De fleste barn fra hjem med h?y inntekt opplever en overflod av muligheter gjennom oppveksten til ? finne ut hvem de er og hva de kan sammenlignet med barn fra lavinntektshjem.?
Det viser forskning fra CREATE Senter for likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo.
Barn fra fattige familier har mange f?rre slike opplevelser, om noen. Dette skaper et enormt mulighetsgap. Hva kan vi gj?re?
– Vi m? sikre at barn har tilgang til varierte og gode opplevelser p? mange arenaer gjennom oppveksten, og vi b?r gj?re det systematisk og helhetlig, sier professor Henrik Daae Zachrisson.
Han og CREATE-kollegaer har lagd en r?ff oversikt over de viktigste tolv omr?dene der barn f?r mulighet til ? utvikle seg.?
Eksempler: ? v?re tilknyttet en idrettsklubb etter skoletid, ? ha en l?rer som er dyktig og som ser deg, ? g? i en barnehage med vedvarende h?y kvalitet over tid, ? v?re i et hjemmemilj? som er preget av ro og orden, ? bo i et nabolag med mye ressurser.
Mer enn bare rektor
P? Vahl n?rmilj?skole m?ter vi rektor Janne Thon Rehn. Ute i skoleg?rden hjelper hun bibliotekaren med ? roe ned en gruppe elever som er p? vei inn fra klasserommet.
– Vi er ikke isolerte mennesker. Vi er hele mennesker som preges av alle v?re erfaringer, sier rektoren.
P? Gr?nland i Bydel gamle Oslo er det mange barn med behov for mer tilrettelegging for mestringsopplevelser enn det skolen gir p? dagtid. Foreldrene har ogs? behov for mer veiledning enn foreldre fra mindre levek?rsutsatte bydeler.
Rehns metode er ? gj?re skolen til noe mer enn en klassisk ni til to-skole som bare driver med undervisning av fag.
– Det barn opplever utenfor skolen, i familien, i n?rmilj?et og p? fritidsaktiviteter er kjempeviktig. ? erfare mestring og fellesskap, bygge identitet, det gj?r vi p? mange arenaer, sier Rehn.
Hvor vi samler erfaringene v?re, teller ogs?.
– Det er forskjell p? ? slutte p? skolen halv to og dernest v?re hjemme i en leilighet eller ute p? gatene til du legger deg og ? ha det g?y p? kor?vinga eller boksinga. Vi trenger at noen forventer noe av oss og savner oss om vi ikke m?ter opp. Fritidsaktiviteter gir hverdagen mer innhold og f?lelsen av ? v?re med i flere felleskap, sier Rehn.
Bare en av ti gjorde noe p? fritiden
Da hun startet som rektor for seks ?r siden, s? hun fort at elevene trengte en ekstra dytt for ? komme i gang med fritidsaktiviteter. I en sp?rreunders?kelse h?sten 2021 oppgav bare 14 prosent av elevene ved Vahl skole at drev med en organisert fritidsaktivitet.
– Det er lavt, sier Rehn.
Hun s?kte Omr?desatsingene i Oslo om midler til ? bli en n?rmilj?skole. B?de en og to s?knader gikk gjennom og n? har prosjektet holdt p? i snart fem ?r.
I praksis betyr det at skolen har f?tt et n?rmilj?team: en skole-hjem-koordinator som snakker somali, arabisk, engelsk og norsk og en prosjektleder i fulle stillinger.?
Oppgavene deres er blant annet ? kartlegge elevenes og familienes ?nsker og behov, for s? ? kople dem med riktige fritidsaktiviteter og hjelpere i n?romr?det. Kort sagt: Bygge stillas rundt elevene utenfor skoletida.
– Ta det ? kj?pe seg fotballsko. ? sikre at ungen din kommer seg p? fotballtreningen og faktisk har utstyret som trengs for ? delta. En selvf?lge for mange, men ikke for alle, sier Rehn.
I dag er Vahl skole tilgjengelig for hele n?rmilj?et. Inspirasjonen til n?rmilj?skolen er hentet fra en community-skole-filosofi Rehn leste da hun tok master i skoleledelse.?
Fra familier?dgivning til rullesk?ytedisco
S? hva gj?r de i praksis?
Ett tilbud er en flora av fritidsaktiviteter som n?rmilj?temaet arbeider aktivt med ? rekruttere elevene til: fotball, kor, turgruppe, rullesk?ytedisco, innebandy, sjakk, gaming, badminton, ulike kunstkurs og ?pent bibliotek.
Andre tilbud er lokal foreldreveiledning, temakvelder for foreldrene – med mat og barnepass, 澳门葡京手机版app下载 med familier?dgivningstjenesten Oslohjelpa, en pilot p? ?Vahl Fritid? som tilbud for 5. til 7. klassinger i 澳门葡京手机版app下载 med sammen med T?yen Sportsklubb og en solsikkegruppe for skolestarterne ? s?rge for en god overgang fra barnehage til skole.
– Gode menneskem?ter er utrolig viktig for barns utvikling. De gir mestring og f?lelsen av ? v?re verdt noe, sosial kompetanse og spr?kferdigheter. Slike erfaringer gir deg s? utrolig mye hvis du opplever dem p? ulike omr?der i livet, sier rektor.
Ikke pengene, men livsmulighetene
Og nettopp det er hovedfunnet til nevnte CREATE-studie: Det er ikke pengene, men livsmulighetene barn f?r gjennom oppveksten som forklarer forskjeller i b?de utdanning og inntekt senere i livet.
Hvordan fant forskerne ut dette?
I stedet for ? fokusere p? enkeltomr?der i barnas mulighetsrom i avgrensede utviklingsperioder, slik utdanningsforskere som Zachrisson har gjort i alle ?r, kartla forskerne barnas mulighetsrom p? tvers av arenaer, gjennom hele oppveksten.?
Forskere har tidligere studert hvordan risiko hoper seg opp over tid. De har vist at summen av risiko, som for eksempel fattigdom, vold i familien og foreldre som har psykiske lidelser, har st?rre negativ betydning for barns utvikling enn de enkelte risikoene isolert.?
CREATE-teamet snudde p? flisa:
– Vi bestemte oss for ? se p? barns muligheter i stedet, sier Zachrisson.
Forskerne brukte data som i detalj har kartlagt oppveksten til 1300 amerikanere f?dt tidlig p? 90-tallet gjennom livet.?
I disse dataene finnes detaljerte m?l p? barnehagekvalitet, klasseromskvalitet, nabolagskvalitet, hjemmemilj?, fritidsaktiviteter og om familien bevegde seg ut av fattigdom, for ? nevne noen.
– Vi lagde en sum av livsmulighetene barna fikk fra f?dsel til videreg?ende og unders?kte hvordan dette p?virket livskvaliteten deres senere, forteller Zachrisson.
Konklusjonen: Halvparten av barna som er f?dt inn i en familie med lav inntekt, opplevde null muligheter innen disse arenaene i l?pet av hele livet frem til de ble voksne.
– Litt f?rre hadde én, noen hardde to og de aller f?rreste hadde mer enn tre, sier Zachrisson.
Barn fra middelklassefamilier opplevde typisk tre til seks livsmuligheter. Og de som hadde vokst opp i ?vre middelklassefamilier, opplevde typisk mellom syv og ti.
– Dypt ulike muligheter
– Mulighetene barn med forskjellige utgangspunkt har til ? l?re, oppleve trygghet og tilh?righet og til ? utvikle seg, er med andre ord dypt ulike, sier forskeren.
Samtidig vet vi dette: Barn som opplever mestring og tilh?righet i oppveksten bygger et selvbilde om ? v?re en som kan f? til ting i verden, og som g?r ut i verden og gj?r det.
– Vi fant at fattige barn som hadde slike erfaringer, ogs? hadde mye st?rre sjanse til ? komme seg inn p? universitetet og fullf?re en universitetsgrad, og de hadde h?yere l?nn som unge voksne, sier Zachrisson.
– Disse barnas utvikling er drevet av pakken av muligheter de f?r gjennom barndom og oppvekst, understreker CREATE-forskeren.
I tillegg: N?r forskerne tok h?yde for barnas muligheter gjennom oppveksten, hadde ikke lenger foreldrenes inntekt noen betydning for utdanningslengde og inntekt.?
Det var med andre ord mulighetene barna hadde gjennom oppveksten, ikke familieinntekten, som forklarte at noen tok h?yere utdannelse og hadde bedre l?nn.?
Vahl n?rmilj?skole gir alts? elevene sine muligheter til senere livsmestring som de ellers ikke hadde hatt.?
Og innsatsen fungerer: H?sten 2024 hadde andelen Vahl-elever som oppgav at de holdt p? med en organisert fritidsaktivitet ?kt fra 14 til hele 72 prosent.?
– Vi m? gj?re som Vahl skole; sikre at alle barn, uavhengig av familiebakgrunn, f?r muligheter som hjelper dem med ? finne nisjene sine. Ikke som enkelttiltak, men som helhetlige pakker og over tid, sier Zachrisson.
Relaterte saker
Bli kjent med CREATE Senter for likhet i utdanning
Why kindergartens matter for children growing up in poor families