澳门葡京手机版app下载sgruppa SmartProteinAnalysis@UiO ved Farmas?ytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) utvikler innovative l?sninger for analyse av blodpr?ver. L?sningene deres vil komme b?de helsetjenesten og pasienter til gode i form av at de sparer tid og penger. I tillegg er pr?vetakingsmetoden mindre inngripende enn en tradisjonell blodpr?ve.
Blodpr?ve p? papir allerede utstrakt i bruk
UiO-forskerne med professor Leon Reubsaet og professor Trine Gr?nhaug Halvorsen i spissen, er eksperter p? ? unders?ke lave konsentrasjoner i sm? pr?vevolum, det de kaller mikropr?ver.
?n dr?pe blod p? filterpapir, s?kalt dried blood spot (DBS), er nok til ? gj?re mange ulike diagnostiske tester. Dette gj?res allerede i stor skala blant annet n?r alle nyf?dte testes for en rekke sykdommer som det er viktig ? oppdage tidlig.
Denne typen pr?ver kan ogs? brukes til ? se p? i hvilken grad legemidler tas opp og omsettes i kroppen hos enkeltindivider, slik at man kan se p? dosering og virkning versus bivirkning av et legemiddel. N?r dette unders?kes i studier p? dyr, gj?r bruk av metoden at man kan slippe ? avlive fors?ksdyrene for ? ta enkeltpr?ver ved ulike tidspunkter.
If?lge forskerne p? Farmas?ytisk institutt er analyser p? papir en gammel pr?vetakingsteknikk, og det er en trend i fagmilj?et at det brukes mer og mer.
– Folk kan ta pr?vene selv. Vi slipper ? f? folk inn p? sykehus for ? ta pr?ver. Koronapandemien l?rte folk ? ta hjemmetester, sier Reubsaet.
Har tatt analysedelen et skritt videre
Den tradisjonelle m?ten ? bruke blodpr?ver p? papir p?, er ? ta pr?ven og sende inn til analyse. I analyselaboratoriet l?ser de pr?ven i v?ske og fisker ut det molekylet de skal unders?ke.
Her har forskerne ved UiO sett et forbedringspotensial, og de har ideer til hvordan dette kan gj?res smartere.
– Framfor ? ta en pr?ve og la den ligge i posten og s? gj?re alt forarbeid til analysene etter at den har kommet fram, har vi ?nsket ? se om vi kan bruke transportetappen til at noe skjer med pr?ven, forklarer Reubsaet.
Ago Mrsa har hatt dette som doktorgradprosjekt. Han har jobbet med ? separere blodceller fra plasma p? papir og i tillegg fiske ut det molekylet i plasmaet som er interessant, i selve pr?vetakingsutstyret. Slik f?r de gjennomf?rt de f?rste pr?veopparbeidelsestrinnene allerede f?r pr?ven ankommer analyselaboratoriet.
For ? f? til dette, har Mrsa blant annet utviklet en 3D-printet pr?veoppsamler som har to lag med papir.
Vil utvikle kommersielt produkt
Forskerne har s? langt jobbet med selve metoden for ? vise at den er p?litelig. M?let deres er at metoden skal kunne brukes p? kliniske pr?ver for ? fiske ut proteiner i ekstremt lave mengder.
I utpr?ving og utvikling har de jobbet med humant choriongonadotropin (hCG) som modellprotein. Dette er et protein som er knyttet til svangerskap, men det er ogs? mark?r for eggstokk- og testikkelkreft. Her har de 澳门葡京手机版app下载et med Radiumhospitalet underveis. De har ogs? 澳门葡京手机版app下载et med Norges laboratorium for dopinganalyse med tanke p? at metoden kan brukes ved dopingkontroll da hCG st?r p? dopinglisten.
N? skal Christina Johannsen ta prosjektet videre som postdoktor. Hun skal blant annet pr?ve ? forbedre den 3D-printede pr?veoppsamleren og gj?re den mer tilpasset kommersiell bruk. M?let er ? f? den p? markedet.
Da Mrsa nylig forsvarte sin doktorgrad, var ett av innspillene fra opponentene at de b?r finne bruksomr?der som andre papirmetoder ikke har. I arbeidet framover vil de ogs? pr?ve ? finne 5–10 proteiner som kan v?re relevante for bruk av metoden og optimalisere massespektroskopianalysene.
Hvor innovasjonsreisen ender opp, har de ikke bestemt seg for. Det kan v?re aktuelt for diagnostiske firma ? ta i bruk plattformen deres.
Hvordan hjelper Veksthuset innovative forskere ved UiO?
澳门葡京手机版app下载sgruppa til Reubsaet og Halvorsen er et godt eksempel p? hvordan forskere som ?nsker ? drive med innovasjon i tidlig fase, men ikke helt har visst hvordan de skal g? fram, har f?tt hjelp av UiOs interne innovasjonsenhet Veksthuset for verdiskaping.
De hadde meldt oppfinnelsen til UiOs teknologioverf?ringskontor Inven2 for flere ?r siden, men fikk avslag p? ? ta den videre til patentering og kommersialisering.
– Vi ser n? at det var for stor avstand mellom v?r forskning og kommersialisering f?rste gang vi sendte s?knad. Vi var ikke oppl?rt i innovasjonstankegangen, og hva som er patenterbare ideer, men det var et nederlag ? ikke f? det til godt nok, forteller Reubsaet.
Innovasjonsideen kunne havnet i en skrivebordsskuff hadde det ikke v?rt for at Veksthuset for verdiskaping hjalp dem videre. Kontakten med Veksthuset startet med at de s?kte p? UiOs innovasjonsmidler og fikk 50 000 kroner til ? jobbe med idé- og konseptfasen b?de i 2023 og 2024.?
De var blitt oppfordret til ? s?ke gjennom presentasjoner fra Veksthusets direkt?r Hilde Nebb p? instituttet da Veksthuset var nyetablert.
Veksthuset for verdiskaping har ansvar for utlysningene av b?de egne s?kornmidler til innovasjonsprosjekter i tidlig fase og UiOs innovasjonsmidler og tilbyr veiledning b?de til dem som f?r tilslag og avslag p? s?knadene. Dette har vist seg ? v?re en suksessoppskrift for ? f? fart p? innovasjonsarbeidet ved UiO if?lge Nebb.
– Vel s? viktig som ? f? midler til ? ta prosjektet videre, er det ? vite hvordan man kan g? videre. V?re innovasjonsr?dgivere er eksperter p? ? veilede p? nettopp dette. De har mye erfaring selv, og n?r forskeren mangler erfaring, vet de hvem andre de kan kontakte i innovasjons?kosystemet som kan hjelpe forskerne p? veien videre, sier Nebb.
Veksthuset satte professor Leon Reubsaet i kontakt med akt?rer innovasjons?kosystemet i 澳门葡京手机版app下载sparken i Oslo som ShareLab og Vitas for ? diskutere hva som skulle til for ? lage et produkt som er relevant for markedet.
Da Veksthuset lyste ut sine s?kornmidler v?ren 2025, var forskerne klare til ? ta prosjektet enda ett skritt videre. De s?kte om finansiering og denne gangen fikk de tilslag p? 200 000 kroner. N? var prosjektet kommet lenger og var mer modent. Veksthuset koblet ogs? p? patentr?dgiver i Onsagers, og n? har forskerne s?kt patent via Inven2.
– Trinnvis tiln?rming er viktig, og m?ten Veksthuset jobber p? med ? tenke neste trinn uten ? tenke for lang frem, men ta steg for steg, er gull verdt.
- Vi fikk veldig god hjelp av b?de Veksthuset og Onsagers. S?knaden er faglig sett veldig lik den vi sendte for noen ?r siden, men skrevet p? en bedre m?te, understreker Reubsaet.
– Vi har ogs? f?tt god hjelp av Inven2 til ? skrive kvalifiseringss?knad til Norges forskningsr?d og fikk 500 000 kroner der. Mesteparten av midlene g?r da til patents?knad og Inven2, men litt g?r til videre testing.
– Hele intensjonen med ? etablere Veksthuset var ? hjelpe forskere videre i innovasjonsprosessen i tidlig fase. Dette eksemplet bekrefter at vi faktisk hjelper forskeren tett p? og i praksis. Det er s? stimulerende for oss og viktig for v?rt daglige arbeid at vi f?r tilbakemeldinger p? at det virker ogs? i praksis, sier Nebb.
Grunnleggende forskning er utgangspunktet
Selv om forskerne p? Farmas?ytisk institutt er godt i gang med innovasjonsprosjekt, er de tydelige p? at det er den akademiske interessen for hvordan de kan gj?re pr?vetaking p? papir bedre som er utgangspunktet og drivkraften deres.
– Men n?r vi gj?r all denne forskningen, s? vil vi gjerne at den ogs? skal kunne tas i bruk. ? jobbe med innovasjon gj?r at jeg ser litt annerledes p? mitt eget arbeid. Det er veldig verdifullt. Det har gitt mersmak ogs?, s? det er artig. Det er jo litt g?y om det ikke bare blir en akademisk ?velse. Det er fint hvis det ogs? kan f? en verdi utover det, p?peker Trine Gr?nhaug Halvorsen.
Postdoktor Christina Johannsen framhever at forskningsgruppa ogs? gode p? myke ferdigheter
– Vi diskuterer mye i forskningsgruppa, og det er mye utveksling mellom professorer, postdoktorer, stipendiater og masterstudenter. Jeg trives virkelig i forskningsmilj?et hvor man ogs? kan tenke litt selv og ha ideer og ikke bare f?r h?re at her gj?r vi det s?nn, men ogs? gj?re ting feil.
I l?pet av ?ret skal forskningsgruppa flytte til det nye Livsvitenskapsbygget. Der skal de samlokaliseres med forskere ved analytisk kjemi som jobber med en del av de samme problemstillingene.
I laboratoriet ved Farmas?ytisk institutt analyserer de pr?vene ved hjelp av massespektrometri (MS) som gj?r det mulig ? detektere sv?rt sm? mengder av et protein. Video: Norunn K. Torheim/Veksthuset for verdiskaping, UiO.