– Vi har lenge visst at elevenes sosiale bakgrunn er det som har mest betydning for elevers prestasjoner p? skolen. N? vet vi at det ogs? gjelder deres digitale kompetanse.
Det sier Anubha Rohatgi, forsker og leder av den norske ICILS-unders?kelsen (se faktaboks lenger ned). Sammen med Ove Edvard Hatlevik er hun redakt?r for en fersk bok som tar for seg ICILS-studien om 14-?ringers ferdigheter i bruk av digital teknologi og h?ndtering av informasjon p? nett.
Sammen med Ronny Scherer har de funnet én gruppe elever som det er viktig ? f?lge opp videre.
De digitalt s?rbare elevene
Er du jente og snakker norsk hjemme, med foreldre som har lang utdanning og h?y status i yrkeslivet, er du trolig blant de som gj?r det best p? ICILS-pr?ven som m?ler digitale ferdigheter. Denne gruppen sk?ret i snitt 541 poeng.
Gjennomsnittet for norske elever som helhet er 502 poeng.
I den motsatte enden av skalaen finner vi gutter som ikke snakker norsk hjemme, som ikke har h?yt utdannede foreldre med statusyrker, og som har ustabil internettilgang hjemme. I snitt fikk denne gruppen 452 poeng p? pr?ven.
De digitalt s?rbare elevene omtalt ovenfor vil gjerne befinne seg p? niv? 1. De kan lage enkelt innhold som ? legge inn tekst, bilder og ?pne lenker i en nettleser. Mens jentene p? de to h?yeste niv?ene (3 og 4) klarer kompliserte oppgaver som ? vurdere troverdigheten til informasjon fra et nettsted med mange bidragsytere og forklare form?let med eksplisitt merking av sponset innhold p? nettsider.
Greta Bj?rk Gudmundsdottir, forsker i ICILS, advarer om digitalt utenforskap:
– For elevene som sk?rer lavest kan dette redusere deres samfunnsdeltakelse og evne til ? v?re informerte, aktive borgere.
Men dette gjelder ikke alle elever med lignende sosio?konomisk bakgrunn.
– Blant b?de gutter og jenter er det mange som klarer seg veldig bra uavhengig av bakgrunn. Men n?r flere uheldige sosiale variabler er til stede samtidig, ?ker utfordringene for elevene dramatisk, sier Hatlevik.
Aktuell bok
- ?S?kelys p? digital l?ring: sekund?ranalyser av ICILS 2023?.
- Redigert av Anubha Rohatgi og Ove Edvard Hatlevik.
- Til tross for at vi lever i en teknologidrevet verden, og barn og unge bruker digitale verkt?y hjemme og p? skolen, utvikler de ikke n?dvendigvis digitale ferdigheter.
- Dette kalles det digitale paradokset.
- Boken inneholder bidrag fra Anubha Rohatgi, Ove E. Hatlevik, Ola A. Erstad, Greta B. Gudmundsdottir, Hilde Marie Mads? Jacobsen, Guri A. Nortvedt, Ronny Scherer, Cathrine E. T?mte og Mark C. White.
? Fortsett ? satse p? lesing i alle fag
I en av ICILS-oppgavene skal elevene lage en presentasjon om hvordan lungene v?re fungerer. For ? lykkes m? elevene finne og bearbeide relevant informasjon, og s? sette det sammen til en presentasjon.
? Elevene trenger erfaringer ut over det ? ?scrolle? gjennom algoritmestyrt innhold i sosiale medier. Det er viktig at elevene f?r erfaring med ? lage enkle informasjonsprodukter, multimodale tekster og ? arbeide med ? utforme ulike typer digitale produkter, sier Rohatgi.
I tillegg innholder ICILS-oppgavene mye lesing og regning. For ? hjelpe elevene som sk?rer lavest, vil et bra sted ? starte if?lge forskeren v?re ? heve niv?et p? lese- og regneferdighetene.
? De siste 10-15 ?rene kan det ha skjedd en endring i v?r evne til konsentrasjon og utholdenhet.?
Forel?pige analyser viser at de elevene som bruker mer tid p? oppgavene gj?r det bedre p? pr?ven, som kan forklare endringene i resultatene, sier Rohatgi.
Nedgangen i leseferdigheter vises ogs? i PIRLS-unders?kelsen, som unders?ker ti?ringers leseferdigheter.
Stabil internettforbindelse er ikke en selvf?lge
Men det var ogs? en faktor som spiller inn p? elevenes resultater som overrasket forskerne.
Nesten 30 prosent av norske elever har en ustabil internettforbindelse hjemme.
– Det er overraskende, og det p?virker nok ogs? hvordan elevene gj?r det p? pr?vene. B?de i digital kompetanse og algoritmisk tenkning, sier Rohatgi.
Det kan skyldes at det er mange i husstanden som deler p? den samme nett-tilkoblingen.
– Vi kan ikke si akkurat hva ?rsaken er, men at resultatene kan ogs? v?re et uttrykk for at elevene ikke har st?tteressurser hjemme og heller ikke en god plass ? sitte med skolearbeid, fortsetter hun.
Ulikhet i utdanning er et tema for en rapport som kommer i 2027. Forskere i det internasjonale ICILS-nettverket bruker data fra hele verden for ? unders?ke ulikhet i utdanningsresultater i digitale ferdigheter og algoritmisk tenkning.
Dette vil gi oss mer verdifull kunnskap om ulikhet i utdanningsmuligheter mellom elever og skoler, b?de innenfor og p? tvers av land.
Hva er ICILS-studien?
- Internasjonal unders?kelse som kartlegger 14-?ringers ferdigheter i bruk av digital teknologi og h?ndtering av informasjon p? nett.
- Norge deltok i studien i 2013 og i 2023.
- M?ler elevenes digitale kompetanse: trygg, kritisk og kreativ bruk av digitale ressurser.
- Algoritmisk tenkning handler om ? kunne l?se et problem p? en systematisk m?te.
- I 2023 deltok 153 norske skoler, 4436 elever og 1366 l?rere p? 9. trinn.
- Pr?ven i algoritmisk tenkning ble utviklet til gjennomf?ringen i 2018 og Norge deltok for f?rste gang i denne delen i 2023.
- Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo er ansvarlig for gjennomf?ring av ICILS-studien i Norge.
- Norske forskere ansvarlige for 2023-studien er Anubha Rohatgi, Ove E. Hatlevik Greta B. Gudmundsdottir, Ola A. Erstad og Julius K. Bj?rnsson.