Den norske regjeringa lanserte tidligere i ?r en rusreform som skulle avkriminalisere brukerdoser p? alt fra hasj til heroin, og psykedeliske stoffer som LSD og psilocybin – virkestoffet i fleinsopp. Sj?l om et flertall p? Stortinget stemte imot forslaget, er det kommet bevegelse i store politiske isflak som har ligget fastfrosset siden president Richard Nixons ?War on drugs? p? slutten av 1960-tallet.
- Psykedelika har bidratt til ? varme opp rusfeltet, sier St?le Wig.
Sammen med Thomas Hylland Eriksen, ogs? fra 
Sosialantropologisk institutt, leder Wig serien Sm? steder, store sp?rsm?l, fra podkasten Universitetsplassen. N?r sosiolog Willy Pedersen og sosialantropolog Anna H?if?dt er gjester, st?r psykedeliske rusmidler p? menyen.
If?lge Pedersen er hele rusfeltet i endring, ogs? p? forskningsfronten. If?lge sosiologen er resultatene lovende, s?rlig ved behandling av angst hos d?ende pasienter, tvangslidelser, depresjon og ruslidelser.
- Det er en veldig ekspansjon i feltet akkurat n?. 澳门葡京手机版app下载smilj?et ved det prestisjetunge Johns Hopkins University i USA har v?rt viktige p?drivere, ved siden av den amerikanske journalisten Michael Pollans bok How to Change Your Mind fra 2018, som l? p? New York Times’ bestselgerliste i flere m?neder, sier Pedersen.
Rusmiddelrenessanse
Men allerede p? 1950-tallet var optimismen stor for de psykedeliske stoffenes terapeutiske virkninger. Psykedelika blei mye brukt i psykiatrien, ogs? blant norske fagfolk, skriver Willy Pedersen i en artikkel publisert i Social History of Medicine.
- P? Modum bad begynte man i 1961 med et omfattende regime med bruk av s?rlig LSD. Modum var et ganske tradisjonelt behandlingssted, men legene var i st?rre grad opptatt av sjelesorg og ?ndelige aspekter enn p? Gaustad sykehus eller Universitetets psykiatriske klinikk p? Vinderen. Der blei om lag 2500 behandlinger med LSD gjennomf?rt, sier Pedersen.
Han forteller at den vitenskapelige interesse for psykedelika blei innhenta av krigen mot narkotika, da strafferammene for narkotikaforbrytelser ?kte fra ingenting til 21 ?rs fengsel.
- Det var en overgang fra den helsedominerte fase rundt psykedelika til det strafferettslige regimet vi kjenner i dag, og dermed et stemningsskifte i forskninga p? psykedeliske rusmidler, sier han.
Gjenopptatt aktivitet p? forskningsfronten
Det var i flere ?r stille om stoffene f?r forskere ved noen av de ledende amerikanske og britiske universitetene satte i gang nye studier p? 1990-tallet. De siste ?rene har forskninga p? psykedelika f?tt stor offentlig oppmerksomhet og spredd seg i h?y hastighet.
Anna H?if?dt fikk i 2019 Universitetet i Oslo sin V?g ? vite-pris for sin masteroppgave i sosialantropologi om bruk av psykedelika blant forskjellige milj?er i Oslo. H?if?dt er i dag styreleder for Norsk forening for psykedelisk vitenskap, hvor hun arbeider for ? etablere et fagmilj? for forskning p? psykedelika i Norge.
- Den kliniske forskninga er godt i gang, med blant annet ved enheten Psykforsk ved Sykehuset i ?stfold. De ser p? hvordan MDMA, som er virkestoffet i ecstasy, kan brukes i behandling av posttraumatisk stressyndrom. I tillegg er flere andre forskningsprosjekter under oppseiling i Norge, sier hun.
Grunnen til at de medisinske fagene g?r i bresjen for studier av psykedelika, er if?lge H?if?dt potensialet som ligger i disse stoffene. Om psykedelika kan gj?re stor forskjell for enkelte pasienter med alvorlig depresjon og angstlidelser, er det vitenskapens samfunnsansvar ? finne ut av hvordan og hvorfor, mener hun.
- P? sin kant burde samfunnsvitenskapen se p? de mer langsiktige sp?rsm?lene: Hva er spiritualitet i den moderne verden og hvilken rolle spiller rusmidler i denne konteksten? Hvorfor er perspektivendringer s? viktig for oss? Noe av grunnen til at disse stoffene kan hjelpe folk, er at psykedelika kan gi en mulighet til ? se at virkeligheten kan v?re helt annerledes, sier H?if?dt.
En bokse?pner
Willy Pedersen har gjennomf?rt dybdeintervjuer med femti nordmenn som har brukt psykedelika. I en artikkel publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning, beskriver han forskningsfunnene.
- Typiske trekk ved en psykedelisk opplevelse er at verden rundt deg endres, farger blir sterkere, lydinntrykk forandrer seg. Ofte vil du kobles ut av tid og rom, og du flyttes inn i noe som mange oppfatter som eksistensens innerste, en kontakt med verdensaltet. For antropologer vil dette betegnes som mystiske erfaringer. Noe som ofte vil inneb?re at du forst?r livet ditt og ser deg sj?l p? en annen m?te etterp?, sier Pedersen.
Thomas Hylland Eriksen sammenlikner psykedelika med en bokse?pner.
- Et verkt?y for ? n?rme deg en erkjennelse av kosmos. Vi antropologer har forska mye p? tradisjonelle folkeslag. Veldig mange av disse bruker psykedelika. S?rlig i sjamanistiske ritualer blir psykedelika brukt som en ?pning inn til andre verdener, sier han.
Nye milj?er
Psykedelika er ikke lenger bare en ulovlig vits, et fjernt minne om hippier og Jimi Hendrix og Woodstock, sier St?le Wig i podkasten. De psykedeliske stoffene er i ferd med ? dukke opp i andre fora, som ligger n?rmere hovedstr?mningene i kulturen.
Ogs? utvalget i Willy Pedersens studie speiler en dreining i brukergruppene. Snittalderen p? de femti deltakerne var slutten av tjue?rene. Alle studerte eller sto i jobb, og s?tti prosent hadde utdanning p? universitets- og h?yskoleniv?. Mange brukte lang tid f?r f?rste gangs bruk p? ? lese seg opp og forberede seg.
- Brukerne av psykedelika synes ? ha lite til felles med brukere av andre illegale stoffer hva ang?r subkulturell stil og identitet, sier Pedersen.
- Men blant v?re intervjuobjekter hadde mange ogs? en gjennomg?ende opplevelse av ? v?re litt utafor i oppveksten. Litt s?kende personlighetstyper, som er ?pne for nye erfaringer. Noen hadde v?rt innom sm? subkulturelle milj?er p? ytre venstreside og radikale milj?vernskretser, sier han.
Kaldt vann i ?rene
Hvordan framtidas ruspolitikk vil se ut er fortsatt uklart. I podkasten mener Anna H?if?dt at vi som samfunn snart m? bestemme oss for hva vi egentlig synes om psykedeliske rusmidler.
- Hva slags rolle psykedelika vil ha, kommer an p? om vi bestemmer oss for om friske mennesker skal f? lov til ? bli friskere. Eller om disse rusmidlene skal v?re forbeholdt medisinsk bruk. Det vil v?re en lang debatt, sier hun.
- Jeg h?per vi lander snart et sted hvor det er greit ? snakke mer ?pent om dette, sier H?if?dt.
P? sin side stiller Willy Pedersen seg sp?rrende til om psykedeliske rusmidler vil medf?re det terapeutiske gjennombruddet enkelte fagmilj?er ser for seg.
- Psykedelika kan v?re effektivt mot lidelser hvor hovedutfordringa at du har for mye kontroll, hvor det er for mye som bremser i deg. Men at psykedelika skal kunne redde folk fra alle mulige problemer, har jeg ikke s? mye tro p?, sier han.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet, produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
- Hvorfor har Sverige og Norge h?ndtert pandemien s? ulikt? H?r sosiolog Cathrine Holst og statsviter Jostein Askim i episode 35.
- Stopper Norge opp uten kaffe? H?r sosialantropolog Runar D?ving og barista Tim Wendelboe i episode Maren Toft i episode 38.