Gi plass til yngre krefter

Da Waldemar Br?gger ?pnet v?r fantastiske aula plassert midt i nasjonens hjerte 2. september 1911, sa han at salen ikke skulle v?re bare for de allerede etablerte, men ogs? berede grunnen for etterf?lgende slekter. Det b?r selvsagt hele universitetet gj?re.

Bildet kan inneholde: smil, bukse, gr?nn, prisutdeling, gardin.

The graduates from SPARK Norway's innovation programme 2024. From left Esmaeil Dorraji, Alexandra Dukic, Kristin Lunder Klausen, Shoshy Alam Brinch, Aleksandra Aizenshtadt and Matthias Busek. Back row (from left) Morten Egeberg, Michael Engsig, Lars Nilsson, Agnete Fredriksen and Per Morten Sandset. Photo: Jarli&Jordan/UiO.

S?ndag om en uke har jeg ?ren av ? ?pne Debutserien — Aulaserienes nye satsning p? morgendagens stjerner innen klassisk musikk, med fiolinist Alma Kraggerud og pianist Sebastian Egebakken Sven?y. Det gleder jeg meg stort til. Universitetet i Oslo er mer en forskning og utdanning. Vi er ogs? en kulturinstitusjon og debutseriens h?ye kvalitet speiler det h?ye niv?et vi har blant yngre forskere og undervisere p? UiO.

Denne uken var det fulle hus p? Young talents arrangementet under den ?rlige Norway Life Science konferansen. V?r egen prorektor, ?se Gornitzka og prorektor Finn-Arne Weltzien fra NMBU, ?pnet arrangementet som besto av inspirasjonstaler av litt mer etablerte unge forskere, og gode muligheter for nettverking. Et s?rdeles viktig arrangement som vi vet at unge forskere fra UiO og andre institusjoner setter stor pris p?. 

Vi kan nevne flere eksempler. For eksempel Scientia Fellows programmet som (avsluttet ved utgangen av 2024) tiltrakk seg 80 internasjonale unge talentfulle forskere fra hele verden til sterke forskningsmilj?er ved Det medisinske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Nyhetssaken om programmet synliggj?r hvordan disse unge forskerne har benyttet det forbedrede innovasjonssystemet som UiO har utviklet de siste ?rene med Veksthuset, SPARK og Inven2 som viktige virkemidler. Helseinnovat?rskolen og dette postdoc-programmet er viktige komplement?re grep. Tusen takk til direkt?r Hilde Nebb i Veksthuset og Morten Egeberg i UiO:Livsvitenskap - og mange flere - som har tenkt nytt og st?tt i front her. 

Alt vi gj?r av fremragende forskning og utdanning bidrar til ? gj?re universitetet attraktivt for yngre forskere fra hele verden. Samtidig m? vi holde trykket oppe og aktivt legge til rette for at yngre forskere s?ker seg til UiO og ?nsker ? bli her. Vi kan stadig bli bedre til ? hjelpe kandidater med ? tenke og planlegge for egen karriere. Derfor har vi utviklet en plattform for karrierer?dgivning for studenter og karriereutvikling for ansatte. Vi m? videre sikre rettferdige og transparante rekrutteringsrutiner, for norske s? vel som internasjonale forskere p? alle niv?er – ikke minst i innstegs-, forsker- og postdoc-stillinger hvor vi har mulighet for ? tiltrekke oss flere sterke yngre forskere. V?re nye regler for ansettelse og opprykk er basert p? en bredere kompetanseprofil enn tidligere og tilpasset nye generasjoner av forskere.

Her f?r vi ogs? hjelp fra Marie Sk?odowska-Curie Actions (MSCA) programmet som jo har vist seg som et sv?rt godt instrument for ? fremme kvalitet i grunnforskningen, og for ? styrke forskernettverk i Europa. UiO sendte i 2024  inn tilsammen 75 prosjekts?knader. Med 16 innvilgede, og ett p? reserveliste har vi en tilslagsprosent p? noe over 20 prosent. Dette skal vi v?re meget godt forn?yd med og stolte over. Det er fantastisk at vi tiltrekker oss s? mange gode internasjonale forskertalenter som vil styrke sterke fagmilj?er i bredden av UiOs mange fagfelt. Det blir flere muligheter fremover. N? utlyses det feks 18 nye 3-?rige MSCA postdocs i dScience gjennom prosjektet DSTrain.

UiO er videre aktivt involvert i ? forbedre forskerutdanningen i Europa og p? UiO gjennom v?rt engasjement i European University Association (EUA) og The Guild. Her er prorektor ?se Gornitzka med p? ? p?virke Europeisk forskningspolitikk slik at den blir utformet p? m?ter som b?de kommer norske og utenlandske yngre forskertalenter  til gode. Vi er alle tjent med at unge lovende forskere er mobile, h?ster ulike erfaringer og styrker sine internasjonale nettverk.  

Vi kan gj?re enda mer p? UiO i ?rene fremover. Utover, det som er nevnt ovenfor, b?r vi kanskje tenke mer systematisk p? hvilken type ledererfaring unge forskere som ?nsker ? bli i akademia har bruk for? Tiden hvor forskere ble rekruttert ene og alene p? vurdering av forskningskvalitet er for lengst forbi, og det stilles ofte krav til b?de erfaring med undervisning, veiledning, og ledelse av (mindre) forskergrupper og liknende. Vi m? legge godt til rette b?de for muligheter for ? oppn? en viss pedagogisk erfaring og kompetanse, og samtidig sikre at tiden til forskning – som uansett er det viktigste – opprettholdes. Det er en vanskelig balanse n?r vi m?tes med nye krav som, for eksempel, kravet om at utenlandske PhD og postdoc m? ta studiepoeng i norsk spr?k. Vi m? uansett evaluere og kontinuerlig forbedre v?re (ikke-obligatoriske) tilbud i pedagogisk kompetanse s?vel som i norsk spr?k. Og kanskje b?r hele institusjonen bli mer beviste om mulighetene for ? gi yngre forskere erfaring i forskjellige typer lederstillinger, innen instituttene, i v?re mange sentre st?ttet av 澳门葡京手机版app下载sr?d eller andre, eller i kollektive prosjekts?knader?

Vi m? helt klart gi plass til yngre krefter! Berede grunnen for etterf?lgende slekter, som Br?gger argumenterte.

Av Svein St?len
Publisert 16. feb. 2025 16:49 - Sist endret 18. feb. 2025 10:44
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO