– Norge er et land med h?y grad av tillit. Rett etter terroren for ti ?r siden var det et sterkt behov for ? komme videre, for ? sikre helsehjelp og erstatning. Rettssaken mot gjerningsmannen skulle vise at vi hadde en rettsstat, som b?de skulle ivareta det beste av v?re rettsstatlige prinsipper, men ogs? p? en nesten mirakul?s m?te - bringe nasjonen fremover. I ettertid har vi jo skj?nt at dette ikke lot seg gj?re, sier professor, kriminolog og rettssosiolog ved Universitetet i Oslo, Kristin Bergtora Sandvik. Hun understreker at 22. juli-terroren oppfattes annerledes i dag enn for ti ?r siden.
– Det har inntruffet andre terrorangrep rundt i verden der 22.juli-terroristen har v?rt sett som en slags ledestjerne. Det er grunn til ? se gjerningsmannen og senere gjerningsmenns personlige bakgrunn - ogs? i relasjon til velferdsstaten - som et velferdsstatstilfelle. Velferdsstaten har feilet her - p? forh?nd. Nettopp det gj?r at det har v?rt vanskelig ? komme seg videre. Vi m? ogs? forst? at for de overlevende og etterlatte - s? er ti ?r ingen tid, sier Sandvik.
– Det vi i Norge gjorde som nasjon etter terroren for ti ?r siden var det vi er vant til ? gj?re som demokrati og politisk system. Vi skulle vise gjerningsmannen og de som sympatiserte med ham at vi stod last og brast om v?re verdier og v?re institusjoner. Rettsaken skulle foreg? i forhold til det beste av det rettsstatlige og s? satte vi ned 22.juli-kommisjonen. Det er typisk noe vi gj?r her til lands n?r vi skal f? kunnskap om hvorfor noe har skjedd. Vi setter ned en kommisjon, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Cathrine Holst.
I denne episoden av podkasten Universitetsplassen snakker Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst om 22. juli – 10 ?r etter – og hvordan oppgj?ret langt fra er tatt en gang for alle. Programleder er Gro Lien Garbo.
22. juli- kommisjonen (Gj?rv-kommisjonen) ledet av Alexandra Beck Gj?rv var, if?lge Cathrine Holst, viktig, men professoren stiller samtidig sp?rsm?l ved sider av mandatet og m?ten ? l?se oppdraget p?.
– Konklusjonen var knusende p? en del punkter: Angrepet p? regjeringskvartalet kunne v?rt unng?tt og gjerningsmannen kunne v?rt stoppet tidligere p? Ut?ya. Det var skarp kritikk av politiet, av beredskapsarbeidet og det som skjedde den dagen terroren rammet. Det var ogs? sterk kritikk av norsk forvalting og styringsverk. Det ble bokstavert at vi manglet en gjennomf?rings- eller implementeringskultur. Det vi hadde var ineffektivt og kommunikasjonen var d?rlig, p?peker Holst.
Hun understreker at 22. juli kommisjonens rapport var grundig, p? mange m?ter solid og usminket. Ingen skulle kunne beskylde den for ? v?re et bestillingsverk. Men mandatet var stramt.
– Alt det som skjedde forut for terroren ble ikke gransket. Sp?rsm?l om ?rsaken til radikaliseringen i utgangspunktet: ?Hva som gj?r at en terrorist blir til? var ikke med i mandatet til kommisjonen. Prinsipiell diskusjon var ogs? s? ? si frav?rende. Jeg synes 22. juli reiser viktige sp?rsm?l om forholdet mellom samfunnssikkerhet, frihet og demokrati. De diskusjonene ble ikke tatt, sier Holst.
Hun peker ogs? p? at sivilsamfunnet og en del relevante fagfelt var d?rlig representert. Kommisjonen bestod av folk fra offentlig sektor, n?ringsliv og juss.
Overgangsrettferdighet – etter 22. juli
Kristin Bergtora Sandvik har forsket mye p? det som kalles overgangsrettferdighet i konflikter og krig internasjonalt. Hun mener at begrepet har en gyldighet ogs? i den bearbeidelsen eller mangel av bearbeidelse av 22. juli.
– Det strafferettslige har vi gjort etter boka i Norge. Men det betyr ikke at man er ferdig med samtalen om den verste terroren som har rammet Norge. Med overgangsrettferdighet som begrep er det viktig at alle blir h?rt og tatt p? alvor. H?pet er ? f? til en slags gjenopprettelse av rettferdighet – for at alle skal kunne leve videre sammen - etter det som skjedde, sier Sandvik.
Hun peker p? at det har tatt tid ? komme videre fra den offisielle fortellingen om at terroren hovedsakelig skulle forst?s som et angrep p? oss alle, som den ogs? var - i og med at regjeringskvartalet ble bombet - til at det ogs? spesifikt var et politisk angrep rettet mot Arbeiderpartiet og AUF.
– For ? f? til en overgangsrettferdighet kreves det at det eksisterer en reell konflikt. Terroristen var ute etter ? ?delegge visse verdier som de som ble angrepet (AUF) stod for, sier Sandvik.
Hun understreker at det har tatt for lang tid ? begynne ? snakke om dette og at mange har v?rt for forsiktige – ogs? forskerne.
– N?r det har v?rt s? liten vilje til ? p?peke det ?penbare skjer det noe med v?r kollektive forst?else av angrepet. Kanskje har det etter hvert ogs? blitt for vanskelig ? ta inn over seg som helhet hva slags konflikt dette har blitt – og dermed har man latt AUF sitte alene med alt for mye som har tynget, sier Sandvik.
– Trenger vi en ny 22. juli-kommisjon?
– Det kan v?re rom for ulike typer kommisjoner. Det som er tatt til orde fra AP og AUFs side er en kommisjon som ser p? ?rsaker til radikalisering, en faglig forskningsorientert kommisjon. Vi kunne ogs? hatt en kommisjon som samlet erfaringer som ulike grupper har gjort: p?r?rende, politikere, ungdom og hjelpeapparatet, sier Holst. Hun understreker imidlertid at kommisjoner ikke kan erstatte de prosessene vi m? ta i offentligheten mellom politikere og sivilsamfunn.
– Jeg tror det er der den viktigste bearbeidelsen og kritikken foreg?r - og ogs? forsoningen, sier hun.
M? forsone seg med staten
– For mange overlevende, p?r?rende og andre ber?rte gjelder det ? forsone seg med staten, som ikke dukket opp de siste 40 minuttene av skyting p? Ut?ya. AUF har b?ret p? dette s? lenge alene. S? det er mye som gjenst?r ? forsone, understreker Sandvik. Hun ser for seg en ny og bredere sammensatt kommisjon med et bredt mandat, en kommisjon som ikke har noe press p? seg, men som kan bruke den tiden den trenger, gjerne flere ?r.
B?de Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst mener at vi n? rundt ti?rsmarkeringen for den verste terroren som har rammet Norge, snakker friere om det som skjedde - og har lagt vekk noe av ber?ringsangsten. Ikke minst observerer de en mer ?pen diskusjon mellom ungdomspartiene, preget av stor takh?yde.
– Systemet v?rt ble satt p? pr?ve 22. juli for ti ?r siden. Det var en del ting som likevel ikke fungerte som det skulle og dilemmaer knyttet til v?r politiske konsensuskultur har kommet opp i kj?lvannet av terroren. Det var nok viktig for oss ? v?re enige og st? sammen rett etter terroren. Men med tiden m? vi kunne v?re dristigere, erkjenne konflikter og st? for det vi faktisk er uenige om. Det blir viktig framover ? fortsette samtalene ogs? om det vanskelige, sier Cathrine Holst.
10 ?r etter 22. juli
Siden 22. juli 2011 har norske forskere unders?kt hvordan terrorangrepet p?virket det norske samfunnet. H?r hva de har funnet ut i podkastserien 10 ?r etter 22. juli.
- Hvilket spillerom har h?yreekstreme holdninger i norske medier? Med Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen om hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren
- Hvordan skal vi minnes terroren? Med Anders Ravik Jupsk?s, C-REX og Anne Talsnes, 22. juli-senteret.
- Hets av politikere har ?kt etter 22. juli. Hemmer det rekrutteringen? Med Tore Bj?rgo, C-REX og Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiet.
- Trusselbildet etter 22. juli. Med Jacob Aasland Ravndal, C-REX og Siv S?rensen, PST.
- 1 av 3 overlevende fra Ut?ya har fortsatt store helseplager. Hva beh?ver de? Med Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin ved UiO.
- H?yreekstremisme florerer p? nettsteder og i spill, hvor grenser mellom humor og vold viskes ut. Med Cathrine Thorleifsson, C-REX og Harald Klungtveit, Filter Nyheter.
- Hvordan undervise barn og unge om 22.juli? Med Silje Erdal, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS) og Lars Gudmundsson, L?ringssenteret p? Ut?ya.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Lytt til flere podkaster om 22. juli - 10 ?r: Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og p?r?rende, politikerhets, om spillifisering av terror, om terrortrusselen etter 22. juli m.m.