Til sammen 77 personer ble drept av 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik i regjeringskvartalet og p? Ut?ya 22. juli for ti ?r siden. De fleste av dem var unge AUFere, som kunne hatt viktige politiske verv i Norge i dag.
– Etter 22. juli har det blitt viktigere for meg enn noen gang at politikken skal gi resultater. Symbolpolitikk eller antirasistiske tiltak som ikke virker har jeg ingen t?lmodighet med, sier Kamzy Gunaratnam, som overlevde terroren p? Ut?ya. I ?rene etter har hun mange ganger blitt utsatt for trusler og hets- i s? stor grad at hun frykter at hun har blitt for tykkhudet.
– Da en person som hadde sittet mange ?r i Nobelkomiteen sa at jeg ikke kunne lede 17. mai.-komiteen i Oslo fordi jeg ikke var etnisk norsk, lo jeg bare av det. Det var folk rundt meg som reagerte, sier Gunaratnam.
Tore Bj?rgo, professor og leder for Senter for ekstremismeforskning, C-REX ( Lenke) holder i to unders?kelser som tar for seg hets og trusler rettet mot politikere – b?de rikspolitikere og lokalpolitikere.
– Hetsen og truslene har v?rt ?kende de siste ?rene. At de som st?r bak kan ?gjemme seg? bak en skjerm er nok utslagsgivende. Det er s?rlig gjennom sosiale medier vi ser at hetsen utfolder seg, p?peker Bj?rgo.
I denne episoden av podkasten Universitetsplassen snakker Kamzy Gunaratnam og Tore Bj?rgo om 22. juli – 10 ?r etter – og hvordan politikerhets har ?kt og virket inn de siste ?rene. Programleder er Gro Lien Garbo.
Bj?rgos forskning viser at over halvparten av stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer rapporterer at de blir utsatt for alvorlige trusler i dag - mot 35 prosent i 2013. Ogs? halvparten av lokalpolitikere opplever ulike former for hets, men ikke i like stor grad som rikspolitikerne.
– V?re informanter forteller at hetsen f?r konsekvenser b?de for privatlivet og for deres politiske virke. Mange vurderer ? trekke seg fra politikken, eller de blir mer forsiktige med ? engasjere seg i kontroversielle saker av frykt for trakassering, sier Bj?rgo. Selv om lokalpolitikerne er mindre utsatt enn rikspolitikerne, kan det f? st?rre konsekvenser. Bj?rgo forteller at rikspolitikere gjerne har et st?tteapparat rundt seg, og deres sikkerhet blir ivaretatt av PST, mens det er mange lokalpolitikere som f?ler seg veldig alene. De fleste er ikke profesjonelle politikere, og trusselen kommer fra lokalsamfunnet og er derfor vanskelig ? distansere seg fra, sier han. Oppf?lgingen fra lokalt politi og kommuner overfor trusselutsatte lokalpolitikere varierer sterkt rundt om i landet.
I unders?kelsene om politikerhets fremg?r det at representanter for alle partier er utsatt. Politikere i Fremskrittspartiet rapporterer, if?lge Bj?rgo, om mest hets, mens arbeiderpartipolitikerne ogs? er av dem som er mest utsatt. I materialet ser de ikke at kvinner hetses oftere enn menn, men Bj?rgo tror hetsen som kvinner utsettes for, ofte rammer hardere, blant annet fordi den er mer seksualisert.
Under beltestedet
– Veldig mye av hetsen jeg f?r har utgangspunkt i noe jeg har uttalt meg om. Da f?r jeg gjerne vite at jeg er ?dum? og i tillegg kommer kommentarer p? kropp, utseende og hudfarge. Det er den vanlige miksen, sier Gunaratnam, som forteller at kommentarene er veldig ?under beltestedet?.
– Det er klart at n?r du f?r beskjed om at du burde v?rt voldtatt – og at noen b?r ta den jobben, s? gj?r det noe med deg.
Hun sier at kombinasjonen kvinne, politiker og utseende som vitner om minoritetsbakgrunn trigger de som st?r bak netthets og direkte hets dobbelt opp.
– Det er ikke uten grunn at for eksempel Hadia (Tajik) og Lan (Marie Berg) er s? utsatte som de er, sier Gunaratnam.
Selv har hun bare - s? vidt hun vet- blitt utsatt for hets og truet med drap en gang.
– I stedet for ? anmelde m?tte jeg han som truet i et forliksm?te. Det var rart ? se hva det gjorde med ham ? m?te meg ansikt til ansikt. Tonen ble plutselig en annen. Det merker jeg om jeg svarer saklig p? hets i sosiale medier ogs? forteller hun.
En viss effekt at politiet tar kontakt
Tore Bj?rgo understreker at det ikke finnes noen vidunderoppskrift for ? stanse politikerhets.
– Det som er viktig er at partier, kommuner og ikke minst politiet m? ha rutiner for hvordan de h?ndterer dette. De som er rammet m? vite hvor de skal henvende seg. Og de m? ha et apparat som vet n?r det er n?dvendig ? politianmelde og n?r det er bedre ? finne andre l?sninger, sier han og understreker at noe av problemet er at ?volumet er s? stort?.
– ? straffeforf?lge er sv?rt ressurskrevende – og politiet prioriterer bare de aller groveste sakene, hvor man er sikre p? ? f? en fellende dom. Volumet er stort, og mange av sakene ligger i grenselandet mellom lovlige og ulovlige ytringer.
– En ting som har vist seg ganske effektivt er at politiet opps?ker dem som st?r bak trusselen - enten direkte eller per telefon – og tar en alvorsprat, sier Bj?rgo. Det f?rer oftest til at de demper seg.
Han understreker at det er et problem at hetserne er blitt s? mye ?flinkere? enn f?r til ? man?vrere akkurat innenfor loven. Gunaratnam bekrefter dette.
– Jeg merker at mange vet akkurat hvor grensen g?r – og utnytter at de befinner seg i en gr?sone, sier hun. Det som bekymrer henne sterkest er at mange unge- s?rlig jenter- kvier seg for ? engasjere seg politisk av frykt for ? bli utsatt for hets.
Vil ikke ha " skitt p? insta"
– Sist jeg hadde en workshop om ytringsfrihet for en gruppe unge jenter i Groruddalen, hadde de masse gode ideer, som jeg oppfordret dem til ? lansere blant annet i lokalavisa, men da trakk de seg fordi de ikke ville ha ?skitt p? insta?. N?r unge opplever det s?nn i dag, har vi et demokratisk problem, sier Gunaratnam.
Selv er hun opptatt av ? kjempe for politikernes rett til ? st? for meningene sine – p? tvers av det partipolitiske landskapet. Er det noe hun har med seg etter 22. juli-terroren for ti ?r siden, er det det.
– Vi m? ikke glemme at 22.juli-terroristen stod for det mest ekstreme angrepet vi har sett i Norge, b?de p? et politisk parti og p? demokratiet. ? st?tte opp om politikere slik at de ikke blir skremt, er ekstremt viktig. I tillegg til ? gj?re alt i v?r makt for ? avverge at noe liknende skal skje igjen, sier Tore Bj?rgo.
10 ?r etter 22. juli
Siden 22. juli 2011 har norske forskere unders?kt hvordan terrorangrepet p?virket det norske samfunnet. H?r hva de har funnet ut i podkastserien 10 ?r etter 22. juli.
- Hvilket spillerom har h?yreekstreme holdninger i norske medier? Med Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen om hvordan mediene har h?ndtert ekstreme ytringer etter 22. juli-terroren
- Hvordan skal vi minnes terroren? Med Anders Ravik Jupsk?s, C-REX og Anne Talsnes, 22. juli-senteret.
- Trusselbildet etter 22. juli. Med Jacob Aasland Ravndal, C-REX og Siv S?rensen, PST.
- 1 av 3 overlevende fra Ut?ya har fortsatt store helseplager. Hva beh?ver de? Med Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin ved UiO.
- H?yreekstremisme florerer p? nettsteder og i spill, hvor grenser mellom humor og vold viskes ut. Med Cathrine Thorleifsson, C-REX og Harald Klungtveit, Filter Nyheter.
- Trenger vi en ny 22.juli-kommisjon? Med statsviter Cathrine Holst og rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik.
- Hvordan undervise barn og unge om 22.juli? Med Silje Erdal, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS) og Lars Gudmundsson, L?ringssenteret p? Ut?ya.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podcast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Lytt til flere podkaster om 10 ?r etter 22. juli: Om medienes rolle, de psykiske ettervirkningene for overlevende og p?r?rende, om spillifisering av terror, om terrortrusselen etter 22. juli m.m.