Bildet viser Frikorps Danmark med en rekke danske borgere som "heiler" f?r avreise til Tyskland.
Peter Scharff Smith er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har sammen med Claus Bundg?rd Christensen og Niels Bo Poulsen nylig gitt ut boken Nazismens danske soldater, Danskere i Waffen SS. Fra besettelse til etterkrigstid.
Fascismen puster oss i nakken
Norske og danske SS-soldater deltok aktivt som gjerningsmenn i den tyske utryddelseskrigen 1940 - 45. Mange ti?r etter er det knapt noen som lever og kan fortelle om det, historien er kun tilgjengelig gjennom kilder.?
Synet p? okkupasjonen har ogs? endret seg mye. Den har blitt en del av ?normal? historie med begrenset nyhetsverdi, men samtidig har den ogs? blitt en politisert og normativ kampplass. Ideologien lever nemlig fortsatt.
Autorit?re og totalit?re vinder bl?ser kaldt verden over, ogs? i gamle europeiske demokratier. H?yre- og venstreekstreme partier og bevegelser marsjerer frem.
– I en rekke land oppfatter store deler av befolkningen demokratiet som svakt. De ettersp?r ?sterke menn? og radikale l?sninger p? problemene, forteller Scharff Smith.
Historien om nordiske soldater i tysk krigstjeneste taler rett inn i dette, gjennom fortellingen om hvordan menn som var oppvokst i demokratiske samfunn, ble radikalisert og valgte ? kjempe for en totalit?r ideologi i strid med demokratiske og liberale verdier.
Sammen med Jonas Bals formidler Scharff Smith i Universitetspodden om fascismens grusomme ansikt under 2. verdenskrig, og hvordan dette ansiktet fortsatt viser seg. Jonas Bals er historiker, fagforeningsmann og forfatter, n? ansatt i LO.
?
Ekstrem nasjonalisme avler vold
Fascisme er en h?yreradikal og autorit?r politisk ideologi, preget av ekstrem nasjonalisme, sterk statlig kontroll og diktatorisk styre. Den avviser demokrati og liberalisme, dyrker vold og en sterk f?rer, og krever at individet underordner seg staten.
Et viktig m?l for Scharff Smith har v?rt ? forst? hvorfor unge mennesker g?r i krig og kjemper mot demokratiske idealer, til fordel for irrasjonelle og utopiske ideologier.
Hva drev danske menn som har vokst opp i et fritt samfunn i ett av Europas mest stabile demokratiske stater til ? kjempe for fascismen? Hvorfor ville de bidra til verdenshistoriens hittil st?rste angrep p? demokrati, rettsstat og menneskerettigheter?
Boken bidrar med ny forskning p? hvordan ideologi om ?undermennesker? og ?overmennesker? og ?nsket om en ?stor og ren nasjon? spilte en avgj?rende rolle for ? radikalisere soldatene.
Hvem var de som meldte seg til Waffen SS?
Waffen-SS var den milit?re grenen av den nazistiske organisasjonen Schutzstaffel (SS), og fungerte som en ideologisk eliteh?r under 2. verdenskrig. Den utviklet seg fra livvakter til en stor styrke av b?de tyske og utenlandske frivillige, inkludert nordmenn og dansker.
Om lag 12 tusen danske menn meldte seg til tysk krigstjeneste, og rundt halvparten ble soldater i Waffen-SS i l?pet av krigen. Ogs? en betydelig del av de rundt 4500 nordmennene i tysk tjeneste ble innlemmet i Waffen-SS.?
Flere av dem deltok i Divisjon Wiking. Den bestod hovedsakelig av frivillige fra de nordiske landene, Nederland og Belgia. Divisjonen kjempet p? ?stfronten fra 1941.
Etter krigen fors?kte flere ? bortforklare den tyske krigsdeltagelsen med at de som meldte seg var avvikere. Men forskjellige studier viste at de var ganske alminnelige mennesker.?
P? et punkt skilte flertallet seg likevel ut. De var nazister og ideologisk motivert av ideer om egen overlegenhet. Omtrent halvparten av de danske SS-soldatene var organisert i nazistiske partier og en stor gruppe utover det hadde nazistiske sympatier, forteller Scharff Smith.
Intens ideologisk oppl?ring
Soldatene gjennomgikk hard ideologisk oppl?ring i rasel?re og nasjonalsosialisme, i tillegg til milit?r trening. De kjempet som en elitestyrke p? alle fronter, og var involvert i alvorlige krigsforbrytelser.
Sv?rt mange deltok p? ?stfronten i en utryddelseskrig hvor ideologi ble omsatt til praksis, med folkedrap og en rekke grusomheter.
Det var ikke uvanlig at norske og danske SS-soldater viste betydelig kampvilje. Mange av dem falt under krigen og var blant de siste til ? forsvare Det Tredje Rike i Berlins gater v?ren 1945.
Etter krigen ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon ved Nürnbergprosessen. Nordmenn og dansker som hadde tjent i Waffen-SS ble straffeforfulgt i norske og danske rettsoppgj?r.
– Vi m? l?re av historien
Selv om historien ikke gjentar seg, kan vi l?re av den. Det som skjedde f?r kan skje igjen, vi m? se etter m?nstrene, mener Bals.
– Hvis vi skal unng? at dagens fascistiske budskaper og kamper ikke f?re oss ut i nye kriger og flere folkemord, s? er vi n?dt til ? sette foten ned for dehumaniserende spr?k og budskap om at demokratiet er svakt og at det m? erstattes av noe sterk.
Historie formes av mennesker. Hvis vi gjenkjenner m?nstre og skj?nner mer av historien, s? skj?nner vi at den alltid kan formes av menneskene som lever i sin tid, understreker han.
Det er makthavere mange steder i verden, blant annet i USA, som ikke respekterer demokrati og rettsstat. Autorit?re ledere l?rer av hverandre, de inspirerer hverandre og hjelper hverandre, mener Bals.
– Noe av det som er mest uhyggelig, ogs? i historisk lys, er hvor hurtig utviklingen g?r og p? s? mange omr?der, mener Scharff Smith.
Fascismens m?nstre gjentar seg
Regjeringen i USA bruker slagord og billedspr?k hentet fra fascismens m?rkeste periode, som var i Europa i mellomkrigstiden. ICE-agenter fremst?r som en voldsparat enhet av presidentens menn, som han kan benytte til ? skape splid og uro. Dette minner om 1930-?renes tyske paramilit?re terrorenheter.
Kanskje ICE brukes for ? kunne rettferdiggj?re at det ikke avholdes et fritt valg i USA til h?sten, frykter Bals.
– ?Vi har protester rundt omkring i hele verden, og noen drukner i blod fordi det er en ekstrem vilje til ? bruke vold mot egen befolkning. Putins krig i Ukraina er umulig uten dronene han f?r fra det iranske prestestyret.
Bals tror likevel at Trump er mer kompleks og mer enkel enn at vi kan kalle ham en fascist.
– Men akt?rene rundt han, som Stephen Miller, Steve Bannon og andre, de er fascister. De ?nsker ? trekke USA i en fascistisk retning, mener Bals.
S? er det ikke s?nn at et samfunn er enten fascistisk eller ikke, at det er som en bryter du bare kan skru av og p?. Dette er en prosess. Mange amerikanere fors?ker n? ? stoppe dette, mens andre amerikanere fors?ker ? fremme det, understreker Bals.
Kilder
Jonas Bals. Sammen bekjemper vi fascismen - strategier for antifascister i dag. Res Publica 2025.
