Holocaustdagen markeres hvert ?r for at vi ikke skal glemme de tyske nazistenes folkemord p? seks millioner j?der under andre verdenskrig.
– Dagen er s?rlig viktig i en tid der mange norske j?der ikke t?r ? vise sin identitet offentlig av frykt for trakassering, sier Cathrine Thorleifsson.
Hun har forsket p? j?disk identitet i flere ?r, blant annet gjennom forskningsprosjektet Young Norwegian Jewish Identities in an Age of Globalisation. Thorleifsson ledet ogs? den norske Ekstremismekommisjonen og er f?rsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt ved UiO.
Antisemittismen i Norge har ?kt markant de siste ?rene. Situasjonen ble, if?lge ekstremismeforskeren, forverret etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023. Internasjonalt har b?de trusselniv? og hatkriminalitet mot j?der ?kt.
M? kunne leve trygge liv
Gjennom forskningsprosjektet Young Norwegian Jewish Identities in an Age of Globalisation, har Thorleifsson sett p? hvordan j?disk liv leves i Norge i dag. For mange j?der handler identitet og fellesskap mer om ? leve og praktisere et j?disk liv enn om trosoppfatning alene, poengterer ekstremismeforskeren.
Det handler blant annet om samhold, skikker, hvordan det er ? v?re ung og norsk og ogs? j?disk og om at j?disk liv kan utfolde seg p? mange ulike m?ter.
– I Norge og internasjonalt er det viktig ? styrke j?disk liv. Man skal ikke bare overleve, men kunne leve trygge, gode og fullverdige liv. Derfor er kunnskap om b?de den traumatiske historien og vilk?rene for norsk j?disk liv i dag avgj?rende, framholder hun.
J?diske veivisere – forebygging av antisemittisme
Cathrine Thorleifsson er r?dgiver for initiativet J?diske veivisere, der unge norske j?der bes?ker skoler over hele landet for ? dele sine erfaringer med ? v?re j?disk. Veiviserne formidler kunnskap om j?dedommen som et tiltak for ? forebygge antisemittisme.
– Disse m?tene gir ny kunnskap, gjensidig forst?else og empati mellom unge fra ulike bakgrunner. Ordningen har v?rt et viktig bidrag i kampen mot antisemittisme, sier Thorleifsson.
Hun understreker at mange kanskje ikke kjenner personer med j?disk bakgrunn.
– Gjennom veiviserordningen f?r de oppleve at j?der er vanlige mennesker med mangfoldige erfaringer. Ordningen har v?rt s? vellykket at den har inspirert tilsvarende initiativer med muslimske og samiske veiledere, forteller Thorleifsson.
Hun mener at historien viser at f?rsteh?ndsfortellinger har stor tyngde. I eldre generasjoner har Holocaust-tidsvitner spilt en avgj?rende rolle i arbeidet mot antisemittisme, fordi deres personlige erfaringer gj?r historien n?r og konkret.
– N?r tidsvitnene ikke lenger kan fortelle sine historier selv, blir det essensielt at samfunnet videreformidler deres erfaringer gjennom b?ker, undervisning og vitnesbyrd. Gjennom fredsreiser med Hvite Busser har mange ungdommer bes?kt konsentrasjonsleirer for ? l?re om Holocaust p? n?rt hold, noe som gj?r historien konkret og minneverdig, sier Thorleifsson.
Undervisning om Holocaust og folkemordet p? seks millioner j?der er, if?lge henne, helt grunnleggende for ? forebygge antisemittisme.
Holocaust – en m?rk del av norsk historie
Norske j?der er i dag en minoritet p? rundt 1 500 personer.
Cathrine Thorleifsson minner om at j?der ble deportert med assistanse fra norsk politi. Av de 773 j?dene som ble sendt fra Norge til konsentrasjons- og utryddelsesleirer, overlevde bare 35 (Kilde: HL-senteret). Mellom 30 og 40 prosent av den j?diske befolkningen i Norge ble drept.
– Dette er en minoritet som ble fors?kt utryddet med statens bistand under andre verdenskrig. Holocaust er absolutt ogs? et norsk fenomen, fastsl?r Thorleifsson.
Antisemittismen har en lang historie i Norge. Med grunnloven av 1814 ble det forbudt for j?der ? bosette seg i landet, et forbud som f?rst ble opphevet i 1851.
– Traumer etter Holocaust sitter fortsatt dypt i mange norske familier som mistet sine. Det er en m?rk del av Norges historie vi m? minnes, fastsl?r Thorleifsson.
Utrygghet og selvsensur
Til tross for ulike initiativer som skal forebygge fordommer, har minoritetsstresset ?kt de siste ?rene, if?lge ekstremismeforskeren.
Thorleifsson viser til at det for mange j?der har det v?rt et tydelig ?f?r og etter? 7. oktober.
– Terrorangrepet 7. oktober 2023 regnes som det mest d?delige enkeltst?ende voldshandlingen mot j?der siden Holocaust, med omkring 1?200 drept den dagen. Etter angrepet, og den p?f?lgende krigen p? Gaza, har antisemittismen ?kt kraftig, b?de internasjonalt og i Norge.
PST har varslet om et skjerpet trusselbilde mot j?diske institusjoner i Norge. Antisemittisme og hatkriminalitet begrenser muligheten til ? leve et j?disk hverdagsliv.
– Trygghet og sikkerhet for j?diske individer og institusjoner er en absolutt forutsetning, b?de i dag og i framtiden, understreker Thorleifsson.
F?ler press for ? ta avstand fra staten Israel
Hun forteller at tiden etter 7. oktober for mange har f?rt til ?kt stress og en f?lelse av ? v?re utsatt.
– Flere norske j?der t?r ikke ? vise j?diske symboler eller snakke hebraisk offentlig. De deltar p? en mindre synlig m?te i samfunnet som en strategi for ? beskytte seg. Mange j?der forteller ogs? at de blir holdt personlig ansvarlige for Israels politikk, sier Thorleifsson.
– Selv om mange norske j?der har n?re og mangfoldige b?nd til Israel, med slekt, venner eller hyppige reiser dit, opplever de press fra majoritetssamfunnet om ? distansere seg fra Israel. Da ikke bare fra Netanyahu-regjeringen, men fra Israels rett til ? eksistere som stat, forteller hun.
Thorleifsson understreker at dynamikken har blitt veldig tilspisset den siste tiden.
– Konflikten i Midt?sten har blitt brukt til ? dehumanisere j?der kollektivt, mener Thorleifsson
Behovet for kunnskap og forebygging av antisemittisme
Ekstremismeforskeren viser til demonstrasjonstog i Oslo med rop som: ?Ingen sionister i v?re gater?. Hun mener j?der blir angrepet kollektivt, uavhengig av deres politiske synspunkter.
– Det er et lavt kunnskapsniv? i Norge om hva det vil si ? v?re j?disk og mangfoldet innad i det norske j?diske samfunnet. Dette kan bidra til fordommer, sier Thorleifsson.
– Norske j?der er ikke en ensartet gruppe, men best?r av ulike milj?er med varierte erfaringer og bakgrunner. Det Mosaiske Trossamfunnet i Oslo, den st?rste j?diske institusjonen i Norge, er ortodoks og sionistisk, men samtidig preget av mangfold blant medlemmene.
Det j?diske livet, slik ekstremismeforskeren har fulgt utviklingen, er i kontinuerlig utvikling. Det er flere nyere initiativer som legger til rette for m?ter og samtaler om j?disk identitet, og skaper rom for dialog og fellesskap i det norske j?diske samfunnet.
Bygge forst?else p? lang sikt
Thorleifsson understreker at kampen mot antisemittisme ikke handler om enkelthendelser alene, men om ? bygge kunnskap, forst?else og trygghet p? lang sikt.
– For ? sikre at j?der kan leve trygge liv, m? vi styrke kunnskapen om j?disk liv, historie og mangfold, og samtidig motarbeide hat og fordommer i alle deler av samfunnet, sier Thorleifsson.
Ekstremismeforskeren understreker at alle har et ansvar for ? motarbeide antisemittiske holdninger og bygge et inkluderende samfunn. nettopp fordi forebygging av hat og ekstremisme krever innsats fra hele samfunnet.
Hun minner om at det ? l?re av historien er avgj?rende.
– N?r vi forst?r historien, kan vi bedre beskytte fremtiden, seir Cathrine Thorleifsson.
Les ogs?
Sterkt ? kjenne p? de menneskelige konsekvensene av terror og hat
Teologisk fakultet utdanner j?diske veivisere
Nyhetsbrev fra 澳门葡京手机版app下载snytt
F? tips om nye funn og innsikt fra Universitetet i Oslo.