Den enkelte ansattes akademiske frihet skal beskyttes

Vi ser press p? forskningens frihet og p? ytringsrommet fra ulike hold. Det er flere grunner til ? rope varsko. Presset kan komme fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav p? beskyttelse mot spesifikke ytringer. Det kan komme fra samfunnets makthavere, som ikke setter pris p? kritisk korrektiv til myndighetene og andre maktbaser i samfunnet, og det kan komme fra ulike grupper med ?konomiske, politiske eller ideologiske motiver.

F?rsteamanuensis Katerini Storengs erfaringer med innblanding i forskning som skulle evaluere effekten av et britisk bistandsprosjekt for ? hindre at kvinner d?r fra utrygg abort, er et viktig eksempel. Donoren og brukerpartnere, i dette tilfellet internasjonale NGOer, brukte med viten og vilje etiske og metodologiske argumenter for ? stoppe essensiell og kritisk forskning. 澳门葡京手机版app下载sf?ljetongen om habilitet og uavhengighet i forskningen p? laks og sj?mat i 2017 og 2018 viser en annen fasett; vanskeligheter med ? h?ndtere press fra en stor og betydningsfull n?ring.

Dette er advarsler vi skal ta h?yst alvorlig. Universiteter er, i likhet med et uavhengig rettsvesen og frie medier, viktige b?rebjelker i et demokratisk samfunn. De fungerer best n?r friheten i faglige sp?rsm?l er ivaretatt og blir respektert.

Det betyr ikke at akademia skal arbeide i isolasjon. 澳门葡京手机版app下载en skal v?re ?pen og utvikles i samspill med samfunnet for ?vrig. I medisinsk forskning har samspillet mellom pasientforeninger og forskningsmilj?er lange tradisjoner, og er ikke minst viktig for ? f? ressurser til forskning som kan gi bedre livskvalitet for pasientgrupper og deres p?r?rende. Mye st?r p? spill for disse gruppene. Men det er viktig ? vokte hvordan dette samspillet ser ut i hverdagen; akademisk frihet, med tydelige forskningsetiske lover og normsett, m? gjelde ogs? for denne relasjonen.

Generalsekret?r Olav Osland i Norges ME-forening har tatt standpunkt til hva det b?r forskes p?. ?Vi har g?tt inn for at vi st?tter biomedisinsk forskning, vi ?nsker mer av den typen forskning og vi mener at forskning p? psykososiale forhold har f?tt for mye midler i mange ?r?, sier han. Dette er legitime synspunkter ¨C interessenters interesse i hvordan forskningsressurser fordeles er del av en forsknings- og helsepolitisk debatt. P? det annen side er en underskriftkampanje (ikke i regi ME-foreningen) rettet mot Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - komiteer som skal vurdere forsvarlighet, nytte versus risiko ved fors?ket og personvern f?r det blir gitt en godkjenning - for ? p?virke spesifiserte prosjekter, ? g? for langt.

Det kan ha en h?y pris ? forske p? kontroversielle samfunnssp?rsm?l. Derfor er det riktig at Universiteter og h?yskoler skal fremme og verne om akademisk frihet, og om de ansattes ut?velse av denne. Forskere skal ha frihet til ? velge sp?rsm?l og metoder innen etiske normer ¨C som ogs? omfatter hensyn til hvordan forskningen p?virker dem det forskes p?. Her er regelverket strengt. Prosjekter vurderes ogs? av fagfeller og finansi?rer. Deretter har forskerne plikt til ? legge frem sine resultater og bli utsatt for kritikk og motargumenter, men med saklighet som rettesnor.

Innlegget ble f?rst publisert i Khrono.