Sidsel Louise Schaller har over tjue ?rs erfaring som psykolog med seksualitet som spesialfelt. Det inspirerte til doktorgradsavhandlingen: Sexual agency, self-understanding and sexual wellbeing in late adulthood; A qualitative study of how older Norwegian women and men construct meaning of their sexuality in an ageing body, som hun nylig forsvarte for doktorgraden ved Psykologisk institutt ved UiO.
I sin utforsking av eldres forhold til egen seksualitet har Schaller gjort dybdeintervjuer med 32 eldre mellom 65 og 85 ?r; heterofile, skeive, enslige og par. Hun har ogs? basert seg p? flere tidligere studier om temaet.
De eldre blir sjelden spurt om eget seksualliv
– De fleste informantene syntes det var veldig fint ? f? snakke om hva seksualitet betyr, og hvilken plass det har i livet deres. Det var et tema de sjelden ble spurt om, verken av helsepersonell eller andre, forteller Schaller.
Hun understreker at b?de helsepersonell og ogs? de som er yngre gjerne g?r ut fra at sex er noe den eldre generasjonen er ferdig med. De klarer ikke se for seg at s? gamle folk faktisk ?har seg?.
– Mitt utgangspunkt er ikke at seksuallivet til verken eldre eller unge n?dvendigvis skal brettes ut i detalj. Men det er viktig ? anerkjenne at ogs? 60-, 70- 80- og 90-?ringer, for den saks skyld, har sex og at det betyr mye for b?de den psykiske og fysiske helsa, sier Schaller.
– En fungerende seksualitet kan forebygge b?de ensomhet og depresjon.
Seksualforskeren understreker at seksualitet for mange er viktig livet ut. At den eldste informanten hennes var 85 var tilfeldig. Det kunne like gjerne v?rt eldre personer med i utvalget.
Viktig ? f? vite om bivirkninger av medisiner p? seksuallivet
B?de som psykolog og som forsker er Schaller opptatt av at seksualundervisning trengs – b?de i unge og eldre ?r.
– Om legen ikke forteller eldre pasienter om bivirkninger av enkelte medikamenter for seksualiteten, s? gj?r de ikke jobben sin. Det er viktig ? ha seksuell helse som tema i m?te med pasienter i alle aldre. Mange synes fortsatt det er vanskelig ? snakke om at de har sex uten at de blir spurt, sier seksualforskeren.?
Det gjelder, if?lge henne, s?rlig hvis legen er mye yngre eller har et annet kj?nn. Schaller understreker at de 32 informantene hennes til sammen er en variert gruppe.
– Noen av dem er vokst opp i en tid, der alt med seksualitet var tabu. De m?tte finne ut av alt selv, mens de ?yngre blant informantene? vokste opp med kvinnefrigj?ring og den seksuelle revolusjon og er mer vant til ? sette ord p? egne ?nsker og preferanser. Hvilken bakgrunn og oppvekst den enkelte hadde spilte ogs? inn p? kunnskapsniv?et og viljen til ? utforske egen seksualitet, forteller hun.
Aldri for sent ? f? et godt seksualliv
Vi treffer Sidsel Louise Schaller p? et kontor i Oslo sentrum, der hun har sin psykologpraksis. Den nysl?tte doktoren lyser opp n?r hun forteller om en av informantene i avhandlingen; en kvinne i 70-?rene, som knapt hadde hatt sex siden hun var i femti-?rene, for s? ? gjenoppdage og utforske sin egen seksualitet, fant seg en elsker en kort periode, f?r hun forn?yd la seksualiteten p? hylla igjen etter noen ?r.
En annen enke ble stormforelsket som 80-?ring og opplevde sin f?rste orgasme i h?y alder.
– Hennes mannlige partner fortalte at han hadde aldri tidligere hadde opplevd en s?nn seksuell nytelse som han fikk med henne, sier Schaller.
B?de praksisen som psykolog og arbeidet med avhandlingen har overbevist henne om at det aldri er for sent ? f? et godt og variert seksualliv.
Sex – s? mye mer enn samleie
Som forsker ble Schaller overrasket over hvor snevert mange av informantene og ogs? utenforst?ende, som helsepersonell, definerte seksualitet.
– Mange mente det de holdt p? med ikke kunne kalles sex, om det ikke endte i samleie. Men seksualitet er intimitet og n?rhet, fantasier og minner, ber?ring, kos, gjensidig tilfredsstillelse og ogs? egen tilfredsstillelse gjennom onani. Sex er mangfoldig og langt mer enn penetrering, understreker Schaller.
Hennes studie viser eksempler p? at jo st?rre seksuelt repertoar de eldre hadde utviklet tidligere i livet, jo mer tilfredse var de ogs? med seksualiteten sin i eldre ?r.
– En del av mennene fikk ereksjonsproblemer med alderen, men flere av de som ikke lot seg stoppe av det, rapporterte om nytelse og stor glede av seksuallivet p? tross av manglende ereksjon, i tillegg til gleden av intimitet med en partner, forteller seksualforskeren.
Hun understreker at potensmidler, sexleket?y og andre hjelpemidler ogs? ble brukt av noen med god erfaring, men at dette av andre ikke opplevdes som n?dvendig for ? ha et godt seksualliv som gammel.
Litt forsiktige med ? fortelle andre at de har sex
Flere av Schallers informanter fortalte at de gikk litt stille i d?rene overfor b?de venner og egen familie, om at de fortsatt var seksuelt aktive. Flere var redd for reaksjoner; som misunnelse fra jevnaldrende eller avstandtaken fra voksne barn og andre av den yngre generasjon.?
S?rlig gjaldt dette de eldste informantene blant kvinnene.
– Noen av kvinnene var vokst opp med at man ikke snakket om seksualitet, i hvert fall ikke kvinner. Ogs? som eldre kvinne var det ? v?re opptatt av sex og v?re seksuelt tilgjengelig noe man ikke skulle vise, forteller Schaller.
Det gikk imidlertid et skille mellom de av informantene hennes som var unge f?r kvinnefrigj?ringen og etter. De som vokste opp under den seksuelle revolusjonen gav inntrykk av ? v?re mer ?pne, selv om ogs? de kunne irritere seg over samfunnets negative holdninger til eldres seksualitet
Man kan tenke seg at det ? eldes, bli rynkete og f? kropper som ikke lenger er stramme kan g? p? selvtilliten l?s for eldre. Ikke minst i en kultur som dyrker ungdom og det perfekte utseende. Men dette var i liten grad tilfellet med de eldre Schaller snakket med.
– De fleste, b?de menn og kvinner, var mest opptatt av ? fungere fysisk s? godt som mulig generelt; ? kunne bevege seg og komme seg ut, selv om det for mange fortsatt var sentralt ? fungere seksuelt. Det aller viktigste syntes likevel ? v?re opplevelsen av ? v?re ?nsket og elsket av sin partner uavhengig av ? kunne prestere seksuelt.
M? ikke bli et press
Sidsel Louise Schaller understreker at hennes funn ikke p? noen m?te betyr at alle eldre b?r g? inn for ? f? et aktivt seksualliv.
– Noen velger av ulike grunner ? v?re trekke seg tilbake fra seksuell aktivitet. Kanskje lever de i et parforhold der partner har seksuelle funksjonsvansker eller en kronisk sykdom og har forsont seg med at det ikke lar seg l?se. Eller de lever alene og ?nsker verken egensex eller nye partnere som de s? m? forplikte seg overfor, sier Schaller.
– En del har kanskje heller ikke opplevd tidligere seksualitet som s?rlig tilfredsstillende, eller til og med ubehagelig og er endelig glade for ? slippe. Det er selvsagt avgj?rende at eldre heller ikke skal f?le et press om ? v?re seksuelt aktiv for ? bli sett p? som vellykkede.
Schallers anliggende som psykolog og forsker er at vi som samfunn er klar over at mange eldre har sex og at seksuell helse er en viktig del av livet for folk i alle aldre. Og selv om man ikke er seksuelt aktiv i vanlig forstand, har man fortsatt en seksualitet som lever i en.
– Dette er s?rlig viktig i m?te med helsepersonell, eller n?r man p? andre m?ter blir hjelpetrengende. Det er opp til helsepersonell ? bringe temaet p? banen. I mitt arbeid som b?de terapeut og forsker har jeg opplevd at de eldre er sv?rt glade for ? bli spurt om og ? f? lov til ? snakke om viktigheten av seksualitet.
