive deltakende observasjon. Da er du opptatt av hvordan de du er sammen med faktisk reagerer - ikke hva de sier om hvordan de reagerer. Og jeg ble alts? ikke redd.
Et testamente om biologisk og kulturelt mangfold
Thomas Hylland Eriksen skriver n? p? en bok, som han tenker seg som et slags testamente over det som har opptatt ham som forsker hele veien; enten det dreier seg om etnisitet p? Mauritius eller klimaendringer Australia. Den r?de tr?den er tapet av biologisk mangfold og kulturelt mangfold, som et resultat av globaliseringen.
- Det er mye positivt ? si om globalisering ?– jeg tenker blant annet p? den globale samtalen – men det er ogs? liten tvil om at globaliseringen bidrar til ? redusere mangfold. Og det er livsfarlig.
- Skal vi overleve, er forutsetningen at vi har stor fleksibilitet. Desto f?rre alternativer vi har, desto f?rre kort har vi p? h?nden.
- Boka skal handle om alt fra mat til artsutryddelse.
- Ville unge Thomas Hylland Eriksen kjenne igjen den eldre utgaven – slik han har utviklet seg?
- Jeg h?per det. I ungdommen var jeg interessert i nesten alt, og dr?mte om ? f? brikkene p? plass samtidig som jeg gjorde en liten innsats for ? gj?re verden til et bedre sted. Vi var nysgjerrige p? andre m?ter ? se verden p?. S? selv om jeg i ?kende grad er blitt presset inn i folden som universitetsansatt, s? h?per jeg ikke at jeg er blitt en akademisk nerd av den grunn. Jeg har skrevet en del b?ker, som er ganske sleivete og uformelle i stilen. Det er det ganske sikkert en del som synes er grusomt irriterende. Og det er helt greit for meg. Det er nemlig et bevisst valg, et geriljaangrep p? det selvh?ytidelige akademiske maktspr?ket.
- Av de sju meningene med livet du har skrevet din siste bok om. Hvilken er viktigst for deg?
- Jeg tror kanskje den viktigste er knapphet. Det som gir livet mening n?r du ikke f?r det du ?nsker deg idet du ?nsker deg det. Det ? h?pe, men ikke vite, er forbundet med dr?mmer, som jeg tror er veldig viktige. I overflodssamfunnet h?per og dr?mmer vi for lite, og kanskje den st?rste knapphetsressursen er knappheten selv.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo.